I 2020 skal fossile brennstoffer være faset ut. Innen da må 60.000 oljefyrte sentralfyringsanlegg og rundt 90.000 parafinbrennere i norske boliger skiftes ut. I tillegg finnes det et sted mellom 120 og 150.000 elektrisk fyrte sentralvarmeanlegg.
Det er svært god økonomi å skifte ut elektrokjelene med en varmepumpe, men ifølge bransjen selv er det få som benytter seg av muligheten.
Enova gir i dag støtte på 25.000 kroner til dem som skifter fra oljefyr til "vann til vann"- eller "luft til vann"-varmepumpe, mens de som har elektrokjel og investerer i varmepumpe får 10.000 kroner.
Ut med oljen
Overingeniør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Benedicte Langseth, er enig i at varmepumper fremstår som et meget godt alternativ, men sier det også finnes mange andre gode alternativer.
– Tall vi har fra Enova tyder på at bare halvparten av de parafinbrennerne folk har, er i bruk. Slike kan også lett erstattes av moderne rentbrennende vedovner. Vi ser også at salget av fyringsolje er på rask vei ned. Vi antar at det vil være tillatt å bruke oljefyrte sentralvarmeanlegg, men ikke med fossil olje. Det må brukes bio-olje. Andre alternativer er å bygge om til flisfyring eller koble boligen til fjernvarme, sier Langseth.
Les også: – Varmepumpe er ikke gunstig på lang sikt
Champagnedusj
Varmepumpeforeningen er bekymret for at salget av "luft til vann"- og "vann til vann"-varmepumper ikke øker. Omsetningen er flat, men burde ifølge dem vært mye høyere.
Utskiftingstakten fra oljefyr til varmepumpe ligger på rundt 2.500 anlegg i året.
– Det er 250.000 husstander i Norge som burde foreta seg noe, men det går ikke fort nok. Bransjen har kapasitet til å installere 10.000 anlegg i året eller mer, men vi kan ikke installere 60.000 anlegg i 2019 når folk skal skifte ut de oljefyrte anleggene, sier styreleder i Norsk Varmepumpeforening, Gunnar Solem.
Han peker på at det ikke blir påbudt med varmepumpe. Folk kan koble seg på fjernvarme, fyre med flis eller rett og slett installere en elektrokjele.
– Det er mange alternativer, men ingen som er så lønnsomme som varmepumper. Enova gir også støtte til slike utskiftninger, og det øker lønnsomheten. Å sette inn en elektrokjele representerer en lavere investering, men det gir ingen energisparing og kan bli veldig dyrt på sikt når strømselskapene trolig innfører et effektledd på strømregningen.
– Det sikreste og beste er å ta investeringen i en varmepumpe nå. Med en vann til vann-varmepumpe kuttes energiforbruket til oppvarming og varmtvann med 70 – 80 prosent. Varmer vi vann direkte i en kolbe, blir det nesten som å dusje i champagne. Vi burde heller bruke overskuddsstrømmen i nettet til å fase ut kullkraft, mener Solem.
Les også: Rapport: Alle nybygg bør bygges 100 prosent «energifleksible»
Lovforslag
Langset i NVE viser til at Stortinget som har bedt regjeringen utarbeide et lovforslag som skal gjøre det forbudt å bruke olje- og parafin til å varme opp boliger.
I anmodningsvedtak nr. 563, 11. juni 2012 heter det:
«Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020. Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode. Forbudet og utfasingen må utformes med nødvendige unntak og slik at forsyningssikkerheten ivaretas. Unntakene utredes nærmere før forbudet endelig vedtas.».
– Jeg tror det vil bli mye mer oppmerksomhet på forbudet når forskriften er ferdig, sier Benedicte Langseth, overingeniør i NVE.
Les også: Denne pæra fortsetter å lyse ved strømbrudd
Svært lønnsomt
Solem peker på at varmepumper er lønnsomme nesten uansett scenario når man skal skifte ut oljefyr.
– Alternativet for mange er jo å ha pengene i banken. Det er i hvert fall ikke lønnsomt. Det er bedre å ha en seddelpresse i kjelleren. I mange tilfeller er utskifting til vann til vann-varmepumper nedbetalt på under ti år med dagens priser på fyringsolje og elektrisitet. Og folk kan forvente at den varer rundt 20-25 år. Men når den da er moden for utskiftning er det ikke snakk om å skifte alt, bare selve varmepumpa. Borehullet varer i all evighet, sier Solem.
