Byggingen av Ørskog-Sogndal-linjen (bildet) tok lengre tid enn antatt, men linjen settes i drift i desember. Den skal imidlertid overføre langt mindre strøm enn det kraftprodusentene ønsker. (Bilde: Statnett)

Statnetts kraftlinje mellom Ørskog og Sogndal

Kraftlinje til 5,5 milliarder: - Som å bygge firefeltsvei og bare åpne det ene feltet

BKK er forundret over Statnetts valg.

Statnetts nye kraftlinje mellom Midt-Norge og Vestlandet (Ørskog-Sogndal) vil kun utnytte en brøkdel av sin maksimale overføringskapasitet.

Linjen har ifølge Statnett en maksimal overføringskapasitet, såkalt termisk kapasitet, på om lag 2000 MW. Det er like mye som to typiske atomreaktorer produserer.

Men når den settes i drift, etter planen 6. desember, vil Statnett kun tillate at overføringskapasiteten mellom de to landsdelene øker med 300 MW, fra 200 MW til 500 MW.

Linjen har ifølge Statnett kostet 5,5 milliarder kroner å bygge.

Kraftprodusentene taper

Det er kraftprodusentene på Vestlandet som taper mest på den lave overføringskapasiteten som Statnett har fastsatt, den såkalte handelskapasiteten. Når de har mye regn og overskudd i vannmagasinene sine, og kraften ikke kan eksporteres ut, blir kraftprisene der nemlig lavere enn de ville vært om mer kraft kunne blitt overført ut av regionen.

Den nye kraftlinjen mellom Ørskog og Sogndal.
Den nye kraftlinjen mellom Ørskog og Sogndal. Foto: Statnett

Norge er oppdelt i fem prisområder, på grunn av manglende overføringskapasitet i nettet (se kart). 

Det var bransjemediet Montel som først omtalte saken.

Divisjonssjef for produksjon og marked i BKK, Erik Spildo, sier han er forundret over at overføringskapasiteten mellom Midt-Norge og Vestlandet settes så lavt når Ørskog-Sogndal-linjen kommer i drift.

– Når Statnett bygger firefelts veg, som på Ørskog-Sogndal, og kun åpner det ene feltet, bør de ha insentiver til å se om de i det minste kan åpne to felt. Men det har de ikke. Vi tror Statnett kunne satt høyere kapasitet med relativt enkle grep i nettet, sier han til Teknisk Ukeblad.

– Betydelige samfunnsøkonomiske tap

En rapport Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har bestilt fra Oslo Economics, konkluder også med at myndighetene ikke gir Statnett insentiver til å overføre så mye kraft mellom områdene som mulig.

Norge er inndelt i fem prisområder på grunn av flaskehalsene i nettet. Statnett bestemmer hvor mye kraft som kan overføres mellom områdene.
Norge er inndelt i fem prisområder på grunn av flaskehalsene i nettet. Statnett bestemmer hvor mye kraft som kan overføres mellom områdene. Foto: Statnett

Når det overføres lite kraft og systemet ikke presses, blir det nemlig enklere og billigere for Statnett å drifte kraftsystemet. Da slipper Statnett å gripe inn i siste liten og betale dyrt for at aktørene på kraftmarkedet skal kaste seg rundt og sikre at balansen i systemet. Isteden oppfordrer regelverket ifølge rapporten Statnett til å være tilbakeholden og forsiktig når de bestemmer hvor mye kraft som kan overføres.

Dermed sitter kraftprodusentene igjen med kostnaden, i form av tapte inntekter som følge av lavere kraftpriser.

Den reduserte krafthandelen som dette fører med seg, vil ifølge rapporten svekke effektiviteten i kraftsystemet.

«Dersom kapasiteten systematisk settes lavere enn det som er optimalt, kan det derfor over tid oppstå betydelige samfunnsøkonomiske tap», heter det i rapporten.

Ohms lov

Spildo er enig i rapportens konklusjoner.

– Statnett bør prioritere flyt av kraft fra produksjon til kundene høyere. Hvis ikke får vi et mindre effektivt marked, med større prisforskjeller mellom områdene enn det som er nødvendig. Da får man ikke ut hele verdiskapingspotensialet som ligger i de fornybare ressursene, og verdien av vannkraften vår går ned, sier han.

Statnetts direktør for systemdrift og markedsoperasjoner, Tom Tellefsen, forsvarer imidlertid kapasitetsgrensen som er satt, og sier at det ved normaldrift vil være fysisk umulig å bruke hele linjens termiske kapasitet.

– Ohms lov sier at kraften følger letteste vei. Den elektriske motstanden over Ørskog-Sogndal er så høy at vi ikke forventer at det ved normaldrift vil overføres mer enn 500 MW, sier han.

Systemvern

Spildo i BKK kan ikke si akkurat hvilke grep han mener Statnett bør ta for å øke overføringskapasiteten på Ørskog-Sogndal-linjen, siden Statnett ikke opplyser om hvor de kritiske komponentene ligger som setter begrensningene. Dette er nemlig taushetsbelagt siden det er snakk om sårbar infrastruktur.

En mulighet kunne ifølge Spildo være å sette inn såkalt systemvern, som automatisk kan koble fra enheter i kraftsystemet for å hindre omfattende strømbrudd.

