Båtskam

Elektroforeningen vil gjøre fritidsbåter dyrere – undersøkelse viser enorme forskjeller mellom de ulike typene

Båtforeningsleder advarer mot å skjære alle over én kam.

Det hersker uenighet om tallene, men Miljødirektoratet hevder at fritidsbåter slapp ut 531.000 tonn CO2 i 2017.
Det hersker uenighet om tallene, men Miljødirektoratet hevder at fritidsbåter slapp ut 531.000 tonn CO2 i 2017. (Illustrasjonsfoto: Princess)

Båtforeningsleder advarer mot å skjære alle over én kam.

En kommentar om båtskam fra sjefredaktør i TU, Jan M. Moberg har vakt reaksjoner de siste ukene.

Ifølge tall fra Miljødirektoratet slapp fritidsbåter ut 531.000 tonn CO2 i 2017, mens båtimportører og servicebedrifter mener utslippene er langt lavere uten å ha kommet opp med et nytt tall foreløpig.

Elektroforeningen (EFO) kaster seg nå inn i debatten. De bruker miljødirektoratets utslippstall og tar til orde for å gjøre fritidsbåter dyrere i en pressemelding onsdag.

Både fritids- og kystfiskebåter bør bli dyrere, legger EFO frem som ett av tre tiltak for å elektrifisere båtparken.

– En mulighet kan være økte avgifter på drivstoff, en annen kan være økte havneavgifter. For kystfiskeflåten kan det rett og slett være å fjerne dagens ordning med refusjon av mineraloljeavgiften på drivstoffet fiskerne bruker. Det alene utgjør over 400 millioner, sier næringspolitisk direktør, Per Øyvind Voie, i en pressemelding.

I tillegg ønsker de seg el-bilfordeler: Kutt moms på el-båter og få på plass en nasjonal støtteordning med Enova i spissen som skal få på plass ladestasjoner i alle norske havner, skriver EFO.

Les også

– Seilbåter utgjør rundt 20 prosent

I forrige uke omtalte TU en rapport som hevdet at en båtferie langs kysten er verre for klima enn storbyferie i London. Generalsekretær Endre Solvang i Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) sier det ikke er til å stikke under en stol at fritidsbåter gir betydelig utslipp per seilte kilometer.

Samtidig advarer han mot å skjære alle over én kam.

– Rundt 20 prosent av fritidsbåtene er seilbåter, noe som gir drastisk reduserte utslipp. De fleste fritidsbåter er små og er dagsturbåter eller weekend-båter som man ikke drar på ferieturer med over en uke. Kun overnattingsbåter er aktuelle her og de finnes det rundt 200.000 av i Norge, sier Solvang til TU.

Den spanske ideelle organisasjonen Fundació Mar har gjort en undersøkelse på tre typer fritidsbåter og sammenlignet CO2-utslippene.

Oppsummering energibruk og klimaavtrykk for tre fritidsbåter, beregnet av den ideelle organisasjonen Fundació Mar.

De har regnet på karbonavtrykket gjennom livsløpet til en seilbåt, en RIB og en yacht. Her kommer RIB-en best ut, med et utslipp over 15 år på 31,6 tonn CO2-ekvivalenter.

Seilbåt er estimert til å ha et utslipp på 45,82 tonn, mens yachten seiler inn på første – eventuelt sisteplass – med 158 tonn CO2-utslipp i løpet av sin livstid.

Undersøkelsen forsøker å estimere utslipp fra alle deler av båtens liv, fra konstruksjon til skraping. I dette scenarioet har de sammenlignet en 5 meters RIB, en 12 meter lang seilbåt og en 5,57 meters yacht.

Les også

– Båtfolket er positive til å ta vare på miljøet

Grunnen til at seilbåt kommer dårligere ut i undersøkelsen enn RIB-en er at forskerne har estimert hvor mange timer de ulike båtene vanligvis brukes, samt at RIB-en har 10 års kortere levetid enn både yacht og seilbåt.

Totalt antall timer seilt blir seendes slik ut, ifølge undersøkelsen:

  • RIB: 201 timer per år i 15 år. Totalt: 2350 timer.
  • Yacht: 248 timer per år  i 25 år. Totalt: 6208 timer.
  • Seilbåt: 602 timer per år i 25 år. Totalt: 15.083 timer.

Slik sett har seilbåt det desidert laveste klimautslippet per seilingstime.

Solvang i KNBF vektlegger at båtfolket selv ønsker mer miljøvennlige løsninger.

– Båtfolket er generelt positive til å ta vare på miljø og rydder blant annet strender regelmessig. Båtfolket må få muligheter i form av gode og sjøsikre løsninger, sier han.

Og her er Solvang enig med EFO:

– Båtbransjen må stimuleres på linje med elbil for 10 år siden. Vi trenger mer forskning på el-båtteknologi og midler for å sikre overgang til denne teknologien, sier han.

Les også

Kommentarer (35)

Kommentarer (35)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå