skip

Disse 22 havnene kan få landstrøm i løpet av 2018

Deler på 140 millioner.

MS Nordnorge utenfor Lofoten. Skipet er klargjort for landstrøm.
MS Nordnorge utenfor Lofoten. Skipet er klargjort for landstrøm.

Til sammen 139,9 millioner kroner fordeles på 22 landstrømprosjekter.

Det betyr at skip som legger til ved de aktuelle havnene i løpet av 2018 kan få strøm rett inn på tavla i skipet og koble ut hjelpemotorene.

Luftkvaliteten vil dermed forbedres lokalt og miljøet spares for klimagassen CO2.

Kravet Enova stiller, er at landstrømprosjektet skal være fullført innen 1. juli 2018.

Bergen gamblet og vant

Der ligger Bergen havn gunstig an. De har ikke ventet på Enova og allerede gått i gang med å bestille utstyret til Hurtigrutekaia. I april skal det være klart for å forsyne Nordkapp, Kong Harald, Polarlys og Nordnorge med strøm fra BKK.

– Vi hadde ikke tid til å vente. Det får bære eller briste, sa prosjektleder Even Husby i Bergen og omland havnevesen til Teknisk Ukeblad i forrige uke.

Hurtigruten ligger til kai i åtte timer i Bergen. Foto: Wiki Commons/Andreas G. Hjortland
Hurtigruten ligger til kai i åtte timer i Bergen.

Nå viser det seg at gamblingen ikke var så risikofylt. Enova støtter prosjektet med 6,7 millioner kroner. Dersom alle de 11 Hurtigruteskipene konverteres til landstrøm, vil Bergen havn oppnå en NOx-reduksjon på 33.513 kilo og 1.761 tonn CO2 per år.

Energibehovet til alle Hurtigruteskipene er på 2,4 millioner kilowattimer per år.

Hurtigruten ligger til kai i åtte timer. De øvrige 16 timene kan andre skip benytte kaia og landstrømkobling.

Vippetangen i Oslo skal nå få landstrøm. Allerede i 2012 ble trekkerør lagt i bakken ved Festningskaia. Foto: Tore Stensvold
Vippetangen i Oslo skal nå få landstrøm. Allerede i 2012 ble trekkerør lagt i bakken ved Festningskaia.

Trondheim 2 - Oslo 1

Trondheim havn har fått støtte til to prosjekter. Pir II får nær en halv million kroner i støtte, mens Hurtigrutekaiene, der to kan være inne samtidig, støttes med drøyt 5 millioner kroner.

Oslo Havn søkte om 10 millioner, og fikk 9 millioner kroner for landstrømløsning til terminalen for utenlandsferger på Vippetangen (Utstikker II). Det er de to fergerederiene DFDS og Stena Line som bruker kaia. Stena Line ligger ved kai på terminalen kun 1 time 6 dager i uken, mens DFDS ligger 6-7 timer i gjennomsnitt hver dag hele året, opplyser Oslo Havn.

Vil ha felles plugg

Hurtigruten er veldig fornøyd med at de nå snart kan koble seg på landstrøm i to havner.

-Vi er glade for at vi nå kan bidra tik å få ned klimautslipp og redusere lokal forurensning i de to havnene. Vi er opptatt av at det nå blir en felles type tilkoblingsteknologi slik at det går raskt å koble strøm til og fra og at alle havner har samme system, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten.

For rederiet er det ytterligere fem havner og dedikerte kaier som er aktuelle for landstrøm, det vil si med minst en time liggetid. Det er Ålesund, Bodø, Honningsvåg, Tromsø og Kirkenes.

På vent

For de fire skipene som er klargjort for landstrøm, gjenstår det noe arbeid på tavler, kabler og plugg.

-Avgjørelsen om når vi bygger om de øvrige syv skipene, er satt på vent til vi ser at havnene og vi blir enige om tilkoblingsløsning, sier Ege.

Bellona har vært en forkjemper for landstrøm i mange år. Miljøorganisasjonen er fornøyd med at Enova støtter 22 av de 40 som søkte.

– Det er positivt at Enova allerede nå varsler en ny utlysning på nyåret, sier spesialrådgiver Jan Kjetil Paulsen i Bellona.

Private vinnere

Han er forundret over at bare 24 prosent av havnene som får støtte er kommunale.

