Kritikken er ubønnhørlig i en ny rapport om den enorme demningen i Oroville i USA. I februar var det like før den ble oversvømt.
Hvordan kunne det gå så langt?
Det spørsmålet må ha plaget mange av de omkring 200.000 kaliforniske innbyggerne som i februar ble evakuert, mens de lynraskt pakket sammen eiendelene sine og flyktet i biler og busser.
Årsaken til evakueringen var at overløpet til demningen ved Oroville var i ferd med å bryte sammen. En kollaps ville forårsaket at enorme vannmasser hadde flommet ned gjennom elvedalen nedenfor demningen og føre til oversvømmelser i byene langs elva.
- Støpte prestisje-dam: Entreprenøren hadde ikke «forstått den kompliserte geometrien»
Reparasjon koster over to milliarder
Heldigvis stoppet regnet som hadde fått vannet til å stige over demningen, så overløpet til demningen overlevde – men med enorme skader. Regningen for reparasjonen har nå blitt offentliggjort: Det billigste tilbudet fra de tre entreprenørene som var med på anbudsrunden var på godt over to milliarder norske kroner.
Men myndighetene har fortsatt ikke noe svar på hvordan det kunne gå så ille som dette. De har etablert en arbeidsgruppe som skal se på saken, og samtidig har de unntatt fra offentlighet informasjon om konstruksjonen av demningen, samt vedlikeholdelsesrapporter og annet. Forklaringen på dette er «sikkerhetshensyn».
Men før myndighetene gjorde all informasjonen utilgjengelig, klarte professor emeritus Robert G. Bea fra University of California, Berkeleys Center for Catastrophic Risk Management, å få utlevert prosjekttegninger, konstruksjonsdokumentasjon og vedlikeholdsrapporter fra flere år tilbake.
Og nå har den pensjonerte bygningsingeniøren – som er ekspert i oppklaring av ulykker og undersøkt katastrofer som oversvømmelsen av New Orleans og ulykken på boreplattformen Deepwater Horizon i Mexicogolfen – offentliggjort sin «innledende» rapport.
- Konsulenter foreslo byggemetode som bare egner seg om sommeren: Så startet arbeidet 23. oktober
Tilstoppet drenering dødsdømte rampen
En av hovedårsakene til at det i utgangspunktet oppsto skader på overløpsrampen, er ifølge Robert G. Bea, at konstruksjonen, gjennomføringen og vedlikeholdet av dreneringssystemet under de betongplatene som gulvet til rampen er bygd av.
Der blir et stort vanntrykk under rampen, og derfor er det bygd inn et dreneringssystem som leder vannet opp på rampen. Men da man bygde rampen ble størrelsen på dreneringsrørene som går på tvers av rampen økt. Det innebærer at det noen steder bare er 10-15 cm betong over rørene.
Da myndighetene begynte å la vannet strømme ned overløpet for å redusere trykket på demningen, var det rett over et av disse dreneringsrørene at de første skadene oppsto.
Det spesielle ved nettopp dette dreneringsrøret var at det antakelig var tilstoppet av røtter fra noen av de store trærne som myndighetene hadde latt vokse opp langs sidene til overløpet. Bildedokumentasjon helt fra 2007 viser at mens det flyter vann gjennom de andre overløpene, er akkurat dette overløpet tilsynelatende tilstoppet.
Det innebar at vanntrykket under rampen på dette stedet presset på rampen nedenfra med opptil 4,9 tonn/m2, mens vannet strømmet på ovenfra.
«Skaden oppsto ved det svakeste punktet til demningen,» forklarte Robert G. Bea til avisen Los Angeles Times, som har offentliggjort rapporten.
- Flom- og skredskader de siste årene har kostet 3 milliarder kroner: Minst 160.000 boliger ligger i risikosoner
Manglede armering
Men selv hvis dreneringsrøret hadde fungert, ville overløpet antakelig blitt ødelagt. Rampen er støpt i omkring 12 meter brede seksjoner. Men armeringen mellom seksjonene i både tverr- og lengderetningen var helt utilstrekkelig.
Det samme var forankringen til betongplatene i det underliggende fjellet, samt materialene som entreprenørene brukte på 1960-tallet som fyll under betongplatene.
Foto fra de dagene da vannet flommet ned over rampen, viser nemlig at vannet noen steder er helt gult. Det indikerer ifølge Robert G. Bea at fyllmaterialer under rampen ble skylt bort av vanntrykket, slik at rampen ble underminert og til slutt kollapset hele veien.
Kritikken fra katastrofeekspertene rammer også de ingeniørene som i årenes løp har undervurdert hvor skadet overløpet egentlig var. Dokumentasjonsrapportene viser at det fantes tegn som kunne ha gjort at feilene ble oppdaget tidligere.
- Skjeggestadbrua: Støpte ny bru et år etter brukollapsen
20 demninger kan ha samme feil
Robert G. Bea mener at de feilene som er påpekt i både konstruksjon og vedlikehold, samt inspeksjoner på Oroville Dam, bør få myndighetene til også å undersøke delstatens 20 andre demninger som er bygd i samme periode, og på lignende måte.
– Dette er ikke bare et problem i Oroville. Det er et problem i hele staten, og i hele landet, sier han.
Ifølge Los Angeles Times har myndighetene som er ansvarlige for demningen fremdeles ikke kommentert konklusjonene til Robert Bea.
Artikkelen er tidligere publisert på Ing.dk.
- Ekspert om arbeidene på nytt dobbelspor ved Mjøsa: «Antallet ujevnheter er uvanlige i verdenssammenheng»
