Første ute med å omdanne problemet til ressurs: Bruker oljedamp som drivstoff

Den norske delen av Wärtsilä har fått totalkontrakten til alle fire skipene. De skal levere både motorer, drivtsoffsystem, hybdridsystem samt nyutviklet omformerteknologi som tar hånd om flyktige organiske forbindelser (VOC) fra oljelasten.

Motorene er av typen DF (dual fuel), det vil si at de kan gå på både gass (LNG) og flytende drivstoff.

- Vi har totalansvar for levering og integrering av alt utstyret fra Wärtsilä. Det gjør det mulig å skreddersy løsninger som gir svært energieffektive skip, sier Kjetil Hovland, administrerende direktør i Wärtsilä Gas Solutions, med hovedkontor i Asker.

Pilot

Wärtsilä Gas Solutions Norway er tildelt kontrakten på til sammen 110 millioner euro (ca. 1,1 milliarder kroner) fra Teekay Offshore Partners. Skipene skal inn i flåten som brukes i Nordsjøen, blant annet for Statoil.

Teekays kontor i Stavanger har jobbet tett med Wärtsilä under utviklingen av de nye bøyelasterskipene. Ny generasjon bøyelastere har også vært ett av pilotprosjektene i Grønt Kystfartsprogram (GKP).

Teekay og DNV GL begynte arbeidet med den nye generasjonen ved å studere eksisterende skip, inklusive den forrige, Explorer-klassen fra 2010.

Ved å studere i detalj og kategorisere operasjoner, se på prosentvis fordeling av transitt, transitthastigheter og last, DP-operasjoner (lasting) og tid i havn, fikk Teekay det de kaller en åpenbaring.

– Skipene hadde en annerledes profil enn de var designet for. I stedet for å designe skip ut fra antakelser, kunne vi nå bruke reelle data og designe skipet optimalt for det vi vet er normal driftsprofil, sa Mikkel Weum i Teekay til TU i mai 2016.

I juli 2017 bestilte Teekay to skip fra Samsung Heavy Industries (SHI) med opsjon på ytterligere to. Den er nå erklært. Det koreanske verftet skal levere skipene, som hver er på 130.000 dødvekttonn, i perioden 2019-2020.

Teekay er i gang med en flåtefornyingsplan der målene er å gjøre skipene mer energieffektive og redusere utslippene.

- Det nye shuttletankerdesignet vil sette nye standarder både for drivstofforbruk og CO2-utslipp, sier prosjektleder Terje Rusdal.

• Forsvarets koreanske skandaleskip seiler omsider: 19 måneder forsinket

Utslippskutt

Dette oppnår Teekay med de nye DP2 Suezmax-skipene:

• CO2: 40 %
• NOx: 80 %
• SOx: 95 %
• Partikler: 96 %

Kombinasjonen av LNG-motorer, batterihybrid framdrift, skrogoptimalisering og energieffektivisering, suppleres av en ny, norskutviklet teknologi for å fange opp og omdanne oljedampen til drivstoff.

Totalt reduseres utslipp tilsvarende 22.000 biler.

VOC-utslipp inneholder mye metan, som er svært klimaskadelig, ca. 23-25 ganger kraftigere enn CO2. Tankflåten står for ca. 50 % av Norges VOC-utslipp. Det er derfor vært jobbet intenst for å kunne håndtere VOC fra tankskip.

Wärtsilä og andre selskaper, deriblant Knutsen OAS, har utviklet teknologi som fanger dampen og blander den med oljen i tankene. Det er ikke 100 prosent effektivt, men bedre enn å slippe dampen rett ut i atmosfæren.

- Med vår tredjegenerasjon VOC-teknologi, har vi lykkes med å fange opp dampen og mikse den inn i gassen til hovedmotorene. Det er lønnsomt og effektivt, sier Hovland.

• Les også: Vil bli først i verden med utslippsfrie hurtigbåter - utlyser konkurranse

Problemløser

Teknologien fra Wärtsilä er den første som lykkes i å omdanne dette problemet til en ressurs. Klimaavtrykket blir dermed redusert både ved å hindre VOC-utslipp, samt at gassen bidrar til framdrift av skipet.

- VOC-teknologien kan vi også selge separat. Vi er blant annet i samtaler med AET, som bygger to shuttletankere som skal seile på langtidskontrakt for Statoil, sier Hovland.

I VOC-anlegget komprimeres og kjøles dampen til flytende form (LVOC), mens den lettere gassen som ikke lar seg omdanne til væske (SVOC) brennes i en gassturbin og omdannes til elektrisitet og lagres på batterier.

Fra en typisk Nordsjøinstallasjon vil hver lasteoperasjon av 850.000 fat olje resultere i 100 tonn LVOC og 10 tonn SVOC. Det tilsvarer utslippsreduksjon fra 43.000 til 25.000 tonn CO2, det vil si tilsvarende cirka 42 prosent, forutsatt 32 lasteoperasjoner i året.

• Valgte japansk verft til verdens mest avanserte fartøy: Nå er prestisjekontrakten kansellert

Hybride

Bøyelasterne skal også ha batteripakke, basert på Wärtsiläs nye system kalt Hybrid. Hybridsystemet bruker batterier for å spare drivstoff, håndtere effekttopper (peak load shaving), og tilfører ekstra systemredundans. Dette påvirker hovedmaskineriet direkte, og resulterer i færre arbeidstimer for motorene – med tilhørende lavere vedlikeholdstid og -kostnader.

Det er ikke bare Wärtsilä i Asker som får mye å gjøre. Avdelingen på Stord skal levere kraftstyringssystemet (power management).

Et annet viktig system er levert av datterselskapet Eniram. De står bak Vessel Performance Management-system, en datainnsamlingsplattform som gjør det mulig å optimalisere fartøyenes operasjoner, samtidig som eierne får analyser og rapportering.

Styringssystemet sikrer ifølge Wärtsilä at det fulle potensialet til fartøyet, så vel som flåten, blir utnyttet.