Vannkraft står for rundt 98 prosent av den norske elektrisitetsproduksjonen. Den store vannkraftandelen bekymrer WEC. Bildet viser Øvre Otta vannmagasin. (Bilde: E-CO/tu.no)

Energy Trilemma Index

Ny rapport: Norge har dårligere energisikkerhet enn Zimbabwe og Nigeria

Verdens energiråd mener Norge er dårligst i Skandinavia på bærekraftig energi.

– Jeg nekter å tro at Norge er bak Nigeria på energisikkerhet, sier Espen Moe, professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), til Teknisk Ukeblad.

Reaksjonen kommer etter å ha lest Verdens energiråds (World Energy Concil, WEC) ferske rapport «World Energy Trilemma». Den FN-anerkjente organisasjonen rangerer 125 land etter hvor bærekraftig energien er. 

Energisikkerhet er en av tre hovedkategorier rapporten baseres på.

Norges har den 29. beste energisikkerheten i verden, mener WEC. Dermed plasseres vi bak land som Nigeria, Ukraina, Aserbajdsjan og Zimbabwe. Danmark topper kategorien.

Tabellen nedenfor viser topp ti innen energisikkerhet, samt Norges plassering.

Lite mangfoldig elektrisitetsproduksjon

WEC: Topp ti energisikkerhet

1. Danmark

2. Slovenia

3. Finland

4. USA

5. Canada

6. Russland

7. Tyskland

8. Nigeria

9. Nederland

10. Sverige

(...)

29. Norge

I energisikkerhet-rangeringen har WEC blant annet sett på leveringssikkerhet, hvor motstandsdyktig energisystemet er og befolkningens tilgang til kraftforsyningen.

Hovedårsaken til at Norge kommer på 29. plass på energisikkerhet, er den store andelen elektrisitet som kommer fra vannkraft.

World Energy Trilemma

Rapporten World Energy Trilemma utformes årlig av World Energy Council (WEC). Den definerer bærekraftig energi via kategoriene energy security, energy equity og environmental sustainability. De tre kategoriene må ifølge WEC balanseres for at energien skal være mest mulig bærekraftig. 

World Energy Council beskriver seg selv som et upartisk nettverk av ledere og praktikere som jobber for å fremme et prisgunstig, stabilt og miljømessig sensitivt energisystem for alle. De har over 3000 medlemsorganisasjoner i mer enn 90 land, og er anerkjent av FN som en ikke-statlig og ikke-kommersiell organisasjon.

– Mangfoldet i Norges elektrisitetsproduksjon er svakere enn ønsket, ettersom vannkraft står for 96,82 prosent av produksjonen, sier Andrea Buser, sjef for avdelingen Trilemma and Issues Monitor i WEC, til Teknisk Ukeblad.

– Selv om avhengighet av vannkraft ikke nødvendigvis trenger å være et problem, er det uansett en risiko for energisikkerheten. Det er viktig å være robust, spesielt tenker vi her på evnen til å stå imot ekstreme værforhold, supplerer Buser.

Som eksempel trekker hun frem Brasil, som er satt på en observasjonsliste med negativt fortegn.

– I flere perioder i 2014 og 2015 slet Brasil med strømmangel som følge av tørke, sier Buser.

– Vi styrker forsyningssikkerheten

Elnar Remi Holmen (Frp), politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet, viser til en annen indeks fra Verdens økonomiske forum over de ulike landenes energiarkitektur. Her kommer Norge på 2. plass, med høyest poengsum av alle land på energisikkerhet. 

– I Norge har vi god forsyningssikkerhet for strøm, med tilgang på betydelige energiressurser sammenliknet med mange andre land. I dag vurderer Statnett at energiknapphet på strøm er lite sannsynlig, og vurderer at sannsynligheten for rasjonering er mellom 0,1 og 1 prosent, sier Holmen. 

– I tillegg gjøres det en rekke nettinvesteringer for å styrke forsyningssikkerheten i utsatte regioner, som for eksempel Ofoten-Balsfjord og Ørskog – Sogndal, fortsetter Holmen.

– Vannkraft ikke mindre stabilt enn vindkraft

Aslak Øverås, informasjonssjef i Energi Norge, trekker frem den høye andelen vannkraft som en styrke.

– At vi allerede har avkarbonisert hele kraftproduksjonen vår og har tilgang på rimelig og fornybar energi, med 99,9 prosent forsyningssikkerhet, er jo et av våre største konkurransefortrinn, sier Øverås.

NTNU-professor Moe har vanskeligheter med å se hvorfor Norge ikke er rangert høyere på energisikkerhet.

– Det er greit at Danmark er høyt oppe, de har vindkraft, oljeproduksjon og det norske nettet å støtte seg på. Men det er jo ikke sånn at vannkraft er mindre stabilt enn vindkraft. Vannkraftproduksjonen vår er også ti ganger større enn Danmarks vindkraftproduksjon, sier Moe.

Norge dårligst i Skandinavia

I tillegg til energisikkerhet rangeres landene i to hovedkategorier:

  • Norge henvises til 29.-plass i kategorien som tar for seg tilgang og prisnivå på energi («energy equity»). Kategorien inkluderer tilgang, kvalitet, konkurranse og prisgunstighet på energimarkedet. Luxemburg rangeres høyest her, mens Saudi Arabia, Slovakia og Polen er blant landene som legger seg foran Norge på rangeringen.
  • I kategorien som tar for seg miljømessig bærekraft («environmental sustainability»), er Norge helt oppe på en fjerdeplass, kun slått av Filippinene, Island og Sveits. Kategorien inkluderer utslipp av klimagasser, CO2-utslipp og hvor godt energiressursene utnyttes.

