Det er nemlig den pausen du bestemmer selv.
Det spiller ingen rolle om du spiser matpakken foran datamaskinen eller tar en sosial lunsjpause med kolleger.
Valgfriheten viktigst
Så lenge du har mulighet til selv å avgjøre når, hvordan og med hvem du tar lunsjpausen din med, så får du mer energi i arbeidsdagen.
– Vi konkluderer med at friheten til å velge lunsjpausen spiller en kompleks og avgjørende rolle for å skape mer energi og motivasjon hos de ansatte, skriver John Trougakos ved University of Toronto Scarborough i Academy of Management Journal.
Han er en av de fire forskerne som har studert ansatte på et stort nord-amerikansk universitet. Deltagerne ble spurt om hva de gjorde i lunsjpausen sin i løpet av ti dager.
I tillegg måtte deltagerne rapportere hvor trøtte deres kollegaer virket på slutten av arbeidsdagen.
Les også: Slik kan norske bedrifter frigjøre tusenvis av arbeidstimer
Sliten av å være sosial
Forskerne fant ut at de ansatte som selv valgte avslappende aktiviteter i lunsjen fremsto som mindre slitne på slutten av dagen.
Jobbet man frivillig gjennom lunsjpausen var man også mindre sliten. Men ble man tvunget til det, virket de ansatte mer slitne.
Det samme gjelder å være sosial i lunsjpausen. Deltagere som ble tvunget til å være sosiale med kolleger i lunsjen ble opplevd som mer trøtte, og omvendt. Energinivået var også avhengig av hvem man sosialiserte med i lunsjen.
Var sjefen med, kunne samtalene ofte handle om jobb og de ansatte måtte være forsiktige med hva de sa. Det førte til mer stress og generelt lavere energinivå på slutten av dagen.
Konklusjonen til forskerne ble at arbeidsplasser som ikke sørger for at ansatte får en god pause i løpet av dagen kan oppleve lavere produktivitet og mer sykdom.
Les også: Norge er ett av verdens beste land å jobbe i
Hvem som betaler
Christina Høyer Glahn, rådgiver i HR-Norge, mener medarbeiderne selv må få disponere tiden sin om de ikke får betalt for lunsjpausen.
– Betaler virksomheten, må virksomheten bestemme, men det må selvfølgelig alltid være i virksomhetens interesse, å tilrettelegge arbeidstid, herunder lunsj, på en slik måte, at medarbeiderne får mest mulig energi og motivasjon etter en lunsjpause, sier Høyer Glahn.
Hun foreslår at man skaper en vinn-vinn situasjon for begge parter, og anbefaler HR-lederen å involvere medarbeidere eller de faglige representanter i spørsmål rundt det.
– Har du en utadvendt jobb, har du kanskje behov for å trekke deg litt tilbake i lunsjpausen og være litt deg selv. Andre trives med å gå en tur, trene eller spise en senere lunsj. Mens andre igjen gjerne vil være sammen med kollegaer og pleie den sosiale side av arbeidsplassen.
Høyer Glahn legger til at man må huske på at bedriftskulturen er forskjellig fra sted til sted, og enkelte bedrifter har også begrensninger både økonomisk og produksjonsmessig.
Les også: Tre tips for å unngå jobb i ferien
Stor variasjon
Høyer Glahn påpeker at å tilrettelegge lunsjpausene til individuelle behov for mye kan føre til at noe kan gå tapt.
– I dag, hvor mange relasjoner og arbeidsoppgaver kan utføres via internett, kan man kanskje nettopp ha behov for å ha sosial omgang i lunsjpausen. Det er ofte det eneste tidspunkt på dagen hvor man snakker med kollegaene sine – og vi må huske at for noen gir det også energi.
Den type sosialisering kan også være viktig for å bygge bedriftskulturen og skape tilhørighetsfølelse blant medarbeidere, legger HR-rådgiveren til.
Les også:
7 intervjuspørsmål som avslører mer enn du tror
