Det nye forbrenningsanlegget: Mälarenergis nye anlegg som brenner søppel og flis åpnet for to år siden. (Foto: Scheiwiller Svensson Arkitektkontor AB)

VÄSTERÅS

Her fyrer de hele byen på flis og søppel

I Västerås får 98 prosent av alle bygninger varme fra søppel, som også står for mye av strømproduksjonen. De som trenger kjøling kan lage det av varme.

VÄSTERÅS: 11 mil vest for Stockholm finner vi Västerås. Her har det kommunale energiverket Mälarenergi drevet med fjernvarme siden 1954.

Først fossilt med olje og kull, men gradvis mer miljøvennlig. Nå er det ikke lenger olje og kull i energimiksen, og torv er på vei ut. Tilbake står det biobrensel og søppel.

Det siste forbrennes det nesten en halv million tonn av årlig, og dette gjør det nye energiverket til et av verdens største søppelforbrenningsanlegg.

Det nye søppel- og flisfyrte energiverket i byen sto klart i 2014 til en pris på nesten tre milliarder svenske kroner.

De har ikke brukt den billigste teknologien de har kommet over, men den beste, ifølge Kenta Nerén, som er omvisningsguide på anlegget.

Han har mer enn nok å gjøre, for det strømmer på med besøkende fra hele kloden. Mange vil kjøpe nøkkelferdige anlegg, men det får de ikke fra Mälarenergi, i hvert fall.

De har nok med å bygge og drive egne anlegg.

Produserer eget brennstoff

Søppelet har selvfølgelig lavere brennverdi enn olje og kull, og den varierer sterkt med hvor mye plast det er. Plast har nesten samme brennverdi som olje, men de forventer at plastandelen går ned etter hvert som resirkuleringen øker.

Mottaksanlegget: Hit kommer nesten en halv million tonn søppel årlig som bearbeides til brennstoff.
Mottaksanlegget: Hit kommer nesten en halv million tonn søppel årlig som bearbeides til brennstoff. Foto: Scheiwiller Svensson Arkitektkontor AB

Når søppelet ankommer på lastebil fra den lokale innsamlingen, eller fra skipene, havner det i mottaksanlegget.

Men ikke før bilene blir sjekket i en portal som slår ut om det skulle være noe radioaktivt materiale om bord.

Anlegget er 130 meter langt, 70 meter bredt og 32 meter høyt. 

Gigalager 1

Søppel: Lokalt og importert søppel ankommer og lagres i et gigantisk lager.
Søppel: Lokalt og importert søppel ankommer og lagres i et gigantisk lager. Foto: LASSE FREDRIKSSON 

Fra bilene tømmes søppelet inn i et lager som er så stort at det nesten er uvirkelig å skue utover fra kontrollrommet 25,5 meter over bunnen i ankomstsiloen.

En gigantisk klo med en kjeft på seks meter i diameter river innpakningen av de importerte søppelballene og fordeler søppelet i lageret.

Temperaturen i lageret overvåkes av infrarøde sensorer og kan styre en vannkanon på toppen om det skulle oppstå brann.  

Gigantisk knusemaskin

Søppelrensing: Fra ankomst til ferdig brennstoff renses søppelet i tre linjer. Først knuses det ned til maks 8 cm, så tas metall og mineralrester ut.
Søppelrensing: Fra ankomst til ferdig brennstoff renses søppelet i tre linjer. Først knuses det ned til maks 8 cm, så tas metall og mineralrester ut. Foto: ORV

Med søppel er man ikke alltid sikker på hva som dukker opp, derfor går alt gjennom den gigantiske knusemaskinen kalt Tyrannosaurus Shredder.

Den sørger for at største fraksjon, enten det er tre eller metall, bare er på maks 8 centimeter.

Det lokale svenske søppelet er godt sortert. Det er ikke det engelske, selv om det har vært gjennom manuell sortering der borte. Derfor blir alt søppelet kjørt igjennom en svært kraftig magnet.

Den plukker ut alt magnetisk metall, mens en påfølgende virvelstrømseparator i neste omgang plukker ut ikke-magnetisk metall fra søppelstrømmen. Deretter fjernes rester av mineraler og betong med luftseparasjon.

Brennstoff: I nok en gigantisk hall lagres søppelet etter at det er knust og renset.
Brennstoff: I nok en gigantisk hall lagres søppelet etter at det er knust og renset. Foto: LASSE FREDRIKSSON 

Selv om det engelske søppelet skal være sortert, plukker de ut tre tilhengere fulle av metall daglig. Mange av de utsorterte tonnene med metall er aluminium. Det er ikke boksepant i England.

