skip
– Asia kommer for fullt. Vi havner bakpå om vi ikke gir gass
NTNUs førerløse ferge tas i bruk i Trondheim.
TRONDHEIM: I to år har NTNU-professorer, studenter, doktorander og samarbeidspartnere jobbet med prosjektet Autoferry, en prototyp for en førerløs passasjerferge.
Den skal gå mellom Ravnkloa og Vestre kanalhavn i Trondheim. I første omgang skal den fjernstyres, men etter hvert skal den frakte med seg opp til 12 passasjerer autonomt.
I dag ble den 5 meter lange og 2,8 meter brede ferga døpt «Milliampere».
Ikke unaturlig er det professor Ingrid Schjølberg, direktør for NTNU Havrom, som er gudmor.
AMOS
– Autonomi er en stor satsing for oss. Vi har 100 som tar doktorgraden i forbindelse med AMOS, sier Schjølberg.
Centre for Autonomous Marine Operations and Systems (AMOS) er et tverrfaglig ekspertsenter bygget opp rundt NTNUs institutter for marinteknikk og kybernetikk i samarbeid med internasjonale og nasjonale samarbeidspartnere.
Nå blir «Miliampere» brukt som plattform for videre utvikling og testing av sensorer, systemer og utstyr for autonome fartøyer.
Doktorfabrikk
NTNU lyste tidligere i vår ut seks PhD-stillinger knytte til prosjektet.
Det er stillinger innen automasjon og autonomi (trygg og presis bevegelsesstyring inkl. antikollisjon og docking), multisensor målfølging (vite hva som skjer rundt ferga); helelektrisk fremdrift; menneske-maskin interaksjon og fjernstyring; kommunikasjon og cybersikkerhet; og risikohåndtering.
Fra før er rundt 13 mastergrader knyttet opp til Autoferry-prosjektet, samt 19 NTNU-forskere som er tilknyttet som veiledere.
autonomferge-8004.mov
Revitaliserer vannvei
Instituttleder Morten Breivik ved Institutt for teknisk kybernetikk leder prosjektet.
– Vi skal utvikle ferger som vil gi nye transportmuligheter i byer og på sikt kunne revitalisere transport og ferdsel i kystnære strøk, sier Breivik.
Prototypen av ferga hadde sin første sjøprøve i november 2017. Nå går prosjektet over i en ny fase.
– Dette vil være vår utviklingsplattform på veien mot en fullskala ferge. Vi har gode testmuligheter på Nyhavna i Trondheim og samarbeider blant annet med Trondheim havn, DNV GL, Maritime Robotics og Kongsberg Seatex i dette prosjektet, sier Breivik.
- Yara Birkeland: Nå skal også kran- og løfteutstyr bli autonomt (TU Ekstra)
Sparer langtur
Fergen skal kunne ta maksimum 12 passasjerer, samt sykler og barnevogner. Den skal lades i dokkingstasjonene samtidig som den setter av eller tar på nye passasjerer.
Avstanden mellom Ravnkloa og Vestre kanalhavn er snaut 100 meter og overfarten tar ca ett minutt. Skulle man gått rundt, hadde turen tatt i overkant av 10 minutter.
Faser
Autoferry-prosjektet ble lansert på et seminar om byutvikling og havnemiljø i 2016. Utviklingen er delt opp i tre faser.
Første fase gikk ut på å kartlegge trafikken i kanalen. I fase to ble en ferge i halv skala bygget og ulike systemer, deriblant framdrift, lading og batterier, testet. Parallelt ble det jobbet med navigasjonssystem, automatisk dokking og testing av anti-kollisjonssensorer.
Sistnevnte må klare å skille mellom flytende tømmerstokker, kajakker, tøfler og andre objekter.
Nå er tredje fase i gang – uttesting av prototyp med fjernstyring.
Kompleks forståelse
NTNU har i mange år jobbet med styringssystemer for autonome fartøy, men å lære en datamaskin å forutse bevegelser og lese et komplekst trafikkbilde på detaljnivå, er nytt.
– Vi skal bruke fire ulike sensorer. Det blir radar, infrarødt kamera, optisk kamera og LIDAR (Light Detection And Ranging – optisk måling med laser). Dette blir et robust system med sensorer som komplementerer hverandre og gir et godt overblikk, sier Edmund Brekke, førsteamanuensis ved Institutt for teknisk kybernetikk, NTNU.
Med et trykk
Det blir også lagt vekt på at brukeren skal føle trygghet og være enkel å bruke.
Den skal være brukerstyrt og komme når brukerne «kaller» på den gjennom å trykke på en knapp. Det skal være like enkelt å bruke som en heis.
Datasikkerhet, cyber security, er også viktig. Ferga skal ikke kunne hackes og kommando ikke overtas av uvedkommende.
Førsteamanuensis på institutt for elektroniske systemer, Egil Eide, mener at Trondheim har et naturlig fortrinn i utviklingen.
– NTNU har et stort forskningsmiljø og har i tillegg tett kontakt med relevant industrikompetanse i Trøndelag, noe som gjør at vi raskere enn mange andre kan få implementert produkter, sier han til Gemini.
– Vi har tro på at det kan bli industri ut av dette. De førerløse fergene kan bli et nytt verktøy i verktøykassa til byplanleggere, sier Eide.
– Hvis vi lykkes med alt vi har satt oss fore, så er utvilsomt markedet der, sier han.
Flere havnebyer og tettsteder med elver har vist interesse for autonome fergene. Blant dem er kommunene Ballstad i Lofoten, Sandefjord, Drammen og Tønsberg.
Universitetet i Sørøst-Norge jobber med å lage en førerløs ferge med tanke på drift i Tønsberg. Foreløpig leder NTNU kappløpet.
- Les også: Japans svar på Amazon til Trondheim - skal knekke kode for selvkjørende skip med AI og big data
Rotterace – ingen hvilepute
Schjølberg er krystallklar når hun advarer om at Norge ikke må hvile på laurbærene.
– Asia kommer for fullt. Vi havner bakpå om vi ikke gir gass og putter på mer ressurser, sier Schjølberg til TU.
Hun er opptatt av at Ocean Space Centre, det nye marinteknsiek forskningssenteret, blir realisert så fort som mulig.
– Det er viktig å ha moderne instrumenter, simulatorer og laboratorier når vi forsker og utvikler og deretter tar ut og tester i bassenger og i full skala, poengterer hun.
Schjølberg er utålmodig etter å komme i gang med senteret.
– Det er egentlig bra at vi måtte gå en runde til og finslipe planene. Vi får en enda bedre miks av laboratorier, modelltanker og fullskala testarenaer. Men nå er det på tide å bygge, sier hun.