Styreleder i Funkisgården borettslag på Torshov i Oslo, John Ravlo, vil ikke bygge solkraftverk på taket før myndighetene kan slå klart fast at de slipper å betale elavgift og elsertifikatavgift. (Bilde: Øyvind Lie)

Skatt på solcelle-panel

Frykter sovende, norsk solskatt skal gjøre norske solcelle-anlegg ulønnsomme

Stopper storstilt utbygging.

Usikkerhet rundt skattereglene for solceller stopper bygging av det som kunne blitt Oslos største borettslag-solkraftverk.

Hele 250 kW solceller hadde Funkisgården borettslag på Torshov planer om å bygge på cirka 2500 kvadratmeter disponibelt takareal. Det hele skulle koste rundt 3 millioner kroner og produsere om lag 250.000 kilowattimer i året.

Ifølge regler Stortinget har vedtatt, skal eiere av slike solkraftverk egentlig betalt elavgift for strømmen de selv produserer og bruker. Dette regelverket praktiseres ikke, for solskatten kreves ikke inn. 

Funkisgården borettslag tør imidlertid ikke satse på at myndighetene skal fortsette å overse reglene de selv har vedtatt.

– Usikkerheten nå er for stor til at vi kan bygge. Selv når vi slipper å betale elavgift og elsertifikater, er fortjenesten og besparelsen marginal. Det hele nedbetales da på ti år, uten avkastning på kapitalen. Da er vi akkurat i grenseland, og det kan la seg gjøre, sier borettslagets styreleder John Ravlo.

Årsaken til at Ravlo frykter at de plutselig kan pålegges å kjøpe elsertifikater for strømmen de selv produserer og bruker, er at reglene for hvem som er elsertifikatpliktige baserer seg på reglene for hvem som må betale elavgift.

Dersom borettslaget må betale begge avgiftene, reduseres inntektene fra 1,05 kroner/kWh til 0,80 kroner/kWh. Det vil igjen øke nedbetalingstiden på solcelleanlegget til over 15 år, ifølge Ravlos beregninger.

– Da blir risikoen for stor, sier Ravlo, som daglig jobber som direktør i selskapet Ecohz, som hjelper kunder å kjøpe og selge fornybar kraft.

Har ikke generator

Stortinget har vedtatt fritak for elavgift og elsertifikatplikt for kraft fra mikrokraftverk som leverer direkte til sluttbrukeren. Dette gjelder imidlertid kun for kraftverk produsert i et aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kilovoltampere (og som dermed i praksis produserer ca. 100 kilowatt).

Funkisgården borettslag på Torshov i Oslo skulle gjerne dekket taket med solceller, men det blir for risikabelt når de risikerer å måtte betale elavgift og elsertifikatavgift på solstrømmen.
Funkisgården borettslag på Torshov i Oslo skulle gjerne dekket taket med solceller, men det blir for risikabelt når de risikerer å måtte betale elavgift og elsertifikatavgift på solstrømmen. Foto: Øyvind Lie

Problemet for solkraftutbyggerne er at solcellekraftverk ikke har generator. Derfor vil avgiftsfritaket slik det er vedtatt, ikke gjelde solcellekraft.

Dette har Ravlo sjekket med både Toll- og avgiftsdirektoratet og Finansdepartementet. Siden forbruksavgiften kom før solcellene, er tror Ravlo at forskjellsbehandlingen skyldes at ingen forutså kraftproduksjon uten generator, og at teksten har hengt med fra år til år uten å bli endret.

Frykter større anlegg øker sjansen for solskatt

Ravlos teori er at veldig mange små solkraftverk har gjort at beløpene har vært for små og kostnaden for stor til at skattemyndighetene har ønsket å kreve inn avgiften. Dette frykter han nå kan være i ferd med å endre seg.

– Solcelleanleggene blir større og større. Asko-anlegget i Lillesand, med en årsproduksjon på over 700.000 kWh per år, ville gitt elavgift på 115.000 kroner per år. Plutselig kan Skattedirektoratet finne ut at det her er snakk om så mye penger at de må følge vedtaket i Stortinget. Da blir regningen høy for oss, sier Ravlo.

Han mener regelverket bør endres allerede i budsjettet for 2017, som Stortinget skal vedta før jul.

– Eierne av solkraftverk skal ikke måtte basere deler av lønnsomheten sin på at skattemyndighetene, ut fra sedvane, ikke krever inn en avgift som er vedtatt av Stortinget - og at NVE ikke følger opp elsertifikatplikten. Dette kan undergrave tilliten til regelverket, sier han.

Vil ha fritak inn i regelverket

For å gjøre det trygt å investere i solcellepanel på taket bør avgiftsfritaket inn i regelverket, mener Ravlo.

Helt konkret foreslår han at Stortinget vedtar at avgiftsfritaket også skal gjelde for solkraftverk «som ikke har vekselretter/spenningsomformer større enn 100 kVA og leverer direkte til sluttbruker».

Styrelederen sier han i flere år har forsøkt å få Stortingets energi- og miljøkomité til å ta tak i saken, men uten hell.

