Få høyere lønn

3 ting du må forberede før du spør sjefen om høyere lønn

Tekna-advokat skal kurse ingeniører i å be om lønnsforhøyelse. 

3 ting du må forberede før du spør sjefen om høyere lønn
(Foto: Colourbox)

Tekna-advokat skal kurse ingeniører i å be om lønnsforhøyelse. 

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Kanskje er du en gaselle i saueflokken av kolleger. Kanskje er du et helt vanlig får, men underbetalt i forhold til gjennomsnittet. Kanskje har du fått mer kompetanse eller ansvar, uten at lønna gjenspeiler det. 

Likevel kvier du deg for å spørre sjefen om lønn. Men trolig mener du det er verre å spørre kollegene om hva de tjener.

1. Spør kollegene dine om hva de tjener

Susanne Kaluza jobber med likestilling i næringslivet, som daglig leder i SHE community.

– Større åpenhet rundt lønn er klokt, fordi det gjør det vanskeligere å forskjellsbehandle, sier Kaluza.

Hun oppfordrer alle til å ha et bevisst forhold til egen lønn og forberede seg til lønnsforhandlinger ved å gjøre ordentlige undersøkelser i forkant.

– Det kan føles veldig unorsk og kleint å spørre folk om hva de tjener. Det kan være vi synes det er flaut å tjene både mer og mindre enn kollegaen, sier Kaluza.

  Foto: Kimm Saatvedt /SHE

Men når du vet det, mener hun at det blir det langt enklere å argumentere for hvorfor du skal opp i lønn. 

Fant ut at lønn varierer uten opplagt årsak

Hun har gjort det selv flere ganger, første gang da hun hadde jobbet som vikar i Dagbladet og så fikk tilbud om fast jobb.

Da gikk hun rundt til ulike kolleger med omtrent samme alder, samme erfaring eller samme type stilling.

– Det viste seg at de personlige tilleggene varierte ganske kraftig, tilsynelatende uten noe system eller god grunn. Da stiller du sterkere i en forhandlingssituasjon.

Et annet tips er å sjekke lønnsnivå med fagforeninger, eller med hodejegere hvis du er på ledernivå.

2. Spør og lever på kriteriene

Advokat i Tekna Arve Vaale-Hallberg skal holde kurs nettopp i det å be om høyere lønn. 

Også han mener at du bør finne ut hvor lønnsnivået ligger i bedriften.

Men han har en forslag for de som kjenner litt på ubehaget ved å bryte det norske lønnstabuet.

– Spør sjefen hvilke kriterier de bruker for å fastsette lønn. Det kan du gjøre som en forberedelse til neste runde med lønnsforhandlinger. Det kan være samarbeidsevner, fleksibilitet og kvaliteten på det du leverer, sier Vaale-Hallberg.

Ta en prat der dere går gjennom parametrene, og tenk langsiktig. Skriv ned hver gang du presterer godt etter de parametrene. 

Du kan også rett og slett spørre om hva du må gjøre for å få mer i lønn.

3. Hamstre gode prestasjoner

Vaale-Hallberg mener at du også må bruke tid på å samle på gode prestasjoner. Og når du sitter der i møtet med sjefen, har du med deg en oversikt over prestasjonen dine.

– Du skal ikke teppebombe sjefen med det du har prestert, men ha dem som små sukkerbiter som du sender over bordet, sier Vaale-Hallberg.

Det er fordi det ikke er sikkert at sjefen husker alt det fine du har gjort.

– Hvis du selv skal tenke på kollegaen din og si fem ting som han har prestert i løpet av det siste året, er det ikke sikkert du husker noe i det hele tatt. 

Målet er å skape en situasjon der det blir noe Vaale-Hallberg kaller undertrykk.

– Prøv å skape en situasjon der det er arbeidsgiveren som tenker at de har lyst til å gi deg mer lønn. Sjefen skal utstyres med argumenter for å gå til styret og be om 20.000 eller 40.000 mer i lønnsmidler til denne ene personen.

Gode grunner til å grue seg

Vaale-Hallberg mener at det neste du bør gjøre, er å sende en mail til sjefen, eller ta kontakt ved kaffeautomaten, og spørre om dere kan ta en prat om lønnen din en dag.

