NESTEN SOLGARANTI: I solrike Froland må man tydeligvis ha både solbriller og solceller. Martin og Wenche investerte fem millioner i nullhusprosjektet. (Bilde: Fredrik Drevon)
NULLHUSDRØMMEN OPPFYLT: Ved Mårvannet, en mil vest for Arendal ligger Norges første nullhus. (Bilde: Fredrik Drevon)
PRIVAT KRAFTVERK: På solrike dager som denne kan Wenche og Martin Østensen kjøre vaskemaskinen på egenprodusert strøm. (Bilde: Fredrik Drevon)
UTSIKT I PLUSS: Fra balkongen i nullhuset kan beboerne skue utiver det idylliske Mårvannet i Froland. (Bilde: Fredrik Drevon)
INNI NULLHUSET: Benny på vei ned til første etasje der gulvene har vannbåren varme. (Bilde: Fredrik Drevon)
ÅPEN KJØKKENLØSNING: I kjøkkenet og spisestua har Martin og hunden Benny god plass til å trene sitt og gi labb. (Bilde: Fredrik Drevon)

VARMEPUMPE

– Varmepumpe er ikke gunstig på lang sikt

Norges første nullhus

  • Sto ferdig i Froland september 2012.
  • Bygget etter passivhusstandard NS-3700, med netto energibehov ca. 75 kWh/m2/år.
  • 62 m2 solceller på taket. Leverer i perioder strøm til nettet etter at eget forbruk er dekket.

Årlig energiregnskap

  • Huset har 10 m2 solfangere og en gråvanns­varmegjenvinner, men disse har man ingen måling på, så det er umulig å tallfeste eksakt totalt energiregnskap.
  • Privat vannanlegg med borebrønn og privat kloakkanlegg, med hver sine pumper som til sammen trolig bruker ca. 2000 kWh. Begge disse anleggene betjener både nullhuset og nabohuset.
  • Utendørs badestamp med egen måler. Brukte 3500–5000 kWh i 2013.

Regnestykket for 2013:

  • Totalt kjøpt strøm: 13.343 kWh
  • Bassenget: mellom 3500–5000 kWh
  • Pumper til to hus: 2000 kWh
  • Netto kjøpt strøm: ca. 6500 kWh
  • Produsert strøm: 7162 kWh

Østensens tall fra 2014 varsler et penere­ regnestykke enn i 2013:

  • Brukt strøm per 15.09.14 er 8372 kWh (inkl. bassenget på 1765 kWh)
  • Produsert strøm er 6153 kWh

Teknisk Ukeblad er tilbake ved Mårvannet utenfor Arendal for å sjekke om Norges første nullhus faktisk går i null.

– Enkle, langvarige systemer

Arkitekt Bengt Michalsen er fortsatt fornøyd med at man droppet varmepumpe.

– En luft til vann-varmepumpe er i investeringsøyeblikket gunstig, men når du ser på kostnytten over 12 år, som er vanlig levetid for en varmepumpe, er den ikke så kostnads­effektiv. Jeg har mer tro på enkle, langvarige systemer, sier Michalsen til Teknisk Ukeblad.

Høsten 2012 flyttet ekteparet Wenche og Martin Østensen inn i det nye huset. Nå har de også fått selskap av buhunden Benny, som åpenbart er en plusshund.

Boligen har vannbåren varme i gulvene i første etasje, på begge badene og i entreen. I tillegg har man en biopeis og en oljeovn til de kaldeste dagene.

Les også: Post-it-lapper ga hus med null byggefeil

ARKITEKT: Bengt Michalsen jobber i BMG arkitekter og er rådgiver for Agder Wood.

Dyrere enn forventet

Michalsen understreker at alle prosjekter er unike. Her krevde budsjettet til byggherre svært kostnadseffektive løsninger.

– Vi valgte den enkleste og billigste løsningen som består av solceller, solfangere og varmtvannsbereder med varmekolbe. Hvis det ikke er sol på en måned, blir varmen produsert fra elkolben i berederen.

