Holmen svømmehall skal, om alt går etter planen, bli Norges første rene passivhus-svømmehall. (Foto: Asker kommune)

HOLMEN SVØMMEHALL

Med 15 energibrønner og 650 kvm solceller blir dette Norges mest energieffektive svømmehall

Sparer millioner i energiutgifter årlig.

Med høy innetemperatur, stort forbruk av varmtvann og fordampning fra svømmebasseng, er dagens svømmehaller enorme energisluk. 

Det ønsker Asker kommune å gjøre noe med, når de bygger nye Holmen svømmehall. 

Hallen, som er med som forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet, skal om alt går etter planen, bli en av Norges første rene passivhus-svømmehaller. 

15 energibrønner

Men hvordan skal man klare å gjøre om et bygg som bruker tre ganger så mye energi som alle andre type idrettsbygg, til et passivhus? 

– Svaret på det er sammensatt, forteller Vidar Nyhus, som er prosjektansvarlig fra Asker kommune. 

Ved hjelp av to varmepumper skal det hentes energi fra 15 bergbrønner til oppvarming av svømmeanlegget. Tre andre varmepumper vil gjenvinne energi fra ventilasjonsanlegget til både luft, basseng og tappevann.

– På den måten får vi utnyttet fordampingsvarmen fra bassenget, sier Nyhus.

Svømmehallen blir et forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet for klimavennlige byområder og bygg.
Svømmehallen blir et forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet for klimavennlige byområder og bygg. Foto: Asker kommune

Hever bassengbunnene

For å redusere ventilasjonsbehovet på grunn av fordamping av vann, skal det i tillegg installeres hev- og senkbar bunn i flere av bassengene.

– På nattetid heves bunnen i disse bassengene, og avdampingen blir mindre. Det blir dermed mindre jobb for ventilasjonsanlegget når bassengene ikke er i bruk, forklarer Kenneth Olafsen, som er innleid som prosjektleder av kommunen. 

Men tiltakene slutter ikke der.

En vamepumpe sørger nemlig for å gjenvinne varmen fra vannet som går ned i slukene når badegjestene bruker dusjanleggene. 

Sparer  millioner

Videre skal energibrønnene gir mulighet for frikjøling, og dermed redusere kjølebehovet i bygget.

– De varmes ellers opp av et solfangeranlegg under parkeringsplassen, som lader opp energibrønnene på sommerstid og bidrar til snøsmelting om vinteren, forklarer Olafsen. 

Svømmehallens energibehov er beregnet til 1 600 000 kWh per år.

 – Hvis hallen hadde vært bygget etter TEK 10 som andre nye svømmehaller ville den brukt 2.800.000 kWh, det vil si 1.200.000 kWh mer, forteller Olafsen.  

Og viser til at svømmehallen vil oppnå store besparelser på grunn av det reduserte energibehovet. 

– Om vi runder av og sier at prisen per kilowattime med forbruk og nettleie er en krone nå som strøm er billig, vil det gi en besparelse på 1,2 millioner kroner årlig. Dersom strømprisen går opp og skulle lande på si fem kroner per kilowattime kan man femdoble det beløpet, sier han. 

650 m2 solceller

I tillegg til de valgte løsningene skal det også monteres solceller på tak og fasader som produserer strøm til svømmehallen.

På taket av svømmehallen planlegges det et solcelleanlegg på rundt 500 m2 med høyeffektive solceller. 

Kombinert med 150 m2 solcellepaneler på sydveggen av bygget, skal dette gi en strømproduksjon på rundt 73.000 kWh årlig.

– Noe som vil dekke omkring 12 prosent av det årlige strømforbruket til hallen, forklarer Nyhus.

På taket av bygget planlegges det et solcelleanlegg på cirka 500 m2 med høyeffektive solcellepaneler. I tillegg skal det monteres 150 m2 med solceller på byggets fasade.
På taket av bygget planlegges det et solcelleanlegg på cirka 500 m2 med høyeffektive solcellepaneler. I tillegg skal det monteres 150 m2 med solceller på byggets fasade. Foto: Asker kommune

Høster kunnskap

Som forbildeprosjekt får hallen støtte fra både innovasjon Norge, og fra Enova. 

