Store skog- og jordeiendommer som tidligere tilhørte kirken, overføres til staten. Nesten 900.000 mål med skog og utmark skal nå bli tilgjengelig for alle.

Opplysningsvesenets fond (OVF), som har forvaltet kirkeeiendommene, er omdannet til et statlig selskap – og eierskapet overføres nå til Nærings- og fiskeridepartementet.

Det opplyser Arbeiderpartiet og Senterpartiet i en felles pressemelding.

I alt dreier det seg om nesten 900.000 mål med skog og utmark, der mange av skogs- og friluftsområdene er idylliske naturperler som ligger tett på områder der det bor mye folk.

– Da er det også avgjørende viktig at alle får like muligheter til å bruke disse områdene til både jakt, fiske og friluftsliv, sier Rune Støstad, Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson, i en pressemelding.

Per Olav Tyldum, Senterpartiets medlem i næringskomiteen, mener næringsministeren har en viktig jobb å gjøre når departementet nå skal utarbeide selskapets nye strategi og vedtekter.

– Senterpartiet er opptatt av at inntjening på eiendommene ikke går på bekostning av verdifulle jordressurser for matproduksjon, sier Tyldum.

– Statens forventninger til selskapet vil følge av eierskapsmeldingen. Jord- og skogeiendommer skal kun selges til aktører som konsesjonslovgivningen tillater salg til. Samtidig må staten også forholde seg til jordlovens formålsparagraf og regjeringens jordvernstrategi. Det forventer jeg også at det nye selskapet gjør, sier han videre.

Motstanden mot oljeleting utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er aller størst blant dem over 50 år – og minst blant dem under 30 år, ifølge en ny undersøkelse.

Norstat har gjennomført spørreundersøkelsen på oppdrag fra NRK.

Følgende spørsmål er stilt: «Bør Norge lete etter olje og gass i områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja?»

I aldersgruppen 50 til 99 år svarer 58 prosent nei, 33 prosent ja og 9 prosent vet ikke. Motstanden minker jo lenger ned i alder en kommer.

Blant personer under 30 år svarer 48 prosent nei, 41 prosent ja og 11 prosent vet ikke.

USAs president Donald Trump har besluttet å innføre 25 prosent toll på importerte biler fra 2. april. EU sier det er dypt beklagelig.

Alle biler og andre kjøretøy som ikke er lagd i USA, blir gjenstand for den nye tollen, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Målet er å stimulere amerikansk bilindustri, ifølge Det hvite hus. Talspersoner for Trump sier de forventer å hente inn 100 milliarder dollar – over 1000 milliarder kroner – i inntekter.

EU og Canada reagerer

Den varslede tollen kan gjøre det transatlantiske handelsforholdet mer anspent.

– Jeg synes USAs beslutning om toll på europeisk bileksport er dypt beklagelig, sier EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen. Hun sier unionen vil «fortsette å søke forhandlede løsninger, samtidig som vi ivaretar våre økonomiske interesser», fortsetter hun.

Canadas statsminister kaller den varslede biltollen et direkte angrep på landet.

– Vi vil forsvare arbeiderne våre. Vi vil forsvare bedriftene våre. Vi vil forsvare landet vårt. Og vi vil forsvare det sammen. Dette vil skade oss, men vi vil stå sammen i denne tiden og komme sterkere ut av den, sier Mark Carney.

Japans statsminister sier Shigeru Ishiba sier regjeringen vil vurdere alle muligheter og komme med «passende tiltak» som svar på tollvedtaket. De store japanske bilprodusentene falt med drøyt 3 prosent da børsen i Tokyo åpnet torsdag.

Varsler flere tollmurer

Trump mener bilprodusenter i andre land da vil bygge fabrikker i USA istedenfor. Dette har i stor grad allerede skjedd – de fleste større internasjonale bilprodusenter har fabrikker i USA til å produsere for det amerikanske markedet.

Samtidig henter bilprodusenter også i USA deler fra flere land, og mye av produksjonen krysser grensene mellom USA, Mexico og Canada. Det kan gjøre innføringen av tollen svært komplisert.

– Om delene er lagd i USA og bilen ikke, blir det ikke toll på bildelene, sier Trump.

Trump lover også å innføre ytterligere tollmurer framover på blant annet legemidler og tømmer.

Onsdag falt General Motors-aksjen med rundt 3 prosent, mens Stellantis falt med 4 prosent. Ford steg noe.

Amerikansk etterretning ser ikke uventet på Kina som den største trusselen mot USAs hegemoni i verden, både økonomisk, teknologisk og militært.

Det var budskapet til etterretningsdirektør Tulsi Gabbard da hun denne uka presenterte den årlige sikkerhetsvurderingen til USAs 18 etterretningsorganisasjoner, blant dem CIA.

