Nyhetsstudio

Norge øker støtten til atomsikkerhet i Ukraina betydelig i 2025. 350 millioner kroner er satt av til arbeidet.

Støtten kanaliseres gjennom Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og er en del av Nansen-programmet, regjeringens støtteprogram til Ukraina. Ifølge Utenriksdepartementet er opptrappingen et svar på den forverrede sikkerhetssituasjonen, der Russland gjentatte ganger har angrepet ukrainsk kjernekraftinfrastruktur.

Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) ledet onsdag en norsk delegasjon i Kyiv, hvor de gjennomgikk Ukrainas akutte behov sammen med landets energidepartement og øvrige myndigheter. Ifølge UD skal midlene bidra til å redusere risikoen for ulykker og hindre at radioaktive materialer kommer på avveie.

Norge har samarbeidet med Ukraina om atomsikkerhet siden Tsjernobyl-ulykken i 1986, og innsatsen ble trappet opp etter Russlands annektering av Krim i 2014. Etter fullskalainvasjonen i 2022 har støtten økt ytterligere.

DSA opplyser at støtten går til teknisk utstyr, cybersikkerhet og sikring av kjernekraftverk, blant annet i Khmelnytskyj. Norge støtter også Det internasjonale atomenergibyråets arbeid i Ukraina og har forlenget en avtale om støtte til IAEA ut 2025.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,026 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 93,6 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 10,1 øre, i Nord-Norge blir den 4,3 øre, og i Vest-Norge blir den 51,02 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,5 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 14 og 15 i Nord-Norge, da på -1,005 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 11,7 øre, Sørvest-Norge 15,08 øre, Midt-Norge 2,7 øre og Vest-Norge 14,8 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 96,9 øre per kWh og 0,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,24 kroner per kWh og 5,1 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Israelske angrep har rammet to anlegg i Iran som produserer deler til sentrifuger – maskinene som brukes til anriking av uran

Det opplyser FNs atomenergibyrå (IAEA) onsdag. De identifiserer anleggene som TESA Karaj-verkstedet og Teheran forskningssenter.

– Ved anlegget i Teheran ble én bygning rammet, der avanserte sentrifugerotorer produseres og testes. I Karaj ble to bygninger ødelagt, der ulike sentrifugekomponenter ble produsert, skriver IAEA på X.

I morges kunngjorde det israelske militæret (IDF) at de hadde bombet iranske anlegg for produksjon av våpenkomponenter og utstyr for anriking av uran.

Mindre bruk av biodrivstoff bidro til at klimautslippene i Sverige økte med hele 7 prosent i fjor. Dermed kan det bli vanskeligere å nå de svenske klimamålene.

Det viser foreløpige tall fra Naturvårdsverket. Utslippsveksten er den største på 15 år i Sverige.

– Konsekvensene er at de blir vanskeligere å oppnå forpliktelsene våre og klimamålene i EU, sier Roger Sedin i Naturvårdsverket.

Særlig utslippene fra veitrafikk og anleggsmaskiner øke kraftig. Her var veksten på henholdsvis 24 og 32 prosent, sammenlignet med året før.

Strøm og fjernvarme

Sedin forklarer at den såkalte reduksjonsplikten ble redusert i januar i fjor. Dermed ble andelen biodiesel mindre i veitrafikken og bygg- og anleggsbransjen.

Utslippene fra strøm- og fjernvarmesektoren økte med 5 prosent, mens de gikk noe ned i andre sektorer. Utslippene fra industrien falt 5 prosent.

Samlet sett tilsvarte den svenske utslippsveksten i overkant av 3 millioner tonn CO2.

– Enormt tilbakeslag

Flere svenske opposisjonspartier reagerer sterkt på utviklingen.

– Dette er et enormt tilbakeslag og strykkarakter for svensk klimapolitikk, skriver klima- og energipolitisk talsperson Rickard Nordin i Centerpartiet i en uttalelse, ifølge Aftonbladet.

Han hevder at ren strøm i dag skattlegges høyere i Sverige enn fossil energi og kaller dette «galskap».

Klima- og miljøminister Romina Pourmokhtari mener fjorårets utslippsvekst var et midlertidig fenomen. Regjeringen har prognoser som tyder på at utslippene vil falle igjen i 2025 og årene framover, ifølge Pourmokhtari.

Tross fjorårets økning har de svenske utslippene sunket med 33 prosent siden 1990.

Flyet som styrtet i India i forrige uke, hadde et nødsystem aktivert, noe som kan tyde på at motorene hadde sviktet, melder Wall Street Journal.

Avisen viser til ikke navngitte etterforskere, som stiller spørsmål ved om passasjerflyets motorer fungerte normalt da det tok av fra byen Ahmedabad i delstaten Gujarat.

279 mennesker omkom i ulykken, hvorav flere befant seg på bakken. Kun én av de 242 menneskene om bord overlevde. Han har fortalt at flyet stanset opp i luften og at det lyste grønne lys før flyet styrtet inn i et hybelhus mindre enn et minutt etter avgang.

Flyet fra Air India – en Boeing 787–8 Dreamliner – skulle til Gatwick utenfor London.

Flyets nødsystem består av en liten propell som felles ut fra undersiden av skroget, og som fungerer som en reservegenerator, skriver Wall Street Journal.

Vanligvis produserer motorene strøm til flyet og bidrar til å drive styresystemene. Kraften som genereres av den aktuelle propellen, kan holde viktige flykomponenter i drift hvis begge motorene svikter, og det skal da utløses automatisk.