ØRSKOG-SOGNDAL-LINJEN

  • 297 km 420 kV-ledning med totalt ca. 800 master.
  • Seks nye transformatorstasjoner (Sogndal, Høyanger, Moskog, Ålfoten, Ørsta og Sykkylven). Utvidelse av eksisterende transformatorstasjon i Ørskog.
  • Sanering av Fardal transformatorstasjon i Sogndal og fjerning av ca. 170 km eksisterende stålmastledninger.
  • Berører 15 kommuner: Ørskog, Sykkylven, Ørsta, Volda, Eid, Bremanger, Flora, Naustdal, Førde, Jølster, Gaular, Høyanger, Balestrand, Leikanger og Sogndal.
  • Pris: 5,5 milliarder kroner

Kilde: Statnett

Tellefsen svarer med å påpeke at det allerede er etablert systemvern på Ørskog-Fardal.

– Ytterligere bruk av systemvern vil ikke øke overføringskapasiteten her, sier Tellefsen.

Spildo foreslår også å ruste opp de kritiske komponentene i kraftsystemet som setter begrensingene. Men ifølge Tellefsen finnes det ikke begrensende enkeltkomponenter som reduserer overføringskapasiteten. 

– Normal kraftfylt i det sammenkoblede nordiske systemet er fra nord mot sør. I et slikt sammenkoblet system er det Ohms lov som gir kraftflyt og ikke enkeltkomponenter, sier han.

Forsyningssikkerhet

Dynamiske grenser for kapasitetsfastsettelse ut fra den aktuelle situasjonen i nettet, er også et tiltak Spildo foreslår for å øke overføringskapasiteten.

I de periodene hvor det ikke er plass i nettet til den høye kapasiteten som er fastsatt, mener han Statnett kan bruke såkalt spesialregulering. Det innebærer at Statnett betaler kraftprodusentene for kraft som i realiteten ikke overføres kraft ut av området og til kundene.

Det er ikke Statnett interessert i.

– Omfattende bruk av spesialregulering er ikke ønskelig av hensyn til forsyningssikkerhet og med hensyn til å sikre riktige prissignaler til alle markedsaktører, sier Tellefsen.

Han mener hensynet til forsyningssikkerheten gjør at kapasiteten ikke kan settes høyere enn det som er fysisk mulig.

– Dette vil gi en uhåndterlig styring av kraftsystemet og betydelig redusert forsyningssikkerhet, sier Tellefsen.

Mindre ville blitt for lite 

Et annet spørsmål er hvorfor Statnett bygget linje med kapasitet på 2000 MW, når den ikke kan brukes. Statnett svarer at om de hadde nedskalert linjen ett hakk, til 132 kV, ville den fått for lite kapasitet. Linjen ville nemlig normalt ikke kunne overføre mer enn 200 MW.

Det var nemlig en stor flaskehals i Sogn og Fjordane før linjen ble bygget, som stoppet muligheten for å koble til ny kraftproduksjon i området. Behovet for overføringskapasitet til å bøte på dette var ifølge Tellefsen større enn det som var mulig å overføre på en 132 kV-linje.

Dessuten øker overføringstapene betydelig når man overfører stor effekt på en 132 kV-linje framfor en 420 kV-linje, understreker han.

Uaktuelt med 300 kV

Å bygge på 300 kV var heller ikke noe alternativ. 420 kV og 132 kV er nemlig nå standardspenningen i Norge, og Statnett vil oppgradere de fleste av dagens 300 kV-anlegg til 420 kV. Frem til Ørskog var det dessuten allerede bygget en 420-kV linje fra Viklandet

Det er ifølge Tellefsen mange ulemper med ekstra spenningsnivåer. Man må transformere mellom nivåene, og man går glipp av fordeler med standardisering.

– Man kunne isolert sett ha bygget en tynnere og noe billigere linje på 300 kV, men samlet sett ville man ikke nødvendigvis spart mye penger, sier Tellefsen.

Det samfunnsøkonomiske regnestykket for Ørskog-Sogndal er ifølge Tellefsen klart positivt. I tillegg til at småkraft kan kobles på nettet, trygger linjen forsyningssikkerheten i Midt-Norge.

Flytbasert markedskobling

– Tror du det noen gang vil bli behov for å bruke hele linjens kapasitet?

– Dersom det blir økt tilknytning av ny produksjon, vil utnyttelsen av den termiske kapasiteten øke. Men jeg tror ikke handelskapasiteten vil komme opp til termisk kapasitet. Det er imidlertid mange steder i kraftnettet at den termiske kapasiteten ikke utnyttes fullt ut.

– Hvorfor?

– En grunn er at nettet driftes etter N-1-prinsippet, slik at hvis en trafo eller linje faller ut, så skal resten av systemet klare å håndtere den økte lasten uten at det blir strømbrudd. Da kan linjer over korte perioder overføre betydelig mer enn de vanligvis gjør, sier Tellefsen.

Norge og resten av det nordiske kraftmarkedet vurderer nå å innføre såkalt flytbasert markedskobling. Det innebærer at markedsalgoritmen i større grad enn i dag tar hensyn til fysikken i kraftnettet. Da vil nettet ifølge Tellefsen utnyttes litt bedre.

Planen er at dette skal innføres i 2019, men ennå er ingenting avgjort.

Grønt kappløp: Dette er de reneste og skitneste solcellene

Vanskelig kommunikasjon

Tellefsen avviser at den maksimale overføringskapasiteten fastsettes på måte ufornuftig måte.

– Det ligger i Statnetts rutiner og i forskrifter at vi skal opptre samfunnsøkonomisk og gi så høy handelskapasitet som mulig, men samtidig sørge for at forsyningssikkerheten er god nok. Jeg mener vi ikke legger inn unødvendige sikkerhetsmarginer i beregningene vi gjør, sier Tellefsen.

Han avslutter med et hjertesukk.

– Det er utfordrende å kommunisere hvordan handelskapasiteten beregnes. Statnett vil prioritere å forbedre denne informasjonen, sier Tellefsen.

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)