Legebesøk: Ut fra antall legebesøk kan man følge utviklingen av årets influensa. Et lite stikk kan forhindre utbrudd eller forkorte sykdomsforløpet.
Legebesøk: Ut fra antall legebesøk kan man følge utviklingen av årets influensa. Et lite stikk kan forhindre utbrudd eller forkorte sykdomsforløpet. (Foto: Folkehelseinstituttet/Birgitte Klüwer/Kjell-Olof Hedlund / Smittskyddsinstitutet / SCANPIX)

Influensavaksine

Årets influensavaksine var svært treffsikker. Nå lager de neste års vaksine

I år er det viruset A (H1) som er det mest dominerende.

Like sikkert som at vinteren kommer, er det at vi får besøk av et nytt influensavirus i løpet av vinteren. Nå ligger mange nordmenn og vrir seg i smerter, ubehag og ikke minst feber.

I snitt blir mellom fem og ti prosent rammet av det årvisse influensautbruddet. Barn, som ikke har opparbeidet så mye immunitet gjennom mange år, rammes lettere, og opptil 20-30 prosent i denne gruppen kan bli smittet.

Voksne som bor sammen med de syke barna, rammes også i større grad. 10-15 prosent av voksne får influensa, men tallene er usikre og sannsynligvis høyere, for svært mange går ikke til legen. Mange tilfeller blir derfor ikke rapportert.

I år er det A (H1) virus som er det dominerende. Bildet viser viruspartikler nært beslektet A (H1) fra celledyrket pasientmateriale. Foto: Kjell-Olof Hedlund / Smittskyddsinstitutet

Helsepersonell er ekstra utsatt for smitte og rundt 20 prosent smittes årlig. I de siste par årene har det vært stort fokus på at de skal vaksinere seg og langt flere gjør det nå.

Godt treff i år

Hvor godt årets vaksine treffer vet man ikke før sesongen er i full gang. I år er treffprosenten svært god, og da hovedsakelig overfor den virustypen som er den dominerende nå, ifølge Folkehelseinstituttet. Studier viser at mellom 70 til 90 prosent av de som har vaksinert seg har unngått å bli syke.

– Normalt inneholder vaksiner komponenter fra tre eller fire virus. Gjerne to fra såkalte influensa A og en eller to fra influensa B. I år er det den vi kaller A (H1) virus som er den dominerende, men det er også litt A (H3) virus. Den siste vil nok smitte mest eldre, mens A (H1) i større grad vil ramme barn, og spesielt de under fem år, sier forsker ved Folkehelseinstituttets avdeling for influensa, Karoline Bragstad.

I fjor var det andre virus i omløp enn i år og da virket ikke vaksinen like godt som i år.

Bestemmes nå

Det å ta fram en ny vaksine er en tidkrevende prosess basert på kvalifisert gjetning. I disse dager samler WHO innspill fra Folkehelseinstituttet og liknende organisasjoner fra land i hele verden til neste sesongs vaksine.

To hovedtyper: Det er to hovedtyper influensa, A og B. Men det er ikke så enkelt. Det finnes en lang rekke undergrupper, og det dukker opp stadig nye etterhvert som de muterer. Foto: Klüwer, Birgitte

Folkehelseinstituttet jobber året rundt med å analysere viruset og sykdommen, og har nå sendt inn sine vurderinger, data og analyser til WHO. I løpet av et par uker vil WHO sammenstille alle innspillene og analyser som er gjort gjennom sesongen. Deretter bestemmes den endelige komposisjonen av neste sesongs vaksine som blir klar til høsten.

– Det er nok ikke de virusene som skaper utbruddet i år som vil prege neste sesong i vesentlig grad. Det er virusene som «ulmer under overflaten» og som kommer på oppløpstigen nå vi konsentrerer oss om når vi skal vurdere hvilke virus som er mest sannsynlige til neste sesong. Vi må vurdere hvem av dem som har potensial for å utvikle og spre seg, eller som har mutasjoner som kan gi dem et forsprang på smittefronten, sier Bragstad, og fortsetter:

Legebesøk: Ut fra antall legebesøk kan man følge utviklingen av årets influensa. Hvor mange som søker lege og når toppen kommer. I virkeligheten er tallene større ettersom ikke alle søker lege Foto: Folkehelseinstituttet

– Til den kommende vaksinen er vi spesielt oppmerksomme på noen virus av den såkalte B-typen. En ny variant av denne ble tatt inn i vaksinen vi har nå, men det ser heldigvis ikke ut til at det viruset slo til i den grad vi kanskje trodde. Men nå blir det spennende å se hvordan WHO vurderer dette for kommende sesong, sier Bragstad.

Er vaksinert: Ph.D. Karoline Bragstad er fungerende avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet avdeling for influensa. Foto: Onsøien, Ole Gunnar

Når årets vaksine er bestemt går den til produksjon. Det er en tidkrevende prosess, og det tar rundt et halvt år før de farmasøytiske selskapene er klar til å sende vaksinen ut på markedet. Vaksinen prosederes av virus som er drept, men hvor overflateproteinene består og har den formen som skal til for at immunsystemet skal identifisere dem som noe fremmed og produsere antistoffer mot virusene.

Slike vaksiner masseproduseres i egg. Det finnes også vaksiner som produseres i cellelinjer. Det gjør det mulig å produsere vaksinen raskere, men slike celle-baserte influensavaksiner er ikke tilgjengelige i Norge ennå.

Ingen kur

Det er ingen vidundermedisin mot influensa, selv om antivirale medisiner som Tamiflu kan hjelpe litt for de som er svært syke. Når vi først har fått sykdommen er det bare å gjennomleve ubehaget.

Dessverre kan influensa være en dødelig sykdom for eldre og andre med nedsatt helse. Antivirale medikamenter kan lindre symptomer noe og forkorte sykdomsforløpet, og anbefales spesielt til svært syke pasienter.

Det er beregnet at sykdommen tar i snitt rundt 900 liv i Norge, men tallet kan variere fra 200 og 2000, ifølge Folkehelseinstituttet.

Helårssykdom

Selv om influensa kommer som en bølge på vinteren har vi tilfeller med sykdom hele året.

– Stort sett er dette smitte som importeres av folk fra reiser i utlandet og som blir syke når de kommer hjem. Da kan de også smitte andre slik at vi får enkelttilfeller eller små geografiske lommer av utbrudd, sier forsker ved Folkehelseinstituttets avdeling for influensa, Karoline Bragstad.

Må gjentas årlig

På sykehus: I fjor vinter ble rundt 7600 innlagt på sykehus med influensa. Folkehelseinstituttet

Det er feil å tro at en influensavaksine gir immunitet over mange år. Det gjør den ikke. Derfor er det viktig at alle som er i risikogruppene tar vaksinen hvert år.

– Det er så stor variasjon i virus fra år til år at man ikke skal satse på at man er immun, sier hun.

Bedre vaksiner

Bragstad tror vi kommer til å få stadig bedre vaksiner i fremtiden som også er mer bredspektret og langvarige enn de vi har i dag.. Men det går nok litt tid før vi har gode alternativer.

– Det jobbes også med å utvikle flere forskjellige antivirale medisiner omtrent som en slags antibiotika mot influensavirus. Et bedre utvalg av antivirale medikamenter vil være bra å ha når folk først er smittet slik at vi i det minste kan få dempet virkningen av sykdommen. Mange liv kunne vært reddet om vi hadde bedre vaksiner og medisin, sier influensaforskeren.

Godt råd: Et lite stikk kan forhindre noen fæle dager i senga og potensielt redde liv. Foto: Folkehelseinstituttet

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå