Første utkast av Autonomous Intelligent Leakage Detection (AILD)-statsjonen. Stasjonen er imidlertid ikke bygget, og en endelige løsningen kan bli en god del annerledes.
Første utkast av Autonomous Intelligent Leakage Detection (AILD)-statsjonen. Stasjonen er imidlertid ikke bygget, og en endelige løsningen kan bli en god del annerledes. (Bilde: Trollhetta)

Trollhetta

274 stengte oljebrønner på norsk sokkel må overvåkes: Her er teknologien som selv oppdager lekkasjer

– Dette er utrolig spennende, sier gründer og daglig leder Ketil Bø i Trollhetta.

På møterommet i Trondheim forklarer han ivrig om et nytt overvåkingssystem. Det handler om å bruke avansert kamera- og sensorteknologi for å overvåke olje- og gassbrønner flere tusen meter under vann.

– Det finnes masse ulike teknologier, men vi er relativt alene om å å bruke video på denne måten, sier han.

3000 meters dyp

Ifølge Petroleumstilsynet er det i dag 274 midlertidig pluggede brønner på norsk sokkel. Disse brønnene må overvåkes for raskt å avdekke eventuelle lekkasjer.

Ved hjelp av et autonomt undervannskamera skal Trollhetta kontinuerlig overvåke denne typen brønner. Nå har selskapet kommet inn i et forskningsprosjekt i regi av European Space Agency(ESA).

Bø sier kamerateknologien kan fungere helt ned på 3000 meters dyp.

Løsningen skal også være betydelig rimeligere enn å sende ut ROVer, noe som ifølge Bø koster minimum 100.000 kroner per oppdrag.

Vaktmestere under vann

ESA (European Space Agency)

Europeisk romorganisasjon opprettet i 1975.

22 medlemsland bidrar til driften, og ESA hadde i 2014 et budsjett på 4,1 milliarder euro.
Organisasjonen opererer med basis i såkalt geografisk retur. Det betyr at det i hvert medlemsland plasseres romrelaterte kontrakter for omtrent samme beløp som det respektive land bidrar med. Norges bidrag til ESA har økt fra noe under 100 millioner kroner i 1987 til nærmere 500 millioner kroner i 2015.
Kilde: Store norske leksikon.

Ole Tom Furu i oljeserviceselskapet Proserv snuser på teknologien til Trollhetta. Selskapet med rundt 1500 ansatte har Statoil som en av sine største kunder.

– Det blir stadig flere AUV’er (Autonom underwater vehicles). Disse er som små vaktmestere på et undervannsanlegg, sier han.

Han forklarer at det er stor konkurranse om å utvikle de beste AUV’ene. Proserv har testet Trollhetta sin løsning ved å sende filmklipp fra den automatiske overvåkingen til en server på land.

Ifølge Furu har disse testene så langt vært positive. Han mener den store fordelen med videodokumentasjon er at en i større grad kan unngå falske alarmer.

– Du har forskjellige konkurrenter på lekkasje-overvåking, blant annet akustiske løsninger. Men med et kamera og videofilm så får du deteksjon og verifisering samtidig. Å stenge en brønn på grunn av en falsk alarm vil koste mye, sier han.

Autonomt system

Undervannskameraene fra Trollhetta vil ikke sende en kontinuerlig strøm av bilder fra havbunnen og opp til overflaten. Kameraene starter bare når de oppdager en lekkasje.

Skjermene på land vil derfor være svarte helt til brønnene eventuelt begynner å lekke.

For tiden er Trollhetta i gang med første fase av prosjektet. Prosjektet er en del av et større ESA-prosjekt kalt Intelligent Sensor and Satellite Network (ISSN). Nå har de fått en støtte på rundt 1,3 millioner kroner fra ESA for å komme i gang.

Hvis dette gir gode resultater, iverksettes et demoprosjekt. Dette vil vare cirka tre år og har et budsjett på flere millioner kroner.

Patentert bøye

Dette er prosessen.
Dette er prosessen.

Teknologien foregår ved at en alarm, inkludert bilder, sendes opp til land.

Der det er tilgjengelig, vil en bruke kobber eller glassfiber for overføring av alarminformasjon. På steder uten infrastruktur vil en bruke bøye og satellitt.

Bø sier de har tatt patent på en ny type bøye med satellittsender. På overflaten sendes informasjonen videre via satellitt. Byggingen av bøyen er neste trinn av prosjektet.

Trollhetta samarbeider med Norsk Automasjon som er spesialister på sensorer og integrerte systemer, samt den rumenske bedriften CDS som er spesialisert på satellittkommunikasjon.

Det kan være fordelaktig å plugge en brønn midlertidig for å så å gjenåpne den når nye, rimeligere metoder for uthenting av olje og gass blir tilgjengelige.

Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass sier olje- og gassbrønner kategoriseres i fire ulike kategorier, der kategori rød er den mest kritiske. Ifølge Petroleumstilsynet er det i dag 11 brønner av totalt 209 midlertidige forlatte plattformbrønner som havner innenfor rød kategori på norsk sokkel.

Norske muligheter

Trollhetta ble koblet med ESA gjennom Norsk Romsenter i Oslo. Det er dette senteret som forvalter norske «rom-midler» i ESA.

- Mulighetene for norske selskaper er mange, men det er en terskel. Dette er nok ikke riktig sted for en liten, sårbar gründerbedrift. Det tar ofte en del tid å komme gjennom prosessen, skriver seksjonssjef for satellittkommunikasjon ved Norsk Romsenter, Rune Sandbakken i en e-post.

Seniorforsker Kay Endre Fjørtoft ved Marintek tror mange norske bedrifter ikke er klar over mulighetene innen rombaserte tjenester. Marintek er ESAs ambassadørplattform for applikasjon/tjenesteutvikling i Norge.

Fjørtoft viser til at det nylig ble gjennomført en analyse som viser at det omsettes for i overkant av syv milliarder kroner innen romteknologi i Norge.

– Vi ser at investeringene gir merverdier for nasjonen. Romteknologi er også på full fart fremover i veldig mange andre land. Det er mange som ser dette som et vekstområde, sier han.

Seniorforskeren har tro på Trollhettas teknologi, men er samtidig klar på at det ikke bare skal være ESA-systemet som skal dra prosjektet opp og fram.

– Det er viktig at satsingen er forankret i deres forretningssystemer og at de ser dette som en næring, sier han.

Ole Tom Furu i Proserv tror også det vil kreve en del ressurser å få kamerateknologien ut i markedet fordi oljeselskapene nå er så tilbakeholdne med investeringer.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)