1. Boring
Boring har tradisjonelt sett vært et uvitenskapelig område, med få store endringer innen teknologi.
Petromaks har jobbet mye med automatisering av boreteknologien. Bedrifter som Robotic Drilling Technologies, Badger og Reelwell har vært støttet fra idéstadiet til at flere av dem nå skal kommersialiseres.
– Man bygger langsiktig teknologiutvikling. Både IRIS og Sintef har bygget et eget boresenter, som forsker på teknologiutvikling innen området. Nå tar også mange doktorgrad innen teknologien. Norsk boreteknologi er nå i verdenseliten, og Nasa er svært interessert i den, sier Malme.
Les også: NASA lærer av norsk oljeindustri
2. Miljø/HMS
Miljø er også definert som et suksessområde for Petromaks.
Miljø startet som en svært liten del av forskningsprogrammet, men er blitt en av de største. I dag er det brukt betydelige summer på prosjekter som oljevernselskapet Norlense og vinneren av ONS’ innovasjonspris i 2012, Biota Guard.
– Dette er ikke pengegenererende, men myndighetene har hatt troen på området. Særlig Macondo-ulykken i Mexicogolfen viste at miljøaspektet er viktig, sier Malme.
Petromaks har også en egen satsing på sikkerhet og storulykker.
– Vi har for eksempel støttet et nytt hørselvern som er banebrytende. Mange tenker at HMS kun er et mykt område, men det er mye teknologiutvikling som trengs også her, sier Malme.
Les også: Slik vil de doble bølgekraft-effekten
3. Energieffektivisering
Petromaks har fått pålegg om å bruke 25 millioner kroner årlig på forskning innen energieffektivisering via Klimaforliket.
– En analyse av porteføljen viser at det er stort potensial. Ny teknologi kan gi enorme besparelser innen energieffektivisering og utslipp av klimagasser. Dette området får også mye fokus i vårt nye Petromaks 2-program, sier Malme.
Igjen trekker Malme frem gründerbedriften Badger Explorer som eksempel.
Teknologien er en halvautomatisk borerobot hvor borekronen roteres ved hjelp av en elektrisk motor.
Selskapets teknologi bruker vesentlig mindre energi enn konvensjonelle borerigger. Boremetoden vil også drastisk redusere behovet for helikoptertransport av offshorepersonell, da verktøyet kan styres fra land.
Les også: Skal bore til jordens indre
4. Flerfasetransport
Flerfasetransport er en kunnskapsbasert teknologi som har stor betydning for bedre utnyttelse av eldre og marginale felt.
Flere av feltene har stadig tyngre oljer og mer komplekse fluider, produsert vann, subsea-installasjoner og utfordringer knyttet til dypt vann og arktiske forhold.
Norsk flerfaseteknologi har gjort det mulig å bygge ut olje- og gassfelt mer effektivt og realisere feltutbygginger som ellers ikke hadde vært mulig.
Petromaks trekker frem miljøer som Sintef, IFE og NTNU, som sammen har fått støtte til etableringen av en flerfase SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon) i åpen konkurranse med andre fagmiljøer fra hele Norge.
– Dette miljøet er verdensledende innen flerfaseteknologi, og flere spennende etableringer har hatt sitt utspring fra dette miljøet, sier Malme.
Les også:
5. Kunnskap
Petromaks har prioritert kunnskap høyt, og har gitt et betydelig bidrag til utdanning og kompetansebygging. Det er per dags dato brukt mest penger innen geofag og økt utvinning.
– Norge har gode miljøer innen dette området i dag, men det er viktig å opprettholde og styrke dette. Det er også svært viktig å ha uavhengige miljøer, som universitetene, sier Malme.
I dag har over 400 stipendiater blitt utdannet via programmet. Det er også over 22 pågående prosjekter innen kunnskap, blant annet et storstilt norsk-russisk samarbeid.
– Mye av dette går på felles utfordringer i nyåpnede områder som Barentshavet øst, sier Malme.
Les også:
Slik står det til med norsk forskning
Vil ha ut mer olje med nytt forskningssenter
