Mens man tidligere måtte oppgradere til passivhus- eller lavenerginivå for å få Enova-støtte, blir det nå nok å oppgradere til dagens energistandard. (Bilde: Privat)

ENOVA-STØTTE

Nå blir det lettere å få støtte til å oppgradere boligen - så mye kan du få

Enova senker kravene.

Enova har fått kritikk fra flere hold for å gi for lite støtte til oppgradering av boliger. På Enova-konferansen i Trondheim i dag lanseres nye regler som gjør det enklere for folk flest å få støtte.

Det gjøres to endringer. For det første blir støtte til oppgradering av bygningskroppen en del av Enova-tilskuddet.

Det betyr at du får tilskudd etter at tiltaket er gjennomført, og at du slipper å søke på forhånd.

Nok med TEK 10-standard

For det andre skal flere oppgraderingsprosjekter nå kunne få støtte. Mens man tidligere måtte oppgradere til passivhus- eller lavenerginivå for å få støtte, blir det nå nok å oppgradere til dagens energistandard.

Det ble nettopp presentert endringer i energikravene i TEK10, men for Enova er det nok å tilfredsstille de gamle kravene for å få støtte.

Har du gjennomført en oppgradering opptil dette nivået i løpet av de siste 18 månedene, kan du ha rett til hele 100.000 kroner.

De som er enda mer ambisiøse og oppgraderer til lavenerginivå eller passivhusnivå, kan få henholdsvis 125.000 kroner og 150.000 kroner i tilskudd.

Stor investering

Til tross for at det nå blir enklere å få støtte, er Enova tydelig på at en slik oppgradering vil kreve en større investering.

Målgruppen er de som uansett har planer om å gjøre omfattende grep med bygningskroppen. Støtten fra Enova skal dekke deler av merkostnadene det innebærer å kombinere rehabiliteringen med en helhetlig energioppgradering.

Enova anbefaler å begynne med å få en energirådgiver til å energimerke boligen din og utarbeide en tiltaksplan.

Energiplanen danner grunnlag for å beregne hvilket nivå energioppgraderingen vil være på, og hvor mye du kan få i tilskudd. Etter at oppgraderingen er gjennomført, vil energirådgiveren rapportere forbedringene i boligens energitilstand.

Man kan få dekket 25 prosent av kostnadene til vindu, isolasjon, tetting og lignende, inkludert arbeidskostnader. I tillegg kan man få dekket halvparten av totalkostnadene ved energirådgiving, med en øvre grense på 5000 kroner.

Man kan også kombinere støtten til oppgradering av bygningskroppen med de andre tiltakene i Enovatilskuddet.

Ikke enkelttiltak

Men Enova vil fremdeles ikke prioritere å gi økonomisk støtte til isolering og bytting av vinduer når det gjøres som enkelttiltak.

De mener nemlig at man uansett bør velge mer energieffektive vinduer når de gamle må byttes, og etterisolere og vindtette om man likevel skal gjøre noe med kledningen.

– Hvilke tiltak kan folk få støtte til nå som de ikke kunne få støtte til før?

– Det er den samme typen tiltak vi støtter, men vi stiller for eksempel ikke like strenge krav til tykkelse på isolasjon og så videre. Vi ser også at det er enkelte boliger som det er så å si umulig å oppgradere til lavenergi- og passivshusnivå. Disse boligeierne får også nå muligheten til å gjennomføre en helhetlig oppgradering med støtte fra Enova. I tillegg gjør vi det enklere å få støtte gjennom at man slipper en søknadsprosess på forhånd, sier markedsdirektør Audhild Kvam i Enova til Teknisk Ukeblad.

Flytter fronten

– Det er altså de fem år gamle energikravene i TEK10 man må oppgradere boligen sin i henhold til for å få støtte. Er ikke det for passivt, hvorfor ikke TEK15-nivå?

– Vi ser at det skjer få oppgraderinger opp til TEK10. Skal vi flytte fronten i markedet, mener vi det er riktig minimumsnivå slik situasjonen er i dag. Det gjør at vi kan få opp volumet av helhetlige oppgraderinger, noe som vil bidra til at markedsendringene går raskere. Samtidig har de som strekker seg enda lenger, rett til mer i støtte enn de som nøyer seg med dagens energistandard. Det er også en overgangsordning som gjør at gammel TEK10 gjelder også i år, også for nybygg, sier Kvam.

 – Hvordan har dere beregnet at dette vil slå ut energiresultatmessig, altså hva vil prisen for antall oppnådde sparte kWh per krone?

– Det er markedsendring vi ønsker å oppnå her gjennom å få fram flere referanseprosjekter, som igjen kan bidra til at helhetlig oppgradering blir noe som både bransjen, som kjenner dette nivået godt, og boligeierne blir mer interessert i. Det vil koste, sier Kvam.

Omfattende oppgraderinger

 – Tidligere har jeg fått inntrykk av at dere har ment at det ikke er  hos husholdningene det store energisparepotensialet har vært, men i andre sektorer? Hvorfor snur dere? Gjør dere dette for å tilfredsstille kravet om at Enova også skal gi støtte til «folk flest»?

 – Vi holder fast ved at det mest virkningsfulle i dette markedet vil være å stimulere til omfattende oppgraderinger, men gjør grep for å få opp volumet. Vi har gitt støtte til litt underkant av 200 oppgraderingsprosjekter siden 2013. Vi ser at det er fortsatt er altfor få som gjøre noe med varmetapet når de rehabiliterer boligen sin. Det er uheldig at de ikke griper sjansen, siden det da kanskje er 40 år til neste gang de har den samme muligheten, sier Kvam.

– Vil dette føre til at dere bruker mer av deres totalbudsjett på husholdningene?

– Ja, det håper vi. Vi tror at utvidelsen av hvilke prosjekter som kan få støtte, vil åpne opp for at flere velger å gjennomføre energioppgraderinger, sier Kvam.

Miljøbevegelsen misfornøyd

Fagansvarlig for bygg i Zero, Guro Nereng, er ikke fornøyd med endringene Enova presenterer. Hun mener støttesummene ikke vil monne for en totaloppgradering til nybyggstandard.

– Så lenge man må gjøre alt på en gang for å få støtte, vil det fortsatt bli for dyrt til at folk flest kan benytte seg av tilskuddet, sier hun i en pressemelding.

Nereng mener det isteden bør gis tilskudd til enkelttiltak, som trinnvis utskifting av vinduer og ekstra isolasjon av vegger og tak.

– Vi frykter at mange fortsatt lar være å etterisolere når de først skifter kledning, fordi støtteordningen er for streng. Vi trenger en trinnvis løsning, slik at folk kan gjøre litt om gangen, sier hun.

Skattefradrag

Dette bør ifølge Nereng ikke være Enovas oppgave.

– Støtte til enkeltvise enøktiltak bør ligge utenfor Enova, som et skattefradrag slik samarbeidspartiene har lovet. Jeg håper politikerne vil se på skattefradragsløsningen en gang til, sier hun.

Også rådgiver Lene Elizabeth Hodge i miljøstiftelsen Bellona hadde ønsket seg støtte til trinnvis oppgradering av boligen.

– Hadde Enova i dag lansert støtte til enkelttiltak som utskifting av vinduer, dører, etterisolering av vegger og tak, ville Enovatilskuddet svart langt bedre på folks behov og lommebok, sier hun.

Les også: Slik gjorde han passivhuset til et smarthus. Og snart blir det et plusshus