Vindkraft er en viktig inntektskilde mange steder på landsbyga i Nord-Tyskland, hvor landbruket kaster mindre av seg enn før. (Bilde: Øyvind Lie)

Vindkraft i Tyskland

Her får vindmøllene penger for å skru seg av

Betaler milliarder for "fantomstrøm".

Nordfriesland, Tyskland: Det er knapt flau bris i toppen av vindtårnet til Reinhard Christiansen. Over grensa til Danmark, på den andre siden av bekken 300 meter mot nord, er det nesten ikke en vindmølle å se. På den tyske siden sprer rekker med vindmøller seg ut i landskapet. 

Bladene beveger seg sakte rundt. I dag er ikke vinden sterkere enn at nettselskapet lar dem produsere.

Om vinden blir sterkere, må imidlertid møllene stenges ned fordi det ikke er nok kapasitet til vindstrømmen i nettet.

I deler av Nord-Tyskland stenges vindmøllene ned 45 prosent av tiden, og det blir verre for hvert år.

Årsaken er at vindutbyggerne i Tyskland har fått svært godt betalt. Risikoen har vært lav. Staten har garantert betaling for strømmen selv når det ikke er bruk for den.

Det har ført til enorme vindkraftutbygginger nord i landet, uten at det har vært bygget nok transformatorstasjoner og strømlinjer til å frakte strømmen til Sør-Tyskland der det er bruk for den.

Fantomstrøm: Når det blåser mye, er det ikke plass i nettet til 
strømmen fra vindmøllene til Reinhard Christiansen fra Ellhöft i 
Schleswig-Holstein. Vindmøllene må skrus av, men eierne får likevel 
betalt nesten full pris av det lokale nettselskapet for såkalt fantomstrøm.
Fantomstrøm: Når det blåser mye, er det ikke plass i nettet til strømmen fra vindmøllene til Reinhard Christiansen fra Ellhöft i Schleswig-Holstein. Vindmøllene må skrus av, men eierne får likevel betalt nesten full pris av det lokale nettselskapet for såkalt fantomstrøm. Bilde: Øyvind Lie

Får betalt for ingenting

Når nettselskapet sender signal om at strømmen må skrus av, får eierne av vindmøllene likevel betalt 95 prosent av hva de ville fått om møllene hadde vært i produksjon.

Dette til tross for at de fleste vindmøllene faktisk trekker strøm fra nettet når de stenger ned produksjonen på grunn av mye vind.

Strømforbruket går til å drifte krengemotorer, pitch-system i bladene, hydrauliske pumper, kontrolleren og temperaturregulering, altså systemer som ikke kan slås av selv om turbinen ikke produserer strøm.

Turbinens strømforbruk avhenger blant annet av vindforholdene og temperaturen. Siemens’ vindkraftsjef i Norge, Tore Tomter, opplyser at deres landturbiner over 3 MW bruker mellom 6 og 58 kilowatt ved slik drift, og han regner med at andre selskapers vindturbiner ikke er mye annerledes. Siemens har imidlertid utviklet teknologi som gjør at slikt unødvendig forbruk kan unngås, understreker han.

Borgervindparker

Siden risikoen har vært liten og fortjenesten stor, har mange tyske lokalsamfunn deltatt i utbyggingene av såkalte borgervindparker.

Solkraft: På toppen av vindmølle fire ser vi ned på solkraftverket beboerne i Ellhöft har bygget. Rett bak ligger selve tettstedet med 111 innbyggere. Foto: Øyvind Lie
Solkraft: På toppen av vindmølle fire ser vi ned på solkraftverket beboerne i Ellhöft har bygget. Rett bak ligger selve tettstedet med 111 innbyggere. Foto: Øyvind Lie Bilde: Øyvind Lie

I Ellhöft er for eksempel de aller fleste av de 111 innbyggerne medeiere i vindparker i området rundt, forteller Reinhard Christiansen, som er forretningsfører for flere av dem.

– Borgervindparkene sikrer livet på landsbygda. Når borgerne deltar direkte, blir pengene i området. Hele næringskjeden blir på landet. I mange år har områdene hvor det er bygget fornybar energi hatt bedre kjøpekraft, sier Christiansen til Teknisk Ukeblad.