Men han understreker at det kan være gode grunner til å grue seg til å forhandle om lønn. 

– Det er vondt for alle å be om høyere lønn, selv om du kan alle triksene. Det ligger en emosjonell fallhøyde der, sier Vaale-Hallberg.

Svelge kameler

Han mener at det du risikerer, er å få høre hvorfor du ikke er verdt mer penger for arbeidsgiveren. Eller i verste fall at det du trodde var viktige bidrag til arbeidsplassen, ikke er det.

Og arbeidsgiverens oppgave er jo også å prøve å begrense utgiftene.

– Her vil man som arbeidstaker risikere å svelge en kamel, i hvert fall få noen hår rundt munnvikene, sier Vaale-Hallberg.

Han mener at vi alle er laget sånn at dersom noen spør oss om noe, har vi litt lyst til å gi det til dem. 

Risikoen ved å stille ultimatum

Hvis du går så høyt ut at du stiller et ultimatum, høyere lønn eller at du skifter jobb, kan du havne litt i sjakk matt, mener Vaale-Hallberg.

Han mener at en risiko er at sjefen kan si at hun eller han er helt enig med deg, men at det dessverre ikke er økonomisk rom for at du skal gå opp i lønn. 

Vaale-Hallberg mener at det er et signal om at du må skifte jobb for å gå opp i lønn, og ved neste korsvei, hvis du fortsatt er samme sted, vil sjefen tenke at du ikke trenger høyere lønn for å bli værende.

Det er også en mulighet å true med tilbud fra en annen arbeidsgiver, men der har du også noen mulige ulemper:

– Det kan hende at du får samme beskjed som den rike frieren i Downton Abbey fikk av bestemoren i huset da han truet med å dra: – Er det et løfte? 

Lønnsoversikt åpent på nett

Det kan være at vi kommer til å se større åpenhet om lønn framover.

Susanne Kaluza viser til at mer åpenhet rundt lønn er en internasjonal trend, drevet fremover særlig av teknologiselskaper.

Facebook er blant selskapene som publiserer lønnsforskjeller fordelt på kjønn og andre mangfoldsparametre

Tech-selskapet Buffer drar trenden enda lenger, og deler alle ansattes lønn åpent på nettsiden.

Kvinner får sjeldnere ja til lønnsforhøyelse

Kvinnelige ingeniører får dårligere betalt enn sine mannlige kolleger fra dag én. Men det skyldes ikke at de ikke tør å spørre sjefen.

– Det finnes undersøkelser som viser at kvinner og menn spør om lønnsforhøyelse like ofte, men at kvinner har mindre sjanse for å få det, sier Kaluza.

I Australia krever lovverket at alle forespørsler om høyere lønn registreres. Tall derfra viser at kvinner og menn spurte om høyere lønn like ofte. Men da forskere fra USA og Storbritannia så på om de ansatte faktisk fikk lønnsforhøyelse, fant de at kvinner sjeldnere fikk ja.

– Dette gjør at forestillingen om at kvinner er dårligere til å be om lønn slår sprekker, sier Kaluza.

Hun viser også til undersøkelsen om Heidi og Howard, der den samme historien om en person med suksessrik karriere ble fortalt til to grupper studenter, men navnet ble endret.

Norske studenter dømte kvinne strengest

I undersøkelsen ble både Heidi og Howard vurdert som like kompetente, men Howard ble vurdert som mer sympatisk. Heidi ble sett på som egosentrisk. Studenten i undersøkelsen hverken ønsket å ansette eller jobbe for Heidi.

Undersøkelsen ble gjentatt i Norge av Tankesmien Agenda, med samme resultat som i USA: Kvinnen som oppførte seg på nøyaktig samme måte som mannen ble dårligere likt.

- Dette viser at det ikke bare nytter å si at «kvinner må bli flinkere til å kreve høyere lønn», vi må også jobbe strukturelt, sier Kaluza.

En annen årsak til lønnsforskjeller mellom kjønnene kan være at de store lønnshoppene skjer ofte via jobbytter. Da viser studier at kvinner er mindre mobile og dermed ender opp med lavere lønn totalt sett på grunn av færre jobbskifter.

 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå