Daglig leder Roy Frivoll i Nydalen Energi, her ved vanninntaket til det nye energianlegget, har aldri sett noen negative effekter av varmedumpingen i Akerselva. (Foto: Øyvind Lie)

AVANTOR

Teknologien var et internasjonalt forbilde. Nå kan ørret i Akerselva gjøre den til et tapssluk

– Rett og slett tøvete, mener selskapet selv.

Den gamle industribebyggelsen i Nydalen nord i Oslo er de siste tiårene blitt erstattet med moderne bygningsmasse, hvor institusjoner som BI, Statnett og Politiets sikkerhetstjeneste og har flyttet inn.

Da nye Nydalen ble bygget, valgte utbyggeren Avantor å bruke jordvarme, varmepumper og fjernkjøling med geobrønner og varmeutveksling mot Akerselva.

Dette ble sett på som banebrytende teknologi, ble trukket fram som et forbilde også internasjonalt, og fikk støtte fra Enova.

Frykter fiskedød

Nå kan imidlertid strengere miljøkrav til utslipp av varmt vann i Akerselva, for å unngå å drepe ørret og laks, gjøre prosjektet til et tapssluk for Avantor.

Problemet startet etter at Avantor og deres heleide datterselskap Nydalen Energi i 2011 søkte om å få utvide energianlegget.

Da skulle det blant annet bygges et nytt kjøleanlegg på 13,5 MW, også det med varmeutveksling mot Akerselva.

Strenge byggeforskrifter og mange datahaller har nemlig gjort at det nå brukes nesten like mye energi til kjøling som til oppvarming i Nydalen.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) godkjente søknaden, og ga tillatelse til å øke temperaturen i elva med inntil 0,7 grader. Det ble ikke gitt noen øvre grense for hvor varm elva kunne bli.

Fikk øvre grense

Dermed satte Nydalen Energi i gang med å bygge anlegget, som sto ferdig i april 2014.

Men i mellomtiden, i 2013, vedtok NVE krav om at Akerselva ikke kan brukes til kjøling når elva er varmere enn 22 grader, av hensyn til laksen og ørreten i elva.

NYDALEN ENERGIS ANLEGG

  • Har to energisentraler. Total installert effekt i fjernvarmeanlegget: ca. 29 MW.
  • Total installert effekt i fjernkjølingsanlegg: 13,5MW
  • Uttak av vann fra Akerselva: 535 liter per sekund.
  • Total energileveranse (varme): ca. 30 GWh per år.
  • 50 prosent av energien som brukes til varming og kjøling av byggene i Nydalen, produseres lokalt av Nydalen Energi.

  • Fornybarhetsgraden er 75 %, eller 95 % om produksjonsstrømmen til varmepumpene regnes med som fornybart.  

KIlde: NVE og Nydalen Energi

Om ørret over lengre tid utsettes for temperatur på 24,7 grader eller mer, regnes det nemlig som dødelig.

Laksen tåler mer, mellom 27 og 28 grader. Høy temperatur gjør også at disse fiskeslagene vokser saktere.

I 2014 ble det målt vanntemperaturer på opp mot 25,5 grader i Akerselva ved Nydalen.

Om temperaturen i tillegg økes med to grader som følge av varmedumping, ville temperaturen kunne nå 27,5 grader.

NVE skrev i sin begrunnelse at de har lagt til grunn et føre-var-prinsipp, siden det er lite dokumentasjon på hvordan høy temperatur kan ta livet av fisk.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i en egen avgjørelse, i juli i år, stilt samme krav.

– Tøvete

Daglig leder Roy Frivoll i Nydalen Energi ble svært overasket over vedtaket fra NVE.

– Dette synes vi rett og slett er tøvete. Elven blir helt naturlig 25 grader enkelte dager, på somre med tropenetter. Og så skal ikke vi kunne kjøle når det er over 22 grader, sier han til Teknisk Ukeblad.

Vedtaket gjelder ikke bare for den nye sentralen, men for hele konsesjonen.

– Det vi har fått lov til å levere i 10-15 år i den første sentralen, får vi dermed plutselig ikke lov til lenger, sier Frivoll.

Daglig leder Roy Frivoll i Nydalen Energi håper myndighetene vil snu og tillate energiutveksling med Akerselva fra den nye energisentralen (i bakgrunnen) også på de varmeste dagene om sommeren.
Daglig leder Roy Frivoll i Nydalen Energi håper myndighetene vil snu og tillate energiutveksling med Akerselva fra den nye energisentralen (i bakgrunnen) også på de varmeste dagene om sommeren. Foto: Øyvind Lie

– Men vil ikke varmedumpingen påvirke bestanden av ørret?