– Bøndene sikrer sin eksistens, siden de ikke lenger kan leve av sin vanlige virksomhet. Det har vært relativt lukrativt fram til nå, sier Christiansen.

Forretningsføreren understreker at møllene i området kun trenger å stenges på grunn av manglende nettkapasitet 15 prosent av tiden, altså mindre enn mange andre steder i delstaten Schleswig-Holstein. Årsaken er at vindmølleeierne i området har gått sammen om å bygge en transformatorstasjon for å få strømmen ut.

Folk vil ikke ha kraftlinjer

– Synes du det er rettferdig at vindmøller som ikke produserer, men som derimot trekker strøm fra nettet, får betalt omtrent som om de var i full produksjon?

– Nettutbyggingen mot Sør-Tyskland er jo besluttet, men det tar så lang tid å bygge på grunn av folkelig motstand mot linjene. Men man må jo bygge vindkraft der det er vind. Det bygges vindkraft i Bayern og ellers sør i landet hvor det ikke er vind, det er jo tullete, sier Christiansen.

Hadde man tatt med skaden kullkraftverkene gjør på miljøet og kostnadene for lagring av atomavfallet i regnestykket, ville også disse strømkildene fremstått som dyrere, mener han.

Tysklands energimål

  • Sammenlignet med 1990 skal klimagassutslippene reduseres med 40 prosent i 2020, 55 prosent i 2030 og 80-95 prosent i 2050.
  • Sammenlignet med 2008 skal strømforbruket senkes med 10 prosent i 2020 og 25 prosent i 2050.
  • Fornybar krafts andel av brutto strømforbruk skal være 35 prosent i 2020, 50 prosent i 2030, 65 prosent i 2040 og 80 prosent i 2050.
  • Fornybar energis andel av bruttoenergiforbruket skal være 18 prosent i 2020, 30 prosent i 2030, 45 prosent i 2040 og 60 prosent i 2050.

Milliarder til fantom-strøm

Nå kan det imidlertid bli tøffere tider for vindkraftbøndene. Bygging av vindmøller på strømkundenes regning i områder hvor det ikke er behov for dem, gjorde at mange ble kritiske til pengebruken.

Tyske forbrukere betaler nå 24 milliarder euro i året for utbyggingen av fornybar energi. Mens det ifølge planene skulle vært bygget om lag 2500 MW vindkraft på land, ble tallet i fjor hele 40 prosent høyere.

Ifølge tyske medier brukte fire av de største tyske nettselskapene til sammen nesten en halv milliard euro i fjor til å betale for vindkraft som ikke ble produsert, såkalt «fantomstrøm». Det er betraktelig mer enn året før.

Kraftig innstramming

Det hele førte til en kraftig justering av den tyske energipolitikken like før sommerferien. De ambisiøse målene for 2030 og 2050 blir videreført (se faktaboks). Men veien dit blir radikalt forandret.

Nå blir det slutt på garantert inntekt for vindmøller hvor som helst i Tyskland. Istedet skal myndighetene sette ut byggingen på anbud. Utbyggerne som kan bygge ut en viss mengde effekt billigst mulig, får jobben og subsidiene. 

Anbudsrundene skal i større grad lyses ut i områder hvor strømmen faktisk trengs, og det settes et tak på hvor mye av de ulike fornybare energislagene som skal få støtte hvert år.

Anbudene gjelder imidlertid kun for kraftverk over 750 kilowatt. Folk som vil bygge solceller på hustakene sine, vil dermed fortsatt få støtte. Med reformen, som Riksdagen i Berlin har vedtatt, blir det færre borgervindparker, tror Christiansen.

Reinhard Christiansen i Ellhöft, helt nord i Tyskland, viser stolt fram vindmøllen han og de andre innbyggerne på stedet fikk bygget i 2000.
Reinhard Christiansen i Ellhöft, helt nord i Tyskland, viser stolt fram vindmøllen han og de andre innbyggerne på stedet fikk bygget i 2000. Foto: Øyvind Lie

Må ta større risiko

– Vi må konkurrere med de store kraftkonsernene om kapitalen. Det blir vanskeligere å starte byggeprosesser og søke om tillatelse når man ikke vet om man får tilslag i anbudskonkurransen. Fram til nå har vi jo vært sikret støtte om vi får byggetillatelse. Nå må vi ta mye større risiko, og det blir vanskelig som privatpersoner. Borgerne vil ha sikre inntekter, de skyr risiko, sier Christiansen.

