Vannbåren varme vil ikke vært nødvendig for å oppfylle energikravene for store bygg i teknisk forskrift hvis Direktoratet for byggkvalitets veileder blir stående. Nå må direktoratet se på veilederen på nytt. (Foto: Colourbox)

Energikrav i byggteknisk forskrift

Én setning i energi-veilederen opprørte varmebransjen. Nå snur myndighetene

Ville gjort det mulig å droppe vannbåren varme i store bygg.

Mange i varmebransjen ble opprørte da Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) i begynnelsen av januar publiserte sin veileder til de nye energikravene i byggteknisk forskrift, som trådte i kraft ved nyttår.

Ifølge forskriften skal alle nye bygg over 1000 kvadratmeter ha energifleksible varmesystemer, mens bygg under 1000 kvadratmeter kan ha ren elektrisk oppvarming.

«Energifleksibel» betyr her at varmebehovet skal kunne dekkes med ulike varmekilder.

Avgjørende setning

Det som sjokkerte bransjen var imidlertid én enkelt setning i veilederen som så ut til å slå bena under dette. Den slo fast at kun halvparten av oppvarmingsbehovet trengte å være energifleksibelt. Eller sagt på byråkratspråk:

"Energifleksible systemer må dekke minimum 50 % av normert netto varmebehov".

Varmebransjen, miljøbevegelsen og energirådgivere fryktet dette kunne føre til at boligutbyggerne kunne oppfylle kravene i forskriften selv om de bruker både panelovner og elektriske varmekabler.

For å oppfylle kravet om energifleksibilitet kunne man for eksempel varme tappevannet med en vanlig elbereder, og argumentere med at den er mulig å bytte med en annen løsning etter hvert. Varmebehovet omfatter i forskriften både oppvarming og varmt tappevann.

Dermed kunne boligkjøperen sittet igjen med helelektrisk oppvarming og likevel oppfylle kravene.

De fleste utbyggerne ville ifølge kritikerne velge nettopp panelovner for å maksimere sin profitt, selv om det på lang sikt ikke nødvendigvis er lønnsomt for beboerne. 

Høyverdig el

Miljøbevegelsen og varmebransjens mener dette ville være uheldig, siden en så høyverdig energibærer som elektrisitet ikke bør «sløses bort» i panelovner, men isteden brukes til å fase ut fossilbruk innen transportsektoren og industrien.

Selv om vi har kraftoverskudd nå, og er det umulig å si hvor lenge det vil vare.

Om el på denne måten fortsetter å bindes opp til oppvarming, vil det gjøre at utviklingen av miljøteknologi for å nå målene om nullenergihus, vil stanse opp, skrev energirådgiver Vidar Havellen i Norconsult.

«Skal man nå målsettingen om nullenergihus, er vannbårne løsninger og sesonglagring av energi i grunnen, en av de viktigste metodene for å klare dette», skrev han.

Opphever veiledningen

I går kunngjorde DiBK at de midlertidig opphever den omstridte veiledningen for energifleksibilitet.

Årsaken er at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bedt dem om det. «Direktoratet skal utrede nærmere hvilke konsekvenser ulike innretninger på veiledningen vil kunne få», skriver DiBK.

Til Teknisk Ukeblad ønsker ikke direktoratet å kommentere om de selv har gjort for dårlig utredningsarbeid, og henviser til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Ny tekst 1. juli

På spørsmål fra Teknisk Ukeblad om hva som er bakgrunnen for opphevelsen av veiledningen og om departementet mener spørsmålet om energifleksibilitet var får dårlig utredet, svarer statssekretær Per-Willy Amundsen (Frp) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet følgende, på epost via sin kommunikasjonsavdeling:

«Departementet har mottatt flere henvendelser om mulige konsekvenser av den preaksepterte ytelsen som var angitt i veilederen. Vi ser behov for å utrede nærmere hvilke konsekvenser ulike innretninger i veiledningen vil kunne få. Vi har derfor bedt direktoratet om å inntil videre oppheve veiledningen til TEK10 § 14-4 annet ledd om preakseptert ytelse som beskriver andel av varmebehov som skal dekkes av energifleksible varmesystemer. Inntil dette er vurdert blir denne delen av veiledningen midlertidig opphevet".

Både direktoratet og departementet tar sikte på at en ny veiledningstekst er på plass 1. juli i år.

Amundsen understreker at forskriftskravet fremdeles gjelder, slik at bygg over 1000 kvadratmeter fortsatt skal ha energifleksible varmesystemer.

Elvestuen fornøyd

Leder i Stortingets energi- og miljøkomité, Ola Elvestuen, har foreslått å stramme inn muligheten for å fyre med el i et representantforslag på Stortinget. Torsdag er det høring om saken på Stortinget.

Elvestuen er glad for at departementet nå har bedt direktoratet gå gjennom saken en gang til.

- Dette er veldig positivt. Det gjør også saksbehandlingen vi skal ha på Stortinget torsdag reell og viktig, sier han til Teknisk Ukeblad.

Boligprodusentene har på sin side advart mot at strenge energikrav gjør boligene for dyre.

– Ikke spesielt gjennomtenkt

Kommunikasjonssjef Trygve Mellvang-Berg i Norsk Fjernvarme sier til Teknisk Ukeblad at i kommuner hvor politikerne har vedtatt tilknytningsplikt for fjernvarme, ville DiBKs 50-prosentgrense halvert markedsgrunnlaget for utbygging av fjernvarme.

Derfor er han glad for at DiBK nå må se på saken på nytt.

– Det er veldig mange som har vært veldig kritiske til at DiBK med et pennestrøk fjernet veldig mye vannbåren varme i nye bygg i Norge. Vi har ment at dette ikke var spesielt gjennomtenkt, og har savnet faglige begrunnelser for valgene DiBK gjorde. Derfor er det svært gledelig at DiBK nå skal se på dette på nytt, sier han.

Daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening er også glad for avgjørelsen.

- Vi ble sjokkert da vi så at direktoratet kun ville ha 50 prosent energifleksibilitet. Det er riktignok billigere å bygge ut med panelovner. Men disse er ikke billige i drift. Her har fornuften rådet når man har bestemt seg for å se på dette på nytt, sier han.

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)