– Akkurat ved det punktet hvor utslippet skjer. Men det er ikke påvist noen særlig påvirkning med disse temperaturutvekslingene. Selv om man blander inn varmt vann, blir det absorbert like nedenfor. Dessuten står ørreten i elva når det beviselig er høyere temperatur. Poenget er at den da trekker til steder der det renner inn kaldere vann. Vi har aldri observert fiskedød eller noen ulemper med løsningen her, sier Frivoll.

Overtok gamle rettigheter

Han understreker at Akerselva har vært brukt til kjøling i lang tid, av industribedrifter som nå stort sett er nedlagt. Nydalen Energi overtok disse rettighetene.

Christiania Spigerverk, som la ned sin produksjon i Nydalen i 2010, hadde for eksempel tillatelse til å øke temperaturen i vannet med inntil 2 grader nettopp der Nydalen Energi nå slipper ut sin varme. De hadde ingen øvre grense for vanntemperaturen i elva.

Frivoll sier at den samlede påvirkningen på Akerselva fra den nye sentralen ikke vil bli større enn tidligere. 

– Vi synes det er ille at rettigheter man har hatt fra gammelt av plutselig blir revet vekk. Det sier litt om vår forutsigbarhet og hvordan man må tenke som privat utvikler framover når man blir utsatt for slik offentlig risiko. Vi har fått internasjonal anerkjennelse som en av de store miljøteknologiske løsningene, og så nappes det vekk fra oss igjen over natta, sier han.

– Gjør utbyggingen ulønnsom

– Men bør dere ikke regne med at miljøkravene blir strengere etter hvert som årene går?

– Til en viss grad. Vi forstår at det kommer nye krav til rensing av piper og hva det måtte være. Men det er forskjell på det og å slå bena under alt det man driver med, sier Frivoll.

For å oppfylle kravet om grense på 22 grader, må Nydalen Energi bygge to høye kjøletårn på enden av den nye varmesentralen mot elva og gangstien som går langs elva. 

Tårnene vil bli over fem meter høye, og koster ifølge Frivoll til sammen om lag 15 millioner kroner. Det vil utgjøre om lag 15 prosent av den nye energisentralens totalkostnad, ca. 100 millioner kroner.

– Hadde vi visst det vi nå vet, hadde ikke den nye energisentralen blitt bygget. Den hadde ikke vært lønnsom med det vedtaket som nå foreligger. Da hadde det isteden blitt tradisjonelle løsninger i hvert bygg, med kjøling med strøm, tørrkjølere og tradisjonelle løsninger som er mindre miljøvennlige, sier Frivoll.

Om de to kjøletårnene (gasskjølere) bygges, vil de til sammen bruke om lag 350 kW strøm når de går på full effekt.

– Umulig med energibrønner

Det vil ifølge Frivoll ikke være mulig å bruke energibrønner for å sikre kjølebehovet.

– Den opprinnelige energisentralen har 200 energibrønner. Hvis vi skulle kompensere dette med brønner, måtte vi hatt tusen brønner. Effektene blir for store. Det ville beslaglegge areal tilsvarende flere fotballbaner. Så store arealer har vi ikke, sier han.

Frivoll mener den planlagte løsningen er veldig miljøvennlig.

– Alternativene er mye verre, ikke bare økonomisk, men også miljømessig og estetisk, sier han.

Fylkesmannen skriver i sitt vedtak at grensen på 22 grader er nødvendig som en sikkerhetsmargin i tilfelle menneskelige feil.

– Vi er nok utsatt for at man her tar mer hensyn til symbolverdi og forsiktighetsprinsipp i og med at det er nettopp denne elven, midt i Oslo, sier Frivoll.

– Så du tror ikke det ville vært samme utfall om dette var en ukjent elv i en annen del av landet?

– Nei, da hadde det nok ikke fått samme oppmerksomhet, og vurderingene fra myndighetene ville vært annerledes, sier Frivoll.

PST og Statnett

Det finnes en nødløsning for kjølingen, og det er å gå over til å bruke kjølevann fra drikkevannsnettet.

Men om den løsningen skulle feile, eller ved tørke og mangel på drikkevann, ville datarommene bli overopphetet og bygg måtte forlates på grunn av overoppvarming, påpeker Nydalen Energi sin klage på NVEs vedtak.

