Vinger under vann skal kutte utslipp og redusere skader

Kort fortalt består utstyrspakken av vinger eller foiler som kan monteres på skroget i baugen under vannlinjen. Foilene, som kan monteres i både eksisterende fartøyer og i nybygg, kan enkelt trekkes inn i skroget og skyves ut igjen når det blir grov sjø.

Foilene har to hovedfordeler til sjøs, ifølge gründerne Eirik Bøckmann og Audun Yrke. For det første får fartøyet en mer effektiv framdrift i grov sjø.

– Dess mindre båten stamper, dess mindre motstand møter skroget, og forbruket av drivstoff går ned.Dessuten virker ikke propellene optimalt når fartøyet går urolig i sjøen, sier Bøckmann.

De to utviklerne mener et fartøy kan spare mellom 5 og 15 prosent drivstoff ved bruk av foiler i urolig sjø.

Den andre hovedfordelen utviklerne trekker fram, er at det er en stor fordel for mannskap og andre om bord at fartøyet beveger seg roligere.

– Dette momentet får ekstra stor betydning for passasjerbåter – og ikke minst om bord i ambulansebåter, som skal ta seg fram i all slags vær, sier Bøckmann, som er daglig leder i Wavefoil.

Nå er de en av seks kandidater til Norwegian Tech Awards 2021, som deles ut 18. november (se faktaboks). Vi presenterer alle sammen. Her kan du stemme.

Patentert løsning

For noen år siden forsket Bøckmann ved NTNU på bruken av stabiliserende foiler, og han så et stort potensial for skipsfarten.

– Men bruken av foiler er egentlig en gammel teknologi som først ble utviklet og forsøksvis tatt i bruk sist på 1800-tallet, forteller han.

– Det var først da jeg kom i kontakt med Audun Yrke, dagens innovasjonssjef i Wavefoil, at ideen ble komplett og vi dannet eget firma.

Yrke utviklet nemlig teknologien med foiler som enkelt kan trekkes inn og foldes ut fra skroget.

– Inn- og uttrekking skjer ganske enkelt ved bruk av en gjengestang med en stor mutter som skrues opp eller ned ved hjelp av kraft fra en elektromotor, forteller Yrke.

Han legger til at hele utstyrspakken plasseres inne i skroget foran i skipet og at løsningen for inn- og uttrekking av foilene er patentert.

Utstyrspakken fra Wavefoil er blitt utviklet og produsert i fire ulike størrelser med foiler eller vinger fra to til 12 meters vingespenn. Den største installasjon veier 80 tonn og er 8,5 meter høy. Mutteren på gjengestangen i den største modellen veier alene to tonn.

Ambulansebåt i Finnmark

Den minste varianten er installert om bord i ambulansebåten Thea Jensen, som eies og drives av Loppa legeskyssbåter i Øksfjord i Finnmark. Dette er en båt med katamaranskorg, slik at en Wavefoil-modul er montert foran i hvert av de to skrogene.

Båten som er 22,9 meter lang og 7,8 meter bred og har en marsjfart på 25 knop, ble tatt i bruk for vel ett år siden.

– Om bord er det gjort målinger som viser at foilene bidrar til at bevegelsene i fartøyet i grov sjø reduseres med 25 prosent, sier Bøckmann.

Ifølge Mats Martinsen, som er daglig leder i Loppa legeskyssbåter, opplever mannskapet om bord virkningen av foilene som meget god.

– Spesielt i sidesjø med korte perioder mellom bølgene skjærer båten gjennom som kniv i varmt smør. Dermed kan ambulansebåten også holde høyere fart, sier Martinsen. Han tilføyer at virkningen av foilene er mindre når bølgefrekvensen er lang og bølgene blir veldig høye.

– I løpet av et oppdrag, som typisk varer fra fire til seks timer, kjøres foilene ut og inn av skrogene flere ganger. Den mekanismen har fungert veldig bra, sier Martinsen.

Pelagisk tråler

Den første utgaven av selskapets foilmoduler, produsert som den nest største av dagens modeller med en vekt på 7 tonn og med 5,2 meter vingespenn, ble installert om bord i passasjerferja Teistin. Ferja går i rute mellom øyer på Færøyene.