Til tross for gratis tomt ble prosjektet mye dyrere enn Wenche og Martin hadde forestilt seg.

– Huset kom på cirka fem millioner: Selve bygget kostet tre millioner. Så kom arkitekt, utgraving, grunnmur, strøm, kloakkanlegg med rensing og vannanlegg med borebrønn, sier Martin Østensen til Teknisk Ukeblad.

Byggmester Hemato Eiendom, der Bengt Michalsen er styreleder, endte med å ta kostnaden for solcelleanlegget da dette ble for dyrt for byggherre.

Hemato søkte om få utlegget dekket siden boligen vil gi data som hele byggenæringen kan dra nytte av, men Enova avslo søknaden.

Les også: Dette huset produserer nok strøm til å lade elbilen og varme svømmebassenget

PRIVAT KRAFTVERK: På solrike dager som denne kan Wenche og Martin Østensen kjøre vaskemaskinen på egenprodusert strøm. Fredrik Drevon

Går i null

Nullhus betyr her at huset gjennom året skal produsere like mye strøm som det blir tilført.

– Setter vi grensesnittet i husveggen og bare måler hva som er kjøpt av strøm og hva som er produsert av strøm, går huset i null i drift over året, målt i kWh, sier Michalsen.

Første driftsår kan regnes som en testperiode siden det tar tid å lære seg å bruke huset­, for eksempel å sette på vaskemaskinen når solen skinner.

Det lønner seg helt klart å bruke egenprodusert strøm direkte, fremfor å produsere strøm og kjøpe den tilbake.

– Du betaler jo ikke nettleie og mva. på strøm du selv produserer og bruker direkte. Den optimale løsningen for fremtiden er bygg som produserer og lagrer sin egen strøm, og ikke er knyttet opp mot noe fellesnett, sier Michalsen.

Les også: Ny isolasjonsplate er 30 prosent tynnere, gir samme isolasjon

Dumper varme

Om sommeren er det overskuddsproduksjon av varme på Østensens solfangeranlegg.

– Den varmen kunne de kjørt i badestampen, men de takket nei fordi det ville medført ekstrakostnader med pumpe og diverse rør.

– Familien klager over at snø dekker sol­cellene om vinteren?

– Ja. Deler av vinteren ligger det snø og rim på panelene. Ved å gjøre noen endringer kan vi kjøre varme på panelene slik at snøen smelter. Da brukes energi på å varme panelene, men gevinsten er større enn forbruket. Dette utreder vi nå, sier Michalsen.

– Kunne man unngått å ha en varmtvannsbeholder som er varm hele døgnet?

– Ja, men problemet er at en såkalt direkte­varmer har en installert effekt på rundt 15 kW, som er for høyt for en passivhusinstallasjon.

Les også: Har du et gammelt hus du vil rehabilitere? Da kan du få eksperthjelp

UTSIKT I PLUSS: Fra balkongen i nullhuset kan beboerne skue utiver det idylliske Mårvannet i Froland. Fredrik Drevon

Ingen VIP-behandling

Beboernes totale strømregning i 2013, inkludert badestampen, endte på 11.367 kroner. Av dette var hele 7552 kroner nettleie.

Kommunikasjonssjef Christian Altmann i Agder Energi synes ikke at Wenche og Martin fortjener lavere nettleie enn vanlige kunder.

– Husstanden utnytter nettet så å si som alle andre strømkunder. De benytter nettet vårt også når de leverer strøm inn i det. Dersom de ikke betaler for nettet de har til husveggen, må andre betale mer, sier Altmann.

Bellonas rådgiver på energieffektivisering, Lene Elizabeth Hodge, tror kraftselskapene kan ha en langsiktig egeninteresse av at husstander produserer strøm.

– Fremoverlente kraftleverandører kan se på kjøp av kraft fra plusskunder som en form for posisjonering i markedet på linje med kraftselskap som tilbyr energieffektiviseringstjenester til sine kunder, sier Hodge til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Slik styrer du varmepumpa med mobilen

Her bygger de hus av isoporklosser

40 prosent av varmepumpeinstallatørene driver ulovlig