Statnetts hovedkontor (bildet) og PSTs kontorer i Nydalen i Oslo får kjøling fra Nydalen Energi, men tillatelsen til varmedumping i Akerselva bør strammes inn for å unngå fiskedød, mener NVE og Fylkesmannen.
Statnetts hovedkontor (bildet) og PSTs kontorer i Nydalen i Oslo får kjøling fra Nydalen Energi, men tillatelsen til varmedumping i Akerselva bør strammes inn for å unngå fiskedød, mener NVE og Fylkesmannen. Foto: Statnett

Olje- og energidepartementet (OED) har ennå ikke behandlet klagesaken, men ga vedtaket oppsettende virkning til klagen er avgjort. Dermed har grensen på 22 grader ennå ikke trådt i kraft.

Departementet begrunnet den oppsettende virkningen med at Nydalen Energi leverer kjøling til «viktige samfunnsinstitusjoner som Statnett og Politiets sikkerhetstjeneste», og at disse er særlig avhengig av kjøling til sine datarom.

Som en del av klagebehandlingen har Nydalen Energi fått Norsk Energi til å lage et notat for departementet med temperaturmålinger i Akerselva fra sommeren 2014.

Notatet konkluderer med at temperaturen synker nedover i elva. Mens høyeste temperatur øverst i elveløpet, ved utløpet av Maridalsvannet var 27,0 grader, var den kun 25,5 grader ved inngangen til Nydalen.

Årsaken til at temperaturen synker, kan ifølge notatet være tilsig av overvann og grunnvann. Dermed mener Frivoll at NVE og Fylkesmannen har overdrevet faren for fiskedød.

– Rapporten var overraskende. Det er en helt vesentlig endring av forutsetningene for all logikken som er lagt til grunn tidligere fra NVE og andre om hvordan temperaturpåvirkningen til elva var, sier Frivoll.

Avviser kritikken  

Seniorrådgiver Terje Wivestad hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus avviser at rapporten fra Norsk Energi om at elva blir kaldere lenger nede på grunn av grunnvannstilsig, gjør at vedtaket er fattet på uriktig grunnlag.

Han mener dette var noe Fylkesmannen og NVE har kjent til. 

– Vi har spesielt konsentrert oss om de negative virkningene på et avgrenset område, der det varme vannet dumpes. Men vi har i tillegg støttet oss på fagrapporten fra Universitetet i Oslo, UiO, om at dette vil gi en øking for hele elva. Det er klart at temperaturen vil avta nedover i elva, sier han.

– Men når det blir for varmt, vil jo fisken gå et sted der vannet er kaldere?

– Derfor har vi tillatt varmeutslipp. Vi har sagt at elva kan brukes innenfor visse vilkår, men at når man vet at fisken får unnvikelsesreaksjoner og at bestanden av ørret og laks kan reduseres, slik UiO skriver i sin rapport, mener vi man bør bruke føre-var-prinsippet. Det er riktig at vi ikke opplevde fiskedød sommeren 2014 da vannet målte 25,5 grader. Men vi er bekymret for at når man skal legge to grader oppå det, og få 27-28 grader, begynner selv laksen å få trøbbel. Da mener vi at man bør bruke annen kjent teknologi innenfor kjøleløsning den korte perioden elva ikke kan benyttes, sier Wivestad.

– Dette må Avantor forvente

– Avantor mener de bygget hele prosjektet basert på denne varmeutvekslingen, at rettigheter er overtatt fra Christiania Spigerverk som holdt til der før, og at kravet fra myndighetene vil få dramatiske konsekvenser som ikke er i tråd med ulempene som skal unngås?

– Når myndighetene gir tillatelse med vilkår, kan det være vilkår som gir en økonomisk utgift for tiltakshaver. Det er ikke noe nytt. Vi er klar over de økonomiske belastningene, men vi har foretatt en kost/nytte-vurdering, der vi mener livet i elva må ivaretas. Dette mener vi en tiltakshaver må forvente. Det er ikke noe annerledes enn andre som allerede har investert og som vil få innstramminger.

– Avantor mener at det ikke lå noe i det opprinnelige konsesjonsvedtaket fra NVE fra 2012 som ga grunnlag for at det ville komme en øvre temperaturgrense?

