KOMMENTAR: Klima

2019 ble klimakampens år

Flere store selskaper melder om at de ansatte krever at de skal være mer ambisiøse på klima og miljø.

Årets navn: Svenske Greta Thunberg som fyller 17 år i januar, ble av Time Magazine kåret til «Årets person» under klimatoppmøtet i Madrid.
Årets navn: Svenske Greta Thunberg som fyller 17 år i januar, ble av Time Magazine kåret til «Årets person» under klimatoppmøtet i Madrid. (Foto: AP/Paul White)

Flere store selskaper melder om at de ansatte krever at de skal være mer ambisiøse på klima og miljø.

Tidligere olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg nærmest ropte ut på Dagsrevyen at det blir «længe, længe, længe, længe, længe, vældig længe» til Norge skal slutte med oljeproduksjon da han ble intervjuet i forbindelse med Equinors høstkonferanse.

Greta Thunberg skrev et brev til statsminister Erna Solberg sammen med 15 barn fra 13 land der de ba om at Norge må stoppe oljeutvinningen. «Klimakrisen er her. Huset vårt brenner nå. Verden går i retning av 3,2 graders oppvarming», skrev Thunberg. Også Canada som har tatt mål av seg til å føre an i klimapolitikken, fikk et tilsvarende brev.

Det er godt mulig Freiberg får rett i sin utblåsning om levealderen til norsk oljeindustri, men det er liten tvil om hvem som har den sterkeste stemmen. Den 16 år gamle jenta ble kåret til «Årets person» under klimatoppmøtet i Madrid. Thunbergs kamp for å redde jordkloden har gjort henne til et forbilde for barn og unge. De organiserer skolestreiker og klimaskrik. Om man ser bort fra Donald Trumps hånende Twitter-meldinger, er det heller ikke mange regjeringssjefer som argumenterer mot henne.

Les også

Nye klimamål kommer

Møtet i Madrid endte ikke i enighet om en avtale. De krevende og lange forhandlingene kan likevel føre til en mer forpliktende klimapolitikk. Hvert enkelt land må i løpet av 2020 komme opp med nasjonale tiltak for å begrense utslippene. Hvis ikke dette lykkes på globalt nivå, vil det ikke være mulig å nå togradersmålet.

Selv i Norge der vi tror vi er så mye flinkere enn alle andre, har vi ikke klart å redusere utslippene om vi sammenlikner med 1990-nivå. Det er for dårlig enten regjeringen har vært rødgrønn eller blå.

Nå har miljøvernminister Ola Elvestuen sagt at Norge skal komme med nye klimamål neste år. Vi skal kutte minst 45 prosent innen 2030, kanskje til og med 50–55 prosent om EU vil, mens Danmark nylig vedtok et nasjonalt klimamål om å kutte 70 prosent.

Selv om Norges regjering nøler og venter på EUs offensive klimapolitikk, har klima og miljø i år fått sitt gjennombrudd i næringslivet. Alle konferanser handler om bærekraft. Veldig mange bedrifter opplever at ansatte krever endring av strategi og drift.

Mister ansatte

Som Hurtigrutens konsernsjef Daniel Skjeldam sa da han nylig ga innspill til  statsminister Erna Solberg om grønn shipping:

– Vi investerer i batterihybride løsninger og ny teknologi fordi de ansatte krever det av oss. De har sett smeltende isbreer og plastavfall med egne øyne. Om vi ikke hadde investert, ville jeg mistet 15–20 prosent av mine ansatte!

Aker Solutions har nettopp endret sin strategi for å dreie virksomheten fra olje og gass mot mer fornybare energikilder. Ledelsen vet at de ikke klarer det uten innovasjon og utvikling av ny teknologi. Derfor arrangerer de innovasjonsuker for sine 16.000 ansatte der de skal  inspireres av ny kunnskap om f.eks. havets potensial for vindkraft og bioøkonomi, digitalisering og datasikkerhet.

Flere store selskaper opplever at de tappes for spesialkompetanse ved at ansatte slutter for å starte egen virksomhet.

Les også

Flere store selskaper opplever at de tappes for spesialkompetanse ved at ansatte slutter for å starte egen virksomhet. De vil realisere ideer og skape business basert på utvikling av teknologi eller programvare som skal løse utfordringer innen helse, miljø og klima.

En slik startup er Greencap Solutions som har laget et fangstanlegg for CO₂ fra atmosfæren, slik at de kan sende CO₂ inn i veksthusene i et lukket kretsløp. Det vanlige er at den sterkt økende veksthusnæringen kjøper CO₂ produsert fra naturgass og slipper mye av den ut igjen. Med Greencaps teknologi vil veksthusene kunne bli en klimaeffektiv næring. Norsk institutt for bioøkonomi tester anlegget som gir minst 20 prosent større avlinger og reduserte energikostnader.

Fra regjeringshold gis det ikke insentiver til slik omstilling fra fossil til ren produksjon. For at politikerne skal få kunnskap om noe annet enn elbiler, f.eks. industriell utnyttelse av CO₂, bør ingeniørene på banen. De må ta plass i samfunnsdebatten om hvilke klimapolitiske tiltak som kreves.

Les også

Kommentarer (71)

Kommentarer (71)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå