Et løpsk arbeidstog på 40 tonn kunne ha brast ut på Ring 3 eller dundret inn i passasjervogner på Majorstuen i over 100 kilometer i timen.
Det skriver Havarikommisjonen i en rapport om et førerløst arbeidstog som plutselig begynte å rulle fra Slemdal stasjon på Holmenkollbanen 19. september 2010.
Strekningen var under oppgradering, og alle signalanlegg var ute av drift.
For å forhindre at denne type ulykker kan oppstå, har Sporveien Oslo AS skjerpet kravene for barriere mellom anleggsområde og spor i drift ved senere oppgraderinger og prosjekter.
En rimeligere løsning
Så langt har den vanligste barrieren brukt mellom anleggsområde og tog vært å fjerne 20 meter med skinner.
En løpsk anleggsmaskin vil dermed spore av og ikke ha noen mulighet til å kollidere med kommersielle tog, trikk eller baner.
Metoden er både tids- og kostnadskrevende, da nye skinner må legges hver gang en skinnegående maskin skal inn på arbeidsområdet.
– Å sveise på nye skinner er en tidskrevende prosess. Det krever nøytral temperatur og er ressurskrevende, sier Geir Wallin, prosjektleder for utbyggingen av Lørenbanen i Sporveien Oslo AS.
I et håp om å finne en rimeligere og mer tidseffektiv metode inviterte dermed Sporveiene bransjen til å komme med løsninger.
Les også: Derfor er superbuss et rimeligere alternativ enn trikk
Sporer av
Som svar på utfordringen fra Sporveiene har selskapet Alltino AS utviklet en sporsperre.
– Sporsperren er en konstruksjon som monteres på jernbaneskinner for å lage en barriere mellom et anleggsområde og et spor i drift, forklarer partner Morten Børresen i Alltino.
Den fungerer ved at en løpsk anleggsmaskin som kommer nedover sporet i full fart sporer av, i stedet for å fortsette ned mot persontrafikken i det åpne sporet.
– Sperren er dimensjonert for å tåle en maskin på 40 tonn som kommer i 40 kilometer i timen, forteller Børresen.
Les også: Dette toget bygger en kilometer spor i døgnet
Raskt å montere
Sporsperren er allerede testet ut i flere av Sporveienes prosjekter.
%2520propulsion%2520pic%25206.jpg)
– Vi har produsert åtte prototyper som alle er tatt i bruk av Sporveien. Både i forbindelse med oppgraderingen av Lambertseterbanen, Lørenbanen og Ekebergbaneprosjektet, forteller Børresen.
Han sier sperrene er enkle å montere, og kan gjenbrukes dersom de ikke utsettes for påkjenningen i form av en løpsk anleggsmaskin.
– Å fjerne skinner, som er den mest brukte metoden, tar lang tid. Man er også temperatur og væravhengig når nye skinner skal legges. Sporsperrene våre monteres enkelt på hver skinnestreng i løpet av rundt 15 minutter, sier han.
Alltino har tatt patent på sporsperren i Norge, og jobber for tiden med søknad for patentet i resten av Europa.
Les også: Byggingen av verdens raskeste tog er i gang
Sporveiene positive
At sporsperren er en langt mer tidseffektiv metode bekreftes av Wallin.
– Sperren er litt tung, men ved hjelp av en maskin og to mann er den rask og enkel å montere, sier han.
Han sier Sporveien kommer til å bruke sperrene der det er mulig i tiden fremover.
– Så lenge det er nok av dem kommer vi til å velge sporsperrer fremfor fjerning av skinner. Løsningen er god, og fungerer godt, sier han.
Les også:
Jernbaneverket: Kabeltyveriene gikk ned med 75 prosent etter at vi gikk over til aluminium