– Man hadde ikke dokumentasjon på virkningen av varmedumping i Akerselva, og vi anbefalte da NVE om å pålegge Avantor å komme med utredning om virkning. Da kom UiOs rapport, som ga ny kunnskap. Slik prosessen har vært, har Avantor vært veldig klar over bekymringen knyttet til temperaturen i elva ved varmedumping og klar over risikoen for innskjerping av kravene. Høringsuttalelsene fra brukergrupper som Oslomarka Fiskeadministrasjon, bydelen, Bymiljøetaten i Oslo kommune og fra Fylkesmannen er alle samstemt om at her er det viktig å være forsiktig og sette krav. Dette burde Avantor tatt høyde for i sin planlegging av kjøleløsningen, sier Wivestad.

Nye miljøtider

Han understreker at Christiania Spigerverks konsesjon til varmedumping i Akerselva ble gitt i en tid da elva ble brukt til å slippe ut kloakk og kjemikalier.

– Elva ble sett på på en helt annen måte enn man gjør i dag. I dag er målet at den skal brukes mer til friluftsformål, rekreasjon og fiske og ifølge EUs vanndirektiv ha god økologisk status. Da Spigerverket la ned i 2010, mente vi at den nye konsesjonen burde basere seg på de endrede målene for Akerselva, og ta hensyn til de store investeringene storsamfunnet har gjort for å bedre elvas tilstand. Jeg mener Avantor burde ha kunnet orientere seg i forhold til dette og tatt miljøansvar, sier Wivestad.

Daglig leder Roy Frivoll i Nydalen Energi mener det blir stygt å plassere to kjøletårn rett ved turveien langs Akerselva i Nydalen. 
Daglig leder Roy Frivoll i Nydalen Energi mener det blir stygt å plassere to kjøletårn rett ved turveien langs Akerselva i Nydalen.  Foto: Øyvind Lie

Han trekker fram løsningen på kjøle- og oppvarmingsbehovene ved utbyggingen ved Vulkan, Mathallen og Bellonas kontorbygg ved Akerselva lengre nede, som forbilder.

– Her magasineres overskuddsvarme fra bygningene på sommeren i grunnen som hentes frem til bruk i den kalde årstiden. Å dumpe varme i Akerselva er egentlig unødvendig sløsing med resurser, sier Wivestad.

– Avantor mener det blir stygt å bygge to kjøletårn rett ved turstien?

– Kjøletårnene vil bygges på vestsiden av Akerselva, opp mot ring 3. Der er det allerede et tårn på 28 meter. Tårnene vil kun være i drift i kanskje noen uker, om sommeren, sier Wivestad.

Beredskap

Han mener tårnene i alle tilfelle burde vært bygget av hensyn til beredskapen.

– Hvis vi får en tørkeperiode som i 2006 hvor vannføringen var nede i 250 liter per sekund i syv måneder på grunn av drikkevannshensyn til Oslo via Maridalsvannet, og så har de et behov for 530 liter per sekund, hva gjør de da? Det kan være perioder hvor de må bruke kjøletårnet ved driftsstans eller ved vedlikehold. Jeg synes det er merkelig at de ikke allerede har bygget kjøletårn eller planlagt alternativ kjøling, men isteden tar den risikoen, sier Wivestad.

Han benekter ikke at saken kunne fått et annet utfall om elva lå i ingenmannsland.

– Du kan si at Akerselva er et lite vassdrag. Men den har veldig store brukerinteresser og et rikt biologisk mangfold. Akerselva er nok i en særstilling med tanke på å anvende føre-var-prinsippet og være restriktive. Dette er riktig, når vi ser på hvor mye man har investert i Akerselva for å løfte den opp dit den er nå, sier han.

– Har backup

Roy Frivoll avviser at kjøletårn burde bygges av beredskapshensyn, og viser til at de allerede har installert backup-system med fra drikkevannsforsyningen.

– I tillegg har alle kritiske leietakeres datarom også byvanns-backup. Dette opplyser vi om at alle kunder må ha, i tilfelle for eksempel rørbrudd i gata, sier han.

Dessuten kan energiselskapet prioritere å levere til datarom fremfor kontorer og tillate temperaturendringer over kortere tidsrom, understreker han.

Årsaken til at både Fylkesmannen og energi- og vassdragsmyndighetene NVE og OED har behandlet saken, er at den både kommer inn under energi- og under forurensningslovgivningen.

OED opplyser at de har saken til behandling, og derfor ikke kan kommentere den.

NVE ønsker ikke å kommentere kritikken fra Nydalen Energi, og viser også til at saken er til klagebehandling.

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)