Bør vi føle båtskam? En kommentar fra sjefredaktør i TU, Jan M. Moberg, har vakt reaksjoner den siste uken.
– Dette virker nesten fleipete. Hva blir det neste? Skal vi føle kjøttskam? Matskam?
Det uttalte stortingsrepresentant Thor André Johnsen (FrP) på Dagsnytt 18 mandag.
Ifølge tall fra Miljødirektoratet slapp fritidsbåter ut 531.000 tonn CO2 i 2017. Båtimportørene og servicebedrifter som kan lese utslippstallene via sine digitale systemer, har varslet at de snart skal offentliggjøre tall som viser at utslippene er betraktelig lavere. Rundt halvparten, hevder importøren av Suzuki utenbordsmotorer.
Miljødirektoratet er ikke de eneste som forsøker å få et godt bilde av hvor fritidsbåter befinner seg i klimaregnskapet.
I fjor gjennomførte Østfoldforskning et prosjekt hvor de sammenlignet klimaavtrykket ved ulike måter å feriere på.
Her kommer en båtferie langs kysten dårligere ut enn en europeisk storbyferie med flyreise tur-retur.
Svensk kjernekraftselskap bygger testreaktor
Opp mot 100 kilo høyere CO2-utslipp på båtferie
Oppdraget til Østfoldforskning var å sammenligne bobilferie med andre ferieformer. De valgte å sette sammen «feriepakker» som består av transport, overnatting, mat og eventuelle andre aktiviteter.
Stadig flere får langt større fritidsbåter med et forbruk på opp mot 100 liter i timen
Simon Alexander Saxegård, Østfoldforskning
Siden det kan være store variasjoner innenfor hver ferieform i praksis har de laget et lavt og et høyt scenario (se figurer under), i tillegg til det scenarioet de har brukt som utgangspunkt og anser for mest realistisk.
Ifølge rapporten vil en ferieuke for én person på storbyferie mest sannsynlig gi et utslipp på like over 400 kilo CO2-ekvivalenter. Mens en uke på båtferie langs kysten fører til utslipp på om lag 500 kilo.
– Utslippene for båtferien er trolig høyere. Vi var litt snille i dette scenariet og beregnet et drivstofforbruk på 6 liter i timen. Anslaget tilsvarer omtrent forbruket til en skjærgårdsjeep med 40 hestekrefters motor, mens stadig flere får langt større fritidsbåter med et forbruk på opp mot 100 liter i timen, sier Simon Alexander Saxegård, en av forskerne bak rapporten.
For storbyferien regner forskerne først med en biltur til flyplassen på 100 kilometer. Flyet bruker 0,0453 liter drivstoff per passasjerkilometer, og reiser 1370 kilometer for å komme til en europeisk storby. Avstanden finner de ved å ta et snitt av lengden mellom typiske storbyferiemål som London, Paris, Roma, Amsterdam og Riga.
I dette scenarioet kjører du 20 kilometer med buss til hotellet, tar to kortere bussutflukter og spiser stort sett middager på restaurant i løpet av turen.
Drivstofforbruk gir enormt utslag
På båtferien langs kysten begynner ferden med en 300 kilometers biltur til båtplassen. Deretter bærer det ut leden til overnatting på holmer og båtkjøring langs norskekysten, skriver forskerne i Østfoldforskning.
De regner med at du griller de fleste dagene denne uka, og at du tar med deg litt mindre mindre grønnsaker enn du ville brukt hjemme. Til sammen i løpet av uka kjører du en fritidsbåt i 24 timer. Du sover i kahytten, og om du skulle velge å tilbringe en natt eller to på en holme i telt, er ikke teltet inkludert i analysen. Hjemturen er like lang som turen til båtplassen.
– Det mest interessante i undersøkelsen er hvor stort utslag drivstofforbruket gir. Det høres kanskje logisk ut, men det er ikke alltid tilfelle, sier Saxegård.
Tester Romerriket-metode: – Svært store miljøgevinster
– Kjør sakte i små båter
Dette betyr også at det er mye en kan gjøre for å kutte utslippene, uten å måtte investere i ny motor.
– Aller mest effektivt er det å kjøre saktere i mindre båter. Å forflytte seg i vann er som kjent svært lite effektivt, og det hjelper veldig å ligge godt under 10 knop gjennom turen, og ikke minst kjøpe mindre båter.
Saxegård sier det er viktig å påpeke at det ligger stor variasjon mellom scenariene og usikkerhet bak de faktiske tallene, men han er likevel sikker på at konklusjonen i rapporten står seg.
– Usikkerheten er antatt å være så å si lik mellom de ulike ferietypene, så vi kan si at resultatene viser en generell trend.