– Etterretningsorganisasjonenes vurdering er at Kina er vår dyktigste strategiske konkurrent, slo hun fast under en høring i etterretningskomiteen i Senatet.

– Under president Xi Jinpings ledelse forsøker Kina å posisjonere seg som en ledende makt på verdensscenen, både økonomisk, teknologisk og militært, sa Gabbard.

Militær trussel

Kina har nå hypersoniske våpen, stealth-fly, avanserte ubåter og våpen for å drive cyberkrigføring og krigføring i verdensrommet, påpekte hun.

– Samtidig med at de gjerne vil utvikle og opprettholde gode forbindelser med USA og Trump-administrasjonen for å kunne fremme sine interesser og unngå konflikt, bygger de opp sin militære evne. Dette gjør de delvis for å stå godt rustet i tilfelle en militær konflikt med USA i spørsmålet om Taiwan, sa Gabbard.

Kina utvider også sitt militære nærvær i Asia-Stillehavsregionen, med fokus på omstridte territorielle krav i både Øst-Kina-havet og Sør-Kina-havet, hevdet hun.

Gabbard la under høringen også vekt på Kinas evne til cyberkrigføring og sa at Beijing nå er i stand til å gjennomføre sofistikerte operasjoner for «å stjele sensitiv informasjon fra amerikanske myndigheter og privat sektor».

Kontrollerer forsyningskjeder

USAs øverste etterretningssjef er også bekymret over Kinas rolle i verdenshandelen.

– Beijing dominerer for tiden globale markeder og strategisk viktige forsyningskjeder, for eksempel innen gruvedrift og prosessering av flere kritiske mineraler, sa hun.

Kina har på samme tid innført eksportforbud til USA på gallium, germanium og antimon, som er viktige i produksjon av databrikker og våpenteknologi.

– Dette er et direkte svar på at USA har innført eksportkontroll på databrikker og utstyr til produksjon av databrikker, medga Gabbard.

KI og legemidler

– Kina har også som mål å konkurrere innenfor andre kritisk viktige bransjer, som utvikling av kunstig intelligens (KI), bioteknologi og farmasøytisk industri, påpekte hun.

USAs største problem i den sammenheng er ifølge Gabbard at kinesiske myndigheter subsidierer viktig industri, noe som bidrar til lavere kostnader, mindre strengt regelverk, økt produksjonskapasitet og styrket konkurranseevne.

– Beijings strategi har resultert i en ledende posisjon i mange deler av disse sektorene og forsyningskjedene som støtter dem, sa hun.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 51,5 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 56,6 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 1,9 øre lavere enn onsdag og 15,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,85 kroner per kWh og snittprisen var 1,75 kroner.

Maksprisen torsdag på 56,6 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 9,09 øre lavere enn onsdag og 14,05 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 84,2 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 42,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,7 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 2,002 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 1,9 øre lavere enn onsdag og 52,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 14,5 øre per kWh og snittprisen var 13,1 øre.

Maksprisen torsdag på 2,002 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 9,8 øre lavere enn onsdag og 55,5 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 12,7 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 1,5 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 28,03 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 31,7 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 14,4 øre høyere enn onsdag og 37,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 14,5 øre per kWh og snittprisen var 13,1 øre.

Maksprisen torsdag på 31,7 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 4,6 øre høyere enn onsdag og 41,6 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 53,1 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 23,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 56,06 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 60,9 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 5,2 øre lavere enn onsdag og 11,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,85 kroner per kWh og snittprisen var 1,75 kroner.

Maksprisen torsdag på 60,9 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 21,1 øre lavere enn onsdag og 9,7 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 89,6 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 46,1 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 54,6 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 59,8 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 4,8 øre lavere enn onsdag og 12,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,85 kroner per kWh og snittprisen var 1,75 kroner.

Maksprisen torsdag på 59,8 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 20,4 øre lavere enn onsdag og 10,8 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 88,2 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 45,2 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 60,9 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 59,8 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 31,7 øre, i Nord-Norge blir den 2,002 øre, og i Vest-Norge blir den 56,6 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 89,6 øre. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 1,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 45,2 øre, Sørvest-Norge 46,1 øre, Midt-Norge 23,9 øre og Vest-Norge 42,9 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 82,04 øre per kWh og 0 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 73,3 øre per kWh og 48,8 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Det svenske forsvaret får 300 milliarder svenske kroner ekstra i de kommende ti årene.

Planen er å oppnå målet om å bruke 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar, ifølge Sveriges regjering.

– Vi har en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon, og usikkerheten vil være stor i lang tid, sier statsminister Ulf Kristersson på en pressekonferanse onsdag.

I dag krever forsvarsalliansen Nato at medlemsland bruker minimum 2 prosent av BNP på forsvar. Det er dog ventet at dette kravet heves betydelig på Nato-toppmøtet i juni – trolig til mellom 3 og 5 prosent.