Styrtregn vil bli stadig merutfordrende på Østlandet i årene som kommer, ifølge DSB. Bildet er fra Kværnerbyen i Oslo, hvor det ble oversvømmelse etter at en kulvert gikk tett i fjor.
Styrtregn vil bli stadig merutfordrende på Østlandet i årene som kommer, ifølge DSB. Bildet er fra Kværnerbyen i Oslo, hvor det ble oversvømmelse etter at en kulvert gikk tett i fjor. (Bilde: Vidar Ruud/NTB scanpix)

DSBs krisescenario

DSB advarer: - Styrtregn vil ta liv

Nytt krisescenario.

110 millimeter nedbør på to timer i Drammen vil resultere i flom, oversvømmelser, skred, strømbrudd og store trafikkproblemer, ifølge krisescenarioet «Regnflom i by» som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har levert til Justis- og beredskapsdepartementet.

I scenarioet vil skred, lynnedslag og trafikkulykker føre til at seks personer mister livet og 55 blir skadet. Det vil koste over 500 millioner kroner å reparere skadde bygninger, veier og annen infrastruktur.

Mer ekstremregn

Kysten langs Oslofjorden er spesielt utsatt for styrtregn, og ifølge rapporten er det tilnærmet 100 prosent sannsynlig at et slik styrtregnvær vil skje i en av de 20 byene rundt Oslofjorden og Skagerrak i løpet av de neste 50 årene. For Drammen og hver enkelt av disse byene er sannsynligheten for slik regnvær i denne perioden ifølge DSB 50 prosent. 

Ifølge direktoratet vil beredskapen ikke være tilstrekkelig til å forhindre menneskelige og materielle skader ved en så stor hendelse, skriver NTB.

Fra 1900 fram til i dag har nedbøren økt over hele landet, og den kraftigste økningen har vært etter 1980. De mest kraftfulle bygene har økt både i intensitet og hyppighet, og direktoratet tar høyde for en 40 prosent økning i ekstremnedbøren fram mot 2050.

Les også: I oktober kom nyheten om at atomreaktoren måtte stenge. Så strømmet oppdragene inn

Regnrekorder på Østlandet

Det er intens nedbør i løpet av 10 minutter til noen få timer som forårsaker de fleste flomskadene i bebygde strøk, ifølge DSB.

En viktig grunn er at by bymiljøer med tette, asfalterte og bebygde flater og stort press på vann- og avløpssystemet, har mindre evne til å absorbere overvann enn ubebygde områder.

I Drammen er for eksempel alle de rundt 50 bekkene som går ned åssidene lagt i rør under bebyggelsen, og disse har begrenset kapasitet til å ta imot plutselige store nedbørmengder.

Alle nedbørsrekordene for opptil tre timer har kommet på Østlandet i juli og august (bortsett fra én i Molde), mens rekordene fra 12 timer og oppover har kommet på Vestlandet i november til februar.

Under ekstremværet Frida i 2012 ble det målt over 114 mm nedbør i løpet av to timer i Mjøndalen utenfor Drammen. Det kan imidlertid komme mer. I København falt det 135 mm nedbør i løpet av 2,5 time i 2011, og dette kan også skje langs Oslofjorden, ifølge DSB.

Les også: Frykter sovende solskatt skal gjøre solcelleanlegg ulønnsomme

Kommunene ikke beredt

I en undersøkelse gjennomført i forbindelse med den offentlige utredningen om overvann i byer i 2015 svarte 57 prosent av norske kommuner at kapasiteten i overvannssystemet ikke er tilstrekkelig for å håndtere fremtidens nedbør.

Hele 40 prosent av kommunene mente at overvannsutfordringene utgjør en stor velferds- og kostnadstrussel.

Det ble samtidig anslått at de totale skadekostnadene i løpet av de neste 40 årene kan bli i størrelsesorden 45−100 milliarder kroner dersom det ikke iverksettes tiltak.

- Det er viktig med kompenserende tiltak. Klimaendringene vil få konsekvenser for oss alle. Styrtregn og flom vil bli vanligere og mer omfattende enn tidligere, sier direktør Cecilie Daae i DSB i en pressemelding.

Les også: Her får vindmøllene penger for å skru seg av

Foreslår tiltak

I rapporten listes det opp en rekke tiltak som kan gjøres for å redusere skadeomfanget.

  •  Mer presis varsling av ekstremvær (tid og sted)
  • Ved ekstremt styrtregn må myndighetene hurtig informere innbyggerne om hvordan de tar vare på egen sikkerhet, helse og eiendom
  • Øke lensekapasiteten i brannvesenet og sivilforsvarsdistriktene.
  • Gjenåpne bekker som er lagt i rør
  • Bygge flomveier som samler og leder vannet bort
  • Etablere grøntområder som drenerer vann og kan oversvømmes, som for eksempel lekeplasser og fotballbaner
  • Bygge grønne tak og vegger på bygninger
  • Oppgradere eldre veier til å tåle større nedbørmengder, blant annet gjennom å øke kapasiteten for avrenning og vanngjennomstrømming (stikkrenner).
  • Gi informasjon til trafikantene om hvordan de bør forholde seg til kjøring i styrtregn og oversvømte veier og tunneler

Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen sier i pressemeldingen at analysen fra DSB gir et godt grunnlag for det videre beredskapsarbeidet for ekstremnedbør.

- Vi må erkjenne risikobildet for å kunne sørge for en god beredskap. I løpet av de senere år har det vært en rekke situasjoner hvor kraftig nedbør har medført store skader i Norge. Vi må være forberedt, sier han i pressemeldingen.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)