Det samme er tilfelle hvis trykket i alle de tre hydraulikksystemene er lavt, hvis cockpit-instrumentene mister strømmen, eller hvis det oppstår problemer med flyets elektriske motorpumper.

Myndighetene i De forente arabiske emirater tror det var en navigasjonsfeil som førte til en kollisjonen mellom et skip eid av John Fredriksens rederi Frontline og en annen oljetanker.

Det går fram av en uttalelse onsdag fra De forente arabiske emiraters energidepartement, som viser til foreløpige opplysninger om hendelsen.

Tankskipene Adalynn og Front Eagle kolliderte tirsdag i nærheten av Hormuzstredet, mellom Oman og Iran. Front Eagle er eid av Frontline, rederiet til den norskfødte milliardæren John Fredriksen.

Adalynn hevdes av organisasjonen Greenpeace å tilhøre den såkalte russiske skyggeflåten, som frakter russisk olje i strid med sanksjoner innført av vestlige land.

Tankskip-kollisjonen utløste en brann, men det er ikke meldt om oljeutslipp eller personskader. Konflikten mellom Iran og Israel har ført til elektroniske forstyrrelser i området hvor kollisjonen skjedde.

Militæret i Israel (IDF) sier de har bombet iranske anlegg for produksjon av våpenkomponenter og utstyr for anriking av uran.

Flere enn 50 israelske kampfly skal ha deltatt i operasjonen tidlig onsdag morgen.

– Flere anlegg for våpenproduksjon ble rammet i angrepsbølgen, står det i uttalelsen fra IDF.

Blant målene skal det ha vært anlegg for produksjon av råmaterialer og komponenter til missiler.

I tillegg hevder IDF å ha truffet anlegg for produksjon av sentrifuger. Etter alt å dømme sikter IDF til sentrifuger som brukes til anriking av uran.

Anriket uran kan brukes i kjernekraftverk eller atombomber, avhengig av anrikingsgraden.

I forkant av neste ukes Nato-toppmøte sier generalsekretæren at hele alliansen nå oppfyller måle om å bruke 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar.

Når også Portugal og Canada nå har lovet å bruke 2 prosent av BNP på forsvar i år, har hele alliansen nådd målet, sier Natos generalsekretær Mark Rutte, som denne uken besøker G7-toppmøtet i Canada.

Han sier det er «virkelig gode nyheter» at målet som ble satt i 2014 er nådd. Samtidig har ikke Nato-landene mye tid til å klappe seg selv på skulderen. Med økende press fra USAs president Donald Trump er det ventet at de vil vedta et nytt budsjettmål på minst 3,5 prosent når de 32 landene samles i Haag 24. og 25. juni.

I tillegg skal 1,5 prosent brukes på forsvarsrelaterte utgifter som infrastruktur. Til sammen oppfyller det målet om 5 prosent som Trump har tatt til orde for. Island, som ikke har noen stående hær, er unntatt fra Natos budsjettmål.

Den amerikanske presidenten har gjentatte ganger kritisert det han mener er manglende pengebruk blant de andre medlemslandene og har til og med truet med å trekke USA ut av Nato.

Polen er det eneste Nato-landet som i dag bruker mer enn 3,5 prosent av BNP på forsvar.

Kraftselskapet Aneo varsler at 60 årsverk må nedbemannes. Utsikter til billig strøm de neste årene gjør at selskapet må ta grep.

Aneos ansatte ble informert om situasjonen på et allmøte tidligere denne uken, skriver E24.

Det er utsikter til billig strøm de neste årene gjør at selskapet må ta grep. Det inkluderer en nedbemanning som rammer 20 prosent av de rundt 300 ansatte i det Trondheim-baserte kraftselskapet.

– Vi må tilpasse oss tre-fire år med ganske hardt prispress. Vi skal derfor inn i et stort omstillingsprogram og redusere likviditetsbehovet fram mot 2029, sier konsernsjef Gunnar Hovland i Aneo.

Han vil ikke si hvilke satsinger eller forretningsområder som rammes hardest av grepene han nå varsler.

– I fjor fikk Aneo et årsresultat på minus 391 millioner kroner. Det er dramatisk, og det er et veldig krevende marked også i inneværende år, sier konsernsjefen.

Han sier at strømprisene nord for Dovre de siste månedene i snitt har vært på rundt 16–17 øre kilowattimen, mot over 70 øre lenger sør.

– Det er en ganske stor prisforskjell. Alt snakket om dyr kraft gjelder ikke nord for Dovre, sier Hovland.

Havteknologiselskapet Kongsberg Discovery kjøper opp amerikanske Sonatech, som utvikler undervannsteknologi primært for det amerikanske sjøforsvaret.

– Sonatech har et sterkt og solid forhold til den amerikanske marinen. Med vår teknologiportefølje og ekspertise vil vi utvide systemene og produktene som er tilgjengelige for den amerikanske marinen. Oppkjøpet av Sonatech vil gi oss en plattform for å utnytte felles teknologi til nye markeder og videreutvikling. Det vil også styrke vår tilstedeværelse og virksomhet i USA, et betydelig marked for oss, sier president Martin Wien Fjell i Kongsberg Discovery i en pressemelding.

Avtalen ble signert tirsdag. Oppkjøpet forventes å avsluttes senere i 2025, gitt at amerikanske myndigheter innfrir nødvendige godkjenninger.

Kongsberg Discovery ble etablert i 2023 da teknologi for å overvåke, kartlegge og benytte havrommet ble skilt ut som eget forretningsområde i Kongsberg Gruppen.

Sonatech leverer avanserte ekkoloddløsninger, med ekspertise innen teknisk design, utvikling og produksjon.