– De private og kommersielle havnene som eies av verft, oljebaser og andre har vært frampå og kommet opp med gode prosjekter. Men hvor er de kommunale og interkommunale havnene?, spør Paulsen seg.

LANDSTRØM

  • "Sømløs" skifte fra hjelpemotorer til strøm fra land for å opprettholde funksjoner om bord når skip ligger til kai for lasting og lossing.
  • Høyspent: 1000 volt og oppover. Skip som krever høyspent: Cruiseskip, store passasjerferger.
  • Lavspent: 440 V, 690 V, -1000 V): Offshoreskip, frakteskip.
  • På land: Kabel inn til transformator og eventuelt frekvensomformer fra 50 Hz på land til skip som har 60 Hz-anlegg.
  • På skip: Tilkoblingsskap, transformator og kontrollsystem.
  • Ved å benytte de vedtatte internasjonale standardene, skal ethvert skip kunne koble seg til landstrøm. Skiftet fra generator til landstrøm må skje "sømløst" for ikke å ødelegge systemer om bord.
  • Ved å bruke landstrøm kan skipene slå av hjelpemotor og generator som produserer strøm til nødvendige funksjoner om bord. Dermed slipper man helt utslipp av helseskadelig NOx, svovel, sotpartikler og klimagassen CO2.

Enova har organisert landstrømtildelingene som konkurranse. Søkerne som tilfredsstiller kravene til bruks- energisparings- og utslippspotensial får støtte.

– På den måten er det de mest kostnadseffektive prosjektene som får støtte, slik at samfunnet får mest landstrøm igjen for pengene, raskest mulig, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova i en pressemelding.

Dråper i havet

Enova mener fornybar kraft fra land til skip ved kai er et fornuftig energitiltak i et lavutslippssamfunn.

Denne uka offentliggjorde SSB nye tall for klimautslipp. Innenriks sjøfart bidrar med 2,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter, samme som i 2014. Det er noe lavere enn i 1990 da det innenrikstrafikk på sjø bidro med 3,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

I første utlysningsrunde tidligere i år, ga Enova 82 millioner kroner i støtte til 13 havner.

Landstrømtiltak er et lite, men viktig bidrag til å gjøre skipsfarten enda mer miljøvennlig.

Grønn omstilling

Olje- og energiminister Tord Lien er begeistret.

- Prosjektene som støttes av Enova er grønn omstilling i praksis, og støtte til landstrøm til skip er et godt eksempel på dette. Enova har bidratt med støtte til en rekke prosjekter som har skapt- og vil skape store verdier, aktivitet og sysselsetting i hele landet, sier Lien i en kommentar.

Dette er havnene som får støtte:

SøkerStedStøtte fra Enova
Mongstad EiendomsselskapMongstad base20 020 313 kr
VestbaseVestbase, Kristiansund17 232 548 kr
NorseaDusavik base, Stavanger15 749 000 kr
NorseaTananger base, Sola10 596 278 kr
Oslo HavnVippetangen, Oslo9 000 000 kr
PolarbaseHammerfest8 950 000 kr
Westcon YardsØlensvåg7 737 400 kr
KværnerStord6 867 000 kr
Bergen og Omland HavnevesenHurtigruteterminalen, Bergen6 700 000 kr
LOS MarineRubbestadneset, Bømlo5 887 000 kr
Karmsund Interkommunale HavnevesenGarpeskjær, Haugesund5 625 360 kr
Trondheim HavnHurtigrutekaiene, Trondheim5 029 500 kr
HalliburtonDusavik base, StavangerTananger base, SolaCoast Center Base, ÅgotnesMongstad baseFjordbase, FlorøVestbase, Kristiansund3 845 000 kr
Havyard Ship TechnologyHyllestad i Sogn3 780 000 kr
Semco MaritimeHanøytangen, Askøy3 289 314 kr
Karmsund Interkommunale HavnevesenKillingøy, Haugesund2 830 200 kr
Tromsø HavnGrøtsund og Breivika2 756 900 kr
Karmsund Interkommunale HavnevesenBøvågen, Radøy1 455 325 kr
Karmsund YardKolstøvågen, Karmøy1 296 600 kr
Strand Sea ServiceÅlesund595 000 kr
Trondheim HavnPir II, Trondheim494 160 kr
M. Eidesvik & SønnerBømlo256 050 kr
Sum139 992 948 kr

Powered by Labrador CMS