- All kraft avgiftspliktig

Da borettslaget nylig spurte Skatteetaten om saken, henviste etaten til en avgjørelse fra Toll- og avgiftsdirektoratet i 2013. I avgjørelsen, som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i, slår direktoratet fast at det ikke er gitt noe formelt fritak for kraft som er produsert i solcelleanlegg, og at i utgangspunktet er all slik kraft avgiftspliktig.

Direktoratet påpeker videre at det aldri har blitt krevd inn avgift for solcellekraft som har blitt brukt av produsenten selv, og at det har dermed utviklet seg til et «ulovfestet fritak» for slik kraft til egen bruk.

Skatteetaten understreker imidlertid at «det er regelverket som må legges til grunn og at man ikke kan basere seg på en ulovfestet rutine».

Vil unngå byråkrati

Det er summen av en rekke forhold som gjør at elavgiften på egenprodusert solkraft ikke kreves inn, opplyser kommunikasjonsrådgiver Ernst Larsen i Skattedirektoratet: Blant annet for å skape minst mulig byråkrati for de som produserer strøm selv, at det er vanskelig å beregne kraftproduksjonen når man produserer strøm til eget forbruk, og at små generatorer er fritatt.

– Denne praksisen har utviklet seg over tid. Begrunnelsen er knyttet til at omfanget av solcelleproduksjon har vært begrenset og i mindre skala til eget forbruk. Regelverket er ikke tilpasset dette, skriver Larsen i en epost til Teknisk Ukeblad. 

Det kunne blant annet ha medført at privatpersoner som eier små solcelleanlegg til eget bruk måtte søke om å registreres som særavgiftspliktige produsenter og sende kvartalsvise oppgaver over produksjonen.

Larsen viser videre til at både Sverige og Danmark har fritak for elavgift for kraftproduksjon til eget forbruk.

Som Teknisk Ukeblad nylig skrev, får alle svenske solkraftprodusenter med anlegg under 255 kW fritak for avgifter på strømmen de produserer og bruker selv. Svenske myndigheter fjernet nylig noen begrensninger ved denne regelen, for at kommuner og selskaper skulle kunne eie mer enn ett solkraftanlegg hver uten å måtte betale avgiftene.

I tillegg har svenske myndighetene kunngjort at de ville jobbe opp mot EU for å kunne fjerne avgiftene på egenkonsumert solkraft fullstendig.

Frykter elsertifikatplikt 

Om norske skattemyndigheter plutselig begynner å kreve inn elavgift fra solkraftproduksjon til eget forbruk, frykter Ravlo konsekvensen blir at de også blir pålagt å kjøpe elsertifikater.  

Det er riktignok NVE som bestemmer hvem som plikter å kjøpe elsertifikater. Men reglene for hvilke anlegg som er elsertifikatpliktige baserer seg på hvilke anlegg som må betale elavgift, bekrefter seksjonssjef Mari Hegg Gundersen overfor Teknisk Ukeblad.

Hegg Gundersen understreker imidlertid at om skattemyndighetene hadde begynt å inndrive elavgift fra solkraftprodusentene, ville ikke det automatisk gjort at NVE hadde pålagt disse kraftprodusentene å kjøpe elsertifikater. Da ville NVE nemlig gjort en egen vurdering av om solkraftprodusentene burde fritas.  

– Har du forståelse for at de som planlegger solkraftverk, blir usikre av dette?

– Ja, men jeg jeg følger meg ganske trygg på at man kommer til å videreføre den praksisen som er nå, og at om det blir endringer, vil det komme i forbindelse med behandling av et statsbudsjett. Fritaket er jo gjerne noe som er til behandling hvert år, sier seksjonssjefen.

Elvestuen vil rydde opp

Leder av Stortingets energi- og miljøkomité, Ola Elvestuen (V), sier det ikke har vært meningen å kreve inn elavgift for solkraft til eget bruk.

– Det er ingen grunn til at man skal betale elavgift for produksjon til eget forbruk, og det er bra at avgiften ikke kreves inn. Vi skal legge til rette for at flere skal ha solkraft på bygg. Dette er enda et eksempel på at djevelen ligger i detaljene. Er dette en opprydding Stortinget er nødt til å involvere seg i, må vi ganske enkelt gjøre det, sier han til Teknisk Ukeblad.

– Vil dere gjøre noe med det i behandlingen av neste års statsbudsjett?

– Det ligger helt sikkert ingen intensjon fra Stortinget om at solkraften skal betale denne avgiften. Spørsmålet er om det er behov for å gjøre en endring, eller om dette kan gjøres innenfor vedtakene man allerede har. Et budsjett inneholder veldig mange elementer. Dette ser jeg mer på som en opprydding, sier Elvestuen.

- I budsjettsituasjonen vi er inne i, er det nok helt andre temaer som har større betydning. Siden avgiften ikke kreves inn, er det vel ingen hast, da kan det være en sak for revidert budsjett eller for en kunngjøring fra departementet. Vi må først få klarhet i situasjonen, mener Elvestuen.

Få med deg «Nordic EV Summit 2017» den 7. februar 2017.

Kommentarer (26)

Kommentarer (26)