Prototypen står nå på 4,8 meters dyp i Svelvikstrømmen i Drammensfjorden. (Foto: Roald Ramsdal)

Tidetec tidevannsturbin

Tåler denne turbinen seks uker i en av Norges sterkeste tidevannstrømmer?

Tester første prototype i Drammensfjorden.

Svelvik: Utenfor kaia i Svelvik går en av Norges sterkeste tidevannsstrømmer. Her er Drammensfjorden på sitt smaleste. Vannet går med seks knop ut og to knop inn.

I sundet tester nå det lille, norske selskapet Tidetec teknologi de mener kan drastisk øke lønnsomheten på tidevannskraftverk.

– Det er gode testforhold for oss. Vi må ha en strøm som går begge veier. Det må være saltvann og røffe forhold med sedimenter i vannet, forteller Joachim Amland, teknologisjef i selskapet.

Batterifiskebåten Karoline: Har gått et helt år uten driftsavbrudd

Første prototype

Bak ham står en sort, kasseliknende gjenstand på en kranbil. Det er Tidetecs første prototype som snart skal settes på bunnen av Svelvikstrømmen.

Gjennom boksen går en sylinderformet åpning. Her er det montert en propell-liknende sak, et kaplan-løpehjul på fagspråket. Den måler hastigheten på strømmen og simulerer en turbin.

– Jeg tester den en gang til, kommer det fra en som står bøyd over en laptop.

Plutselig blir åpningen sakte stengt. Når den sakte åpnes igjen, så er løpehjulet dreid rundt. Løpehjulet er montert i en tønneliknende trommel som roterer rundt en vannrett akse.

Det er denne teknologien for å dreie turbiner som Tidetec har patentert, og som de nå skal teste i seks uker i Drammensfjorden.

I neste omgang henger boksen etter løftestroppene over vannflaten. Snart står den på 4,8 meters dyp i strømmen.

Se turbinen dreie rundt i videoen under. Artikkelen fortsetter nedenfor.

Teknologisjef Joachim Amland (f.v.) og daglig leder Arne Kollandsrud (tredje f.v.)  stripser sammen kablene til prototypen.
Teknologisjef Joachim Amland (f.v.) og daglig leder Arne Kollandsrud (tredje f.v.)  stripser sammen kablene til prototypen. Foto: Roald Ramsdal

Gamle ideer

Tidetec hadde i flere år kun konseptuelle ideer og patenter. Teknisk Ukeblad omtalte i fjor selskapets visjonære planer for en bro som produserer strøm av tidevannet.

På slutten av 2014 fikk de imidlertid tilgang på forskningsmidler fra EU. Og nå har de begynt å klatre oppover stigen for modenhet på teknologien.

Når deres første prototype nå står installert i Svelvikstrømmen, så betyr det at selskapet har kommet flere skritt lenger, ifølge daglig leder Arne Kollandsrud.

– Dette er en viktig milepæl for oss, sier Kollandsrud, som akkurat har vært ute med båt for å sjekke at prototypen står riktig på bunnen.

Det var Kollandsruds nå avdøde far som patenterte konseptet for å vende turbinene. Han kom på dette i forbindelse med planene for en veiutbygging i Nord-Norge. Kollandsrud senior tenkte at broene på utbyggingen kunne utstyres med turbiner som kunne produsere elektrisk kraft. Han søkte om patent for løsningen med en roterende turbin i 2003. I februar patenterte selskapet dreiemekanismen som nå testes.

– Nå jobber vi veldig tett opp mot turbinprodusentene, forteller Kollandsrud.

Mye energi går tapt

Tidevannskraftverk som utnytter høydeforskjell er ikke noe nytt.

Blant de største er La Rance i Frankrike med en installert effekt på 240 MW og  Sihwa Lake i Sør-Korea med en installert effekt på 254 MW. Totalt er det fem anlegg i verden, og 11 planlegges.

Men den tekniske løsningen disse er basert på har en stor svakhet, ifølge Tidetec: Turbinene fungerer kun optimalt når vannet går den ene veien. De må nemlig gå i revers når vannet går den andre veien.

– Teknologien for disse anleggene er hentet fra konvensjonelle vannkraftverk, og i den verdenen går ikke vannstrømmen i begge retninger, sier Amland.

Det franske La Rance-kraftverket har en virkningsgrad på cirka 60 prosent når turbinen går i revers. I riktig retning er virkningsgraden opp mot 90 prosent.

– Her er det utrolig mye fornybar energi som går tapt, sier Amland.

Tidetec mener de kan levere 90 prosent virkningsgrad i begge retninger ved å dreie turbinen. Gjennom en full tidevannssyklus vil deres teknologi kunne levere 8 - 12 prosent høyere effekt, mener selskapet. En turbin som ikke skal kjøres i revers kan også være enklere.

Tidetecs konsept går ut på å montere en turbin i en trommel som kan vendes.
Tidetecs konsept går ut på å montere en turbin i en trommel som kan vendes. Foto: Roald Ramsdal

– Konservativ bransje

Utfordringen deres nå er å overbevise det de omtaler som en konservativ bransje. Investeringskostnadene for et tidevannskraftverk er 15 - 30 milliarder kroner. Dette gjør at utbyggerne skyr risiko.

– Da er det lettere å velge en turbintype som har gått i 50 år, sier Amland.

Han mener vannkraftindustrien ikke har noe å frykte med deres løsning. De har hentet inn teknologi som er velprøvd i oljeindustrien.

– Vi tar turret-konseptet fra oljeindustrien og kombinerer det med en vannkraftturbin. Det er ikke noe av dette som ikke er utprøvd.

Sikter mot Storbritannia

Selskapet sikter mot de store tidevannslagune-prosjektene som er under planlegging i Storbritannia. En av planene er Swansea Bay Tidal Lagoon - et pilotanlegg som kan få installert effekt på 320 MW. De påfølgende anleggene kan få installert effekt på 1800 – 2400 MW

– Det er snakk om fem anlegg, som skal produsere 10 prosent av kraften Storbritannia trenger, så dette er store prosjekter, sier han.

– Dersom anleggene velger vår teknologi fremfor dagens løsning øker vi produksjonen med opp mot 4 TWh årlig.

Partnerjakt

Foreløpig er mesteparten av Tidetec eid av Kollandsrud-familien.

Selskapet legger ikke skjul på at det koster å drive utviklingen. Utviklingen av prototypen har totalt kostet rundt to millioner kroner, inkludert utvikling av en tilpasset vannkraftturbin som passer inn i trommelen.

– Vi har bygget den så stor som vi har råd til, for å få mest mulig realistisk testing uten at slår beina under oss, sier Amland om skalamodellen i 1:10 - 1:20.

De er nå på jakt etter en partner som kan være med på å finansiere videre utviklingen av teknologien. Ideelt sett er dette en stor turbinselskap eller et teknologiselskap innen subsea, ifølge Amland.

De kan ha 40 års erfaring: Nå er ikke ingeniørene lenger kvalifisert til jobben sin

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)