Styrelederen peker på at luft til vann-varmepumper kan spare seg inn på rundt syv år, mens luft til luft-varianten som erstatter panelovner kan spares inn på tre til fire år.
Les også: Slik styrer du varmepumpa med mobilen
Mindre løft i luft
Salget av luft til luft-varmepumper er litt lavere enn i fjor. Den store bølgen opp mot 90 000 anlegg som vi så for tre år siden, har lagt seg. Salget tyder på at vi havner på rundt 50 000 varmepumper i år. Det er litt lavere enn fjoråret, men som forventet etter at svært mange har anskaffet en varmepumpe og at strømprisene har vært lave lenge.
Det man nå begynner å se effekten av, er at den første generasjonen varmepumper er modne for utskiftning.
– I den første store investeringsbølgen for ti år siden kom det mange billigvarianter inn på markedet. De var hverken særlig effektive eller hadde god nok kvalitet og mange av dem trenger utskiftning nå. Vi ser en klar tendens til at de som fornyer luft til luft-varmepumpene anskaffer kvalitetsprodukter i runde to, sier han.
Utskiftingsmarkedet vil øke kraftig i årene fremover. I tillegg begynner mange å investere i en varmepumpe nummer to hjemme og mange trenger en på hytta også.
Les også: Nå kobles varmepumpa til alarmsystemet
Kjølelyst
Den varme sommeren i år gav også et lite løft i omsetningen av luft til luft-varmepumper. Folk har fått med seg at de fungerer like godt til å kjøle som å varme luft. Stadig mer bereiste nordmenn er vant til å skru på aircondition i utlandet. Det vil de ha hjemme også.
Mange tror det vil øke energiforbruket kraftig når varmepumpene benyttes til kjøling. Slik er det ikke. For det første er det ikke snakk om mange timer i året. For det andre er det ikke mange grader som skal kjøles ned i forhold til antallet grader som skal varmes opp i fyringssesongen.
Og i det temperaturområdet hvor varmepumpen kjøler har den også særdeles god effektivitet. Moderne varmepumper kan flytte mer enn 5 kW varme ut av boligen for hver kW de bruker.
Les også: Dette er den typiske eieren av et solvarmeanlegg
Etterlyser energimerkeordning
Varmepumpeforeningen etterlyser også handling på energimerking av hus. Olje- og energidepartementet har innført et påbud om å energimerke bolighus som skal selges eller leies ut.
Problemet er at det ikke etterleves. Når boliger omsettes er det svært få som viser til energimerking i annonsene. Varmepumpeforeningen mener energimerking burde vært en naturlig del av alle eiendomsannonser.
– Boliger i dag skal energimerkes fra A til G omtrent som kjøleskap og støvsugere. Mange store dyre boliger har oljefyr og det ønsker ikke boligselgerne at det fokuseres på. En nedgravd gammel oljetank representerer en betydelig forurensningsrisiko, og huseier risikerer å bli erstatningspliktig dersom tanken begynner å lekke.
– Oljefyring gir betydelige klimagassutslipp og lokal luftforurensning. Et hus med en varmepumpe får en bedre energiklasse og det kan bidra til å øke oppmerksomheten rundt hva det betyr for energikostnadene. Et hus med varmepumpe og lave energiutgifter har høyere verdi enn et tilsvarende hus med oljefyr. Energimerkeordningen er ment å spre denne informasjonen. I EU ser vi at dette fungerer godt, sier han.
Solem gir ros til Enova for hvordan de håndterer støttebeløpene. De krever at varmepumpen utstyres med en energimåler for avgitt varmeenergi i form av et instrument som måler volumstrøm og temperaturforskjell.
I tillegg trengs det en strømmåler som forteller hvor mye strøm varmepumpen bruker. Dette gjør kunden i stand til å kunne kontrollere at varmeanlegget med varmepumpe fungerer som det skal.
– På denne måten ser folk hvor mye energi de sparer og det er med å gjøre folk til gode varmepumpemisjonærer, sier Solem.
Les også:
40 prosent av varmepumpeinstallatørene driver ulovlig