Nå tror han de store energikonsernene igjen vil ta over makten. Energiomleggingen har ført til at disse konsernene har tapt store penger på sine kjernekraftverk og fossile kraftverk, men de forsøker å slå tilbake og tjene penger i det fornybare energisystemet.

– De store konsernene har mange prosjekter, og det gjør ikke så mye om de noen ganger ikke vinner anbudene, hvis andre av prosjektene deres vinner og blir bygget. Eierne av borgerprosjektene har imidlertid ofte kun ett prosjekt, og det kan bli veldig dyrt for dem om det ikke blir bygget, sier Christiansen.

Lokale arbeidsplasser

Han mener enda mer burde vært gjort for å stenge ned kull- og kjernekraftverkene.

– Atomkraftverket Brokdorf sør i Schleswig-Holstein blokkerer for overføringen av vindmøllestrømmen vår mot Sør-Tyskland. Om de hadde stengt, kunne man koblet 600 møller til. Men det skal ikke stenges før i 2022. For tre år siden bygget de dessuten et nytt kullkraftverk i Hamburg. Det bidrar også til å sperre vindkraften ute, sier Christiansen.

Han håper myndighetene i Berlin ved neste korsvei vil snu og justere energiomleggingen i retning av de små vindkraftutbyggernes interesser.

– Når storkonsernene tjener pengene, fordeles de på en annen måte. På landet har vi skapt masse arbeidsplasser, vi har planleggingskontorer og fornybarbedrifter overalt. Da blir det også lettere for borgerne å akseptere at vindmøllene bygges, sier Christiansen.

Vil lage hydrogen

Daglige leder Ove Petersen i GP Joule selger elektrolysører for at overskuddsvindkraften i Nord-Tyskland skal kunne lagres og ikke gå til spille.
Daglige leder Ove Petersen i GP Joule selger elektrolysører for at overskuddsvindkraften i Nord-Tyskland skal kunne lagres og ikke gå til spille. Foto: Øyvind Lie

Han håper myndighetene satser mer på å gjøre lokal videreforedling av energien lønnsomt. Christiansen og beboerne i Ellhöft har kommet relativt langt med det, og planlegger å lage hydrogen.

– Neste år kjøper vi sannsynligvis en elektrolysør med kapasitet på 1,2 MW. Da får brukt krafta når det blåser for mye til at vi kan eksportere den. Vi kan bruke hydrogenet i bilene vi selv skal kjøre. Det er også planer om å bygge hydrogentog fra Niebüll, noen kilometer herfra, og til Esbjerg i Danmark, sier
Christian sen.

– Starten på en ny tidsalder

4 mil lenger sør, ved Nordsjøkysten i Reussenköge, tjener selskapet GP Joule penger på å selge råd, tjenester og utstyr til de mange småaktørene som skal bygge fornybarprosjekter, blant annet til Christiansen i Ellhöft.

Selskapets daglige leder, Ove Petersen, tror sommerens energireform vil få konsekvenser.

– Denne reformen er starten på en ny tidsalder for produksjon av fornybar energi i Tyskland. Jeg tror kostnaden for vindkraft vil synke drastisk, med over 50 prosent.

– Hvordan er det mulig?

– De siste årene har vindkraftutbyggerne tjent mye penger her. Det vil bli mindre nå. I tillegg vil kostnaden for bygging av vindkraftanlegg synke. Den har vært høy i Tyskland sammenlignet med andre land i det siste, sier han.

Han tror det etter hvert kan bli slutt på at vindkraftutbyggere får betalt for produksjonen, selv om møllene skrus av på grunn av for mye vind. Det synes han heller ikke ville være så ille. Petersen ivrer nemlig for at energien ikke skal kastes bort når det blåser mye, men lagres ved hjelp av fleksible løsninger. Han mener myndighetens siste energireform ikke går langt nok i å legge til rette for dette.

Selskapet hans satser nå stort på å selge elektrolyseanlegg. Det minste er kun 200 kW, mens det største over en megawatt.

– Potensialet er stort, sier Petersen.

Få med deg «Nordic EV Summit 2017» den 7. februar 2017.

Kommentarer (37)

Kommentarer (37)