– Det skal bli veldig spennende å følge dette prosjektet. Vi er imponert over både ambisjonene og den helhetlige tankegangen og håper dette blir et prosjekt vi kan høste mye kunnskap og erfaring fra, sier Enovas fungerende markedssjef for bygg, Magni Fossbakken.

Hun forteller at Enova tidligere kun har bidratt med støtte til et fåtall andre energieffektive svømmeanlegg som Tromsøbadet og Aquarama i Kristiansand.

– Kunnskapen vi får fra til disse prosjektene bidrar til at også de andre svømmeanleggene som bygges framover kan møte kravene lavutslippssamfunnet stiller, sier Fosbakken.

Vanskelig å henge med

Å bygge svømmehall er ingen enkel oppgave. Bruksområdet stiller ekstremt høye krav til bygningskropp og tekniske løsninger, selv når byggene ikke er energivennlige. 

Nyhus forteller at kommunene allerede før anbudsrunden ba bransjen om hjelp til å finne de beste løsningene for både bygningskropp og energiløsninger. 

– Vi gjennomførte en dialogkonferanse med næringen for å høre hvilke løsninger som er der ute. Her fikk vi utrolig mange gode innspill, derav flere av løsningene vi har landet på i dag, sier han. 

En annen stor utfordring, når man skal bygge landets mest moderne, teknologiske svømmehall, er den teknologiske utviklingen. 

– Planen har hele tiden vært å bygge landets mest fremtidsrettede og moderne svømmehall. Men utviklingen på dette punktet er enorm, så det vi planla for et år siden kan være utdatert i dag. Det skal mye til å henge med i svingene, sier Olafsen. 

To varmepumper skal hente energi fra 15 bergbrønner til oppvarming av anlegget.
To varmepumper skal hente energi fra 15 bergbrønner til oppvarming av anlegget. Foto: Asker kommune

Behovsstyrt drift

At svømmehaller er utfordrende bygg bekreftes av Bjørn Aas ved senter for idrettsanlegg på NTNU. 

Aas har jobbet med energibruk i svømmehaller i mange år og har sammen med kolleger bidratt til prosjekteringsarbeidet av svømmehallen. 

Han forteller at det har vært stort fokus på kretsløpet mellom luft og vann i planleggingen av bygget. 

– Når du som gjest kommer til en svømmehall dusjer du, bader og dusjer igjen. Til det bruker du både vann og energi, samtidig som du forurenser badevannet og øker luftfuktigheten rundt deg ved å plaske i vannet. Derfor er kretsløpet mellom luft og vann i bygget helt avgjørende, sier han. 

Aas forklarer at et effektivt ventilasjonssystem med varmepumper er helt essensielt for å få ned energibruken som går med til dette.

– I tillegg må du ha behovsstyrt drift, slik at badet ikke bruker mer vann og elektrisitet enn det det har behov for. Det er ingen grunn til å rense mer enn det er behov for, sier han. 

Lager ny standard

Aas forteller at huset vil oppfylle passivhusstandard for idrettsbygg, men at dette er en standard det er vanskelig å måle seg opp mot. 

– Passivhusstandarden er laget for et tørt bolighus, barnehager og skoler. De kriteriene som ligger der kan bare i en viss utstrekning benyttes på et idrettsbygg. Derfor gir passivhusstandard ingen mening opp mot standarden, sier han.

Men legger til  at det er laget et eget sett med regler for idrettsbygg, som dermed lar Holmen svømmehall falle inn i kategorien.  

– Vi jobber nå også med å foreslå alternative måter å beskrive energibruk i idrettsbygg på, sier Aas. 

Om det noen gang vil være mulig å bygge en svømmehall som går enda lenger i energikravene og ikke trenger tilførsel av energi, er han usikker på. 

– Det er et viljespørsmål hvor mye solceller og annen energi man putter inn i bygget. Men per i dag, når energien du skal lage selv er såpass dyr, da er det bedre å bruke tilgjengelig energi fra nett for å balansere husets behov, sier han. 

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)