Den aller største modellen skal bygges i regi av et omfattende EU-støttet prosjekt.

To nye ambulansebåter, som rederiet Gulen skyss skal eie og drive langs kysten av Sogn og Fjordane, vil få installert foiler i katamaranskrogene.

Dessuten har Wavefoil solgt sin løsning til fiskebåtrederiet Liegruppen og deres nye pelagiske tråler, som er under bygging ved Cemre-verftet i Tyrkia. Tråleren, som får navnet Liafjord, blir 71 meter lang og 15 meter bred, og den skal ha motor fra Bergen diesel med diesel som drivstoff. I tillegg skal fartøyet ha en batteripakke på 500 kW om bord.

Vil spare drivstoff

– En stor, moderne tråler er i transport mellom fangstfeltene og mottaksanlegg på land 70 prosent av driftstiden. Da er det viktig å kunne spare drivstoff, sier Lars Oskar Lie i Liegruppen. Han forteller at en stor tråler som Liafjord årlig vil bruke mellom 1,5 og 2 millioner liter diesel.

– Da vil reduksjon i forbruket, selv med bare noen få prosent, være av stor betydning, sier Lie. Han peker dessuten på at mindre slingring og stamping vil gjøre det triveligere for mannskapet å være om bord.

Et tredje moment Lie holder fram, er at mindre bevegelse også vil gi mindre skade på fangsten om bord.

– Vi har opplevd at sildefangsten i tankene om bord har fått nedsatt kvalitet på grunn av transport på rufsete hav. Dermed måtte fangsten gå til oppmaling istedenfor til konsum. Det kan bety at prisen går ned med 70 prosent.

Åtte ansatte

Wavefoil har i dag åtte ansatte, hvorav tre har kontor i Oslo, fire på Sunnmøre og en i Knarvik. Produksjonen av hovedkomponentene er satt ut til mekaniske industribedrifter. Nylig inngikk Wavefoil en avtale med bedriften IP Huse på Harøy i Ålesund kommune om maskinering og sammenstilling.

– Antall ansatte vil øke i takt med vekst og ambisjoner. Men vi blir trolig ikke svært mange fast ansatte, sier daglig leder Eirik Bøckmann, som samtidig røper at selskapet om kort tid vil avsløre hvem som blir bedriftens nye daglige leder.

Den nærmeste tiden vil gründerne prioritere markedsføring og salg.

– Vi ser stort potensial for våre produkter i mange segmenter av skipsfarten. Vår løsning vil egne seg godt for offshorefartøy, fiskebåter og passasjerbåter, sier Bøckmann.

Ser til container-skip

Audun Yrke peker på at den flåtegruppen som vil ha aller størst positiv effekt av Wavefoil-installasjon, er mindre og mellomstore containerskip som er mellom 100 og 150 meter lange.

– Slike skip trafikkerer ofte røffe farvann, for eksempel over Biscaya og i Nordsjøen. Men det ser ut til at denne delen av markedet må bearbeides over tid, sier han.

De to gründerne Bøckmann og Yrke eier hver sine like store aksjeposter som til sammen utgjør 37,4 prosent. Totalt har selskapet 621 aksjeeiere.

– Selskapet er finansiert ut neste år. Men vi vil trenge nye investorer med på laget dersom vi skal nå den veksten og utviklingen som vi mener er realistisk de nærmeste årene, sier Bøckmann.

Tredjepartsvurdering

Wavefoil er tildelt støtte på 21 millioner kroner fra EUs ordning, EIC Accelerator.

– Tildelingen skjedde i meget sterk konkurranse med andre bedrifter i Europa som har utviklet banebrytende løsninger med stor samfunns- og miljømessig betydning, sier Lisbeth Vassås.

Hun er EU-rådgiver i Innovasjon Norge i Trøndelag. Wavefoil har dessuten fått 4,5 millioner kroner fra ulike virkemidler hos Innovasjon Norge.

– Wavefoils løsninger møter et stort behov for miljøvennlige løsninger i maritim næring. Produktet deres har dessuten et globalt nedslagsfelt, sier Vassås.