Vil ha 30 prosent miljøkrav i nye anbud

Grønt skipsfartsprogram (GSP) arrangerte torsdag politisk topplederdebatt om hvordan maritim industri kan bidra til grønn omstilling og øke eksporten.

Du kan se hele debatten i opptak litt lenger ned i artikkelen.

Ett av virkemidlene det var stor enighet om var at offentlige anbud, enten det er til skolebygg, sykehus, veibygging eller andre formål, skal ha 30 prosent miljø inn i vurderingskriteriene og at det må omfatte transport av materialer til prosjektene.

Det ble understreket at det må være skal og ikke bør. SV gikk lengst og mente kravet burde være 50 prosent.

Laboratorium

Tanken er at slike krav setter fart i utvikling av ny teknologi og drivstoff til nærskipsfart. Norge blir et laboratorium for utviklingen, slik vi har vært innen LNG, batterier og hydrogen.

Det begynte med innkjøp til ferger som ble lagt ut på anbud fra Statens vegvesen og fylker. Offshoreskip og etter hvert andre fartøystyper har kommet etter hvert og gitt maritim industri med kompetanse på gass- og batteriteknologi fortrinn.

– Norge ligger helt i front, men vi kan ikke hvile på laurbærene, sier Narve Mjøs.

Han er programdirektør for Grønt skipsfartsprogram.

Puster oss i nakken

EUs Green Deal og en ny president i USA som vil ha fart på klimaarbeidet kommer på toppen av asiatiske miljøer som ser de internasjonale kravene nærme seg. Det er millioner av glupe ingeniører i mange land som jobber mot samme mål: Dekarbonisering av skipsfart. Det blir et kappløp der lille Norge ikke kan vinne markedsandeler og få eksportinntekter uten å være både smart og kjapp.

Grønt skipsfartsprogram engasjerte i fjor høst Menon til å analysere næringen og muligheter for grønn eksport. Menon konkluder med at det er mulig å doble eksporten fra verft og utstyrsprodusenter, fra 100 milliarder koner i 2019 til 200 milliarder i 2030.

Offentlig innsats

Menon-partner Erik Jakobsen trakk fram fire områder hvor det offentlige kan være med å bidra:

1. Stimulere innovasjon, FoU og pilotering
2. Stimulere skalerings- og produktivitetsgevinst i industriell produksjon
3. Stimulere hjemmemarkedet
4. Stimulere eksporten: Samordne og koordinere virkemidler

Jakobsen mente at Norge er temmelig gode på det første punktet, men at det under punkt tre er stort potensial og at det er her verktøykassa er sterkest, det vil si innkjøpsmakt.

Selvtilfreds

Politikerne var slett ikke uvillige til å være med på tiltak. Det ble lite krangling, men også tydeliggjort at det er ulik oppfatning av hvor mye det haster. Statssekretær Lars Andreas Lunde mente at det ikke gikk an å løpe fortere enn det regjeringen gjør fordi teknologien ikke er ferdig utviklet.

Espen Barth Eide fra Arbeiderpartiet var redd for at vi presser rederier til å velge fossilt LNG-drivstoff og manet til å sitte ned og vente på ny teknologi.

Vent!

– Vi må ikke låse oss fast i fossil energi. Rederiene må ikke skaffe seg nye fartøy basert på fossil teknolog. Vent, sa Barth Eide.

Riktignok ville han ha fart i utvikling av nullutslippsløsninger for ferger og nærskipsfart, men var redd LNG var feil spor.

Det er stikk i strid med hva DNV GL og andre klasseselskaper forteller omverdenen: at LNG er overgangsdrivstoffet. Har man LNG-motor, kan den bruke biogass og de nyeste modellene skal kunne bygges om til ammoniakkdrift.

Vente? Det dummeste!

Narve Mjøs oppsummerte også debatten slik: Det tar normalt 4-6 år fra en idé til et nytt fartøy lanseres til det er ferdig bygget. Det er lite sannsynlig at det vil gå noe fortere med helt ny nullutslippsteknologi og drivstoff. Det er viktig at vi ikke venter på den perfekte løsningen. Hvis vi bare venter, skjer det ingenting.

CO₂-fond eller gasslekkasje

Fremskrittspartiet og SV fant sammen i ønsket om et CO₂-fond. Torgeir Knag Fylkesnes fra SV tok klart til orde for et CO₂-fond som kunne virke på samme måte som NO_x-fondet.

NHO har i flere år jobbet for realisering av et CO2-fond etter NO_x-fondsmodell, med støtte fra transportindustri, rederier og Arbeiderpartiet. Regjeringen har avfeid forslaget med henvisning til at det vil Enova ta seg av. I NO_x-fondet kan rederier og industriforetak som betaler en redusert avgift søke om støtte for teknologi og investering i NO_x-reduserende tiltak.

Frp var ikke uventet skeptisk til høy CO₂-prising og mente at avgift på LNG allerede har gitt gasslekkasje. Norske LNG-drevne skip seiler til EU-havner for bunkre LNG uten CO₂-avgift, sa Terje Halleland.

– Vi skal ikke se bort fra at et CO₂-fond kunne fungere, sa Halleland.

Laboratorium

Norge kan være laboratorium for utvikling av nye og enda grønnere skip? Flere prosjekter i Grønt skipsfartsprogram (GSP) viser at det er mulig. De har gjennomført eller har i gang 32 prosjekter hvorav åtte er fullført.

I 2023 og 2024 vil vi få de første nullutslipps bulkskip via to GSP-prosjekter. Slike skip har et stort internasjonalt potensial. Det er ikke bare i Norge gjennomsnittsalderen på kystflåten er rundt 30, de sliter i resten av Europa også. Der er vannveiene svært viktige transportårer. Nye utslippskrav gir norske eksportører muligheter. Ammoniakk er også et felt Norge har tatt en viktig rolle.