Metaller: Det importerte søppelet er på langt nær så rent som det lokale svenske. Her må mye sorteres ut. Opptil tre slike vognlass med metaller tas ut hver dag.
Metaller: Det importerte søppelet er på langt nær så rent som det lokale svenske. Her må mye sorteres ut. Opptil tre slike vognlass med metaller tas ut hver dag. Foto: ORV

Etter rensingen er søppelet blitt til brennstoff og havner i nok et gigantlager hvor en kjempeklo mater det over i transportsystemet til selve fyringsanlegget.

Verdens største

Fyrkjelen er ifølge Mälarenergi den største søppelfyrte kjel i verden, og det trenger den å være.

Den sluker ett tonn søppel i minuttet når den går for fullt. Hovedbrennstoffet er søppel, men den mates også med flis fra skogsindustrien.

Forbrenningen skjer i en kraftig oppadgående luftstrøm hvor det blandes inn sand som går i et lukket kretsløp. Temperaturen holdes på rundt 900 grader.

Det totale energiutbyttet fra fyrkjelen er på opptil 180 MW. Mest mulig av varmen fra forbrenningsgassene hentes ut som 480 grader varm damp, med et trykk på 75 bar, som driver en dampturbin og en generator.

Det gir 50 MW strømproduksjon. 100 MW av varmeenergien som er igjen kommer fra restvarmen fra turbinen, mens 30 MW kommer fra å varmeveksle ut restvarme i renseanlegget. All varmen brukes til fjernvarmeanlegget.

Skulle de ha brukt olje i anlegget kunne de ikke ha hentet ut så mye varme fra avgassene fordi det ville ha tæret for mye på pipa.

Biobrennstoff: Flis og skogsavfall er den andre brennstoffressursen som brukes i Mälarenergis nye energianlegg.
Biobrennstoff: Flis og skogsavfall er den andre brennstoffressursen som brukes i Mälarenergis nye energianlegg. Foto: LASSE FREDRIKSSON 

Utslippskontroll

Det er en svær skorstein koblet til anlegget, men det betyr ikke at det velter ut giftig røyk. Her er det god kontroll med utslipp både til luft og vann.

Det tappes ut rundt to tonn aske i timen fra bunnen i selve fyrkjelen. Det kunne vært et problemavfall, men har vist seg å være en god tilsetning når det bygges veier og i betong.

Røykgassen fra forbrenningen tilsettes aktivt kull, kalk og vann, som binder sure gasser og tungmetaller i partikler. Når anlegget går for fullt felles det ut to tonn partikler i timen i svære slangefiltre. Dette sendes til Langøya i Norge for deponering som flyveaske.

Den forurensingen som er igjen bindes i en vannscrubber, og vannet resirkuleres tilbake til røykinntaket. Bare en liten mengde vann går tilbake til Mälaren, og da er det godt renset.

For å være helt sikker blir avgassene testet kontinuerlig slik at ingen miljøfarlige stoffer slipper ut.

Luktfritt

Det er jo ikke fritt for at det lukter ganske stramt på lagersiden når det snakk om så mye søppel.

Skulle anlegget vært ventilert til luft ville det forpestet deler av Västerås. I stedet blir luften fra lagrene ledet inn og brukt i selve søppelforbrenningen, så selv når man går rundt på anlegget lukter det ikke, om det da ikke skulle kjøre en søppelbil forbi.

Da fornemmes en eim av den biologiske nedbrytningsprosessen.  

Helt fossilfri

I 2020 skal anlegget være helt fritt for fossilt brennstoff. Da skal all forbrenning av torv være avsluttet, men da trengs det mer brennstoff som erstatning.

I disse dager tas en beslutning om å investere mer og øke kapasiteten på anlegget. Det er planer om et nytt anlegg basert på rivningsvirke, gamle møbler, emballasje og sagspon.

Til sammen vil det kompensere for torv og vil øke energiproduksjonen med 150 MW. Hvordan energimiksen skal se ut er ikke besluttet.

Det kan bli 50 MW strøm, men strømprisene er så lave at det er et spørsmål om lønnsomhet.

Høy utnyttelse

98 prosent av boligene i Västerås benytter fjernvarme fra det 90 mil lange røranlegget.

Vannet holder en temperatur på 120 grader på det varmeste og 74 grader på det kaldeste. På tross av det enorme røranlegget er ikke tapene på mer enn 10 prosent.

Fjernvarmen brukes også til kjøling. Ikeas nye gigantanlegg trenger 7 MW kjøling når det er på det varmeste og det får det av en absorpsjonsmaskin som forbruker 9 MW varme.

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)