De tre hovedkategoriene teller 30 prosent hver. De siste ti prosentene er en angivelse av landets kontekst, som blant annet tar for seg politisk stabilitet, innovasjonskapasitet og luftforurensning. Denne kategorien rangeres ikke for seg selv.

Når hovedkategoriene legges sammen, kommer Norge på en syvendeplass, og er dårligst i Skandinavia. Danmark er rangert helt øverst, slik det fremgår av oversikten nedenfor.

– Sluttregningen blir høy

Buser i WEC forklarer 29.-plassen i «energy equity» med at norske husholdninger har et høyt energiforbruk. 

– Energiprisene er veldig like det europeiske gjennomsnittet, men forbruket av elektrisitet er omtrent 3,7 ganger høyere enn gjennomsnittet. Det gjør at sluttregningen for forbrukeren blir høy, noe som drar Norges resultat nedover, sier Buser. 

Utregning av strømpris:

Strømprisen for husholdninger, inkludert skatter og avgifter, er regnet ut med Eurostat-tall fra 2014, da 2015-tall ikke var tilgjengelige.

Her oppgis det at nordmenn betaler 0,1547 Euro/kWh. WEC har først konvertert dette tallet til britiske pund, før de har vekslet fra britiske pund til amerikanske dollar. Rådet begrunner dette med at noe data var oppgitt i pund og noe i euro, og at de ønsket å være konsistente.

Slik blir utregningen da:

Fra euro til britiske pund: 0.1547 Euro / kwh * 0.806492 ~ 0.125 GBP / kwh

Fra britiske pund til amerikanske dollar: 0.125 GBP / kwh * 1.647 = 0.2055 USD / kwh ~ 0.21 USD / kwh

WEC opererer med at nordmenn betaler 0,21 dollar per kWh, mot det europeiske gjennomsnittet på 0,22 dollar. I faktaboksen til høyre kan du se utregningsmetoden.

Ulike strømpriser

Tallet inkluderer skatter og avgifter, og er basert på Eurostat-data fra 2014. Ifølge SSB betalte nordmenn i gjennomsnitt 83,7 øre/kWh i 2014, altså over 30 prosent mindre enn Eurostat-tallene tilsier.

Differansen har imidlertid en forklaring, forteller Thomas Aanensen, rågiver i SSB:

Det er SSB som er kilden til Eurostat-tallene. Det norske statistikkbyrået oppgir strømprisen for ulike forbruksnivåer til Eurostat. Ved lavere forbruksnivåer blir prisen per kWh høyere, ettersom nettleie og andre faste avgifter utgjør en høyere andel av regningen.

Kunstig høye norske priser

Det gjennomsnittlige strømforbruket i Norge er mye høyere enn ellers i Europa. Derfor vekter SSB strømprisen mot det faktiske norske forbruket når de presenterer sine data. Eurostat tar imidlertid utgangspunkt i et lavere strømforbruk per husholdning i sin oversikt, noe som fremstiller den norske strømprisen som kunstig høy.

– Eurostat har sagt de i fremtiden vurderer å publisere gjennomsnittspriser for de ulike landene basert på forbrukstall, sier Aanensen.

Dersom WEC ganger den kunstig høye prisen med det ekstra høye norske strømforbruket, virker den norske sluttregningen mye høyere enn den i realiteten er. 

– Det høres ut som en riktig forklaring, sier Buser i WEC.

– Vi har fått tilbakemelding på dette fra flere andre land også. Vi ønsker likevel å operere med samme datasett for alle land for å være konsistente, forklarer Buser.

– Vi kommer uforskammet godt ut

Til tross for den norske petroleumssektoren, rangeres Norge helt oppe på en fjerdeplass i den tredje kategorien - «environmental sustainability». 

– Vi kommer uforskammet godt ut til å være en av de største oljeeksportørene i verden. Det er ikke uproblematisk at slike kriterier ikke tar for seg det Norge eksporterer, men kun det vi slipper ut innenlands, sier Moe.

Totalt baseres rangeringen på 71 datapunkter fordelt på 35 indikatorer.

Verdens energiråd skriver i rapporten at rangeringsmetoden ble endret i 2016. Dette ble blant annet gjort for å ta ytterligere hensyn til flere energikilder, hvor robust landenes energisystem er, samt å redusere en mulig favorisering av rikere land. Dette er ifølge Buser i WEC grunnen til at Norge faller fire plasser fra fjorårets oversikt.

– WEC er ingen dårlig kilde. Men samme hvor sofistikert og kvantitativt analysearbeidet er, så spiller det ikke den helt store rollen hvordan man scorer på dem, om indikatorene ikke er relevante, sier Moe ved NTNU.

– Billigere ikke nødvendigvis bedre

Torjus Folsland Bolkesjø, professor ved naturforvaltning på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, stiller spørsmål ved flere av kriteriene.

– Jeg er ikke helt med på at det er et mål å ha en så sikker energiforsyning som mulig. Sikkerheten skal være tilstrekkelig, men sikkerhet har også en kostnad, sier han. 

– Det er heller ikke sikkert at det er riktig at det er bedre jo billigere energien er. Dersom vi skal løse klimaproblemene, stemmer ikke dette, nødvendigvis. Spesielt er det viktig at forurensende energi ikke er så billig som mulig, fortsetter han.

Buser i WEC mener indikatorene er gode for å undersøke hvor bærekraftig energien i verden er.

– Vi har gjort mye research for å finne de riktige indikatorene i hvert enkelt tilfelle. Vi har jobbet med mange ekspert fra ulike miljøer for å utforme kriteriene, sier Buser.

Kommentarer (46)

Kommentarer (46)