Slik utviklet de oppdrettsanlegget som skal ligge 300 meter under havflaten

Fram til nedbemanningene i 2014 jobbet Karls Aiwerioba, Nils Wilhelmsen og Tan Thanh Nguyen som ingeniører i Statoil og GE Oil & Gas (tidligere Vetco Gray og ABB Oil Systems), der de blant annet var med på utvikle andre fase i Snøhvitanlegget utenfor Hammerfest. Nå har de sammen med to andre tidligere kolleger tatt erfaringene fra undervannsutviklingen over til oppdrettsbransjen og konseptet AquaStorm.

AquaStorm er et oppdrettsanlegg til havs med flere klynger av undersjøiske merder 100-300 meter under havflaten. Merdene er festet til vinsjer på havbunnen, og skal kunne heises opp og ned mellom havbunnen og overflaten. Taket på merdene er utformet som en slags paraply, som skaper en falsk overflate under vann hvor laksen kan gape etter luft for å fylle svømmeblærene. Anleggene forsynes med fôr via kabler fra et landanlegg.

Planen er at anlegget skal kunne drives autonomt, med blant annet slangeroboten Eelume som «vaktmester». Malen for oppdrettskonseptet til de tre tidligere petroleumsingeniørene, er anlegget som drifter gassfeltet Snøhvit i Norskehavet.

– Som Snøhvitanlegget er dette også et anlegg på land som er koblet til enheter under vann, men nå skal vi pumpe noe ut til anlegget istedenfor å pumpe det opp fra havbunnen, sier Aiwerioba, forretningsutvikler og daglig leder i selskapet Stellarman.

De har samarbeidet med ABB, Kongsberg, Aqualine, Nofima, Sintef og oppdragsgiveren Mowi om å utvikle konseptet.

Mowi har søkt om 36 utviklingstillatelser (28.080 tonn laks) for å gjennomføre AquaStorm-konseptet. Utviklingstillatelser er særkonsesjoner for konsepter som utvikler ny oppdrettsteknologi. Prislappen er foreløpig på 3,1 milliarder kroner.

Tirsdag fikk selskapet avslag på søknaden fra Fiskeridirektoratet, men Mowi opplyser at de kommer til å klage på avgjørelsen.

• Oppdrettsfisk blir sjøsyk til havs. Nå vil de finne ut hva slags merder som løser problemet best

Endret perspektiv

TU møter ingeniørene på taket av Ingeniørenes hus i Oslo, der Aiwerioba holder til i kraft av sin andre stilling som leder i gründergruppen i Tekna.

Fra å håpe på bedre tider i olje- og gassnæringen, ser de nå på gode tider som en utfordring. Bedre tider i oljenæringen vil bety mer konkurranse om ingeniørene, og dermed mindre tilgang på folk som vil utvikle oppdrettsteknologi.

– Perspektivet har endret seg. Nå ser vi på en oppgang i oljenæringen som en fare for oss, sier Aiwerioba, mens Wilhelmsen legger til:

– At det blir for få ingeniører er i hvert fall en risiko, eller en bekymring, for oss.

Hensikten med å flytte laksen til havbunnen er å unngå de øverste vannlagene der lakselusa holder til. Ved å flytte anleggene til havs og under vann, kan man også ta i bruk nye, mer eksponerte områder hvor det hittil ikke har vært mulig å drive oppdrett.

• Norsk Industri: Innovasjon innen havbruk betyr mye for konjunkturveksten

Langsommere senking

De første tegningene er ikke veldig forskjellige fra den ferdige konseptet, men en rekke viktige detaljer er endret. Systemet har blitt litt forenklet og mer tilpasset fisken.

Underveis har blant annet formen på merdene blitt endret fra en tradisjonell sylinderform til en mer traktlignende fasong. Hensikten er at skitt, fôrrester og død fisk lettere skal kunne samles i bunnen av trakten og hentes ut. I tillegg bidrar formen og enkelte elementer i merden til å fordele oppdriftskreftene bedre.

I utgangspunktet skulle merdklyngene også forgreines fra en sentral fôrkabel, men sluttresultatet ble uten forgreininger, altså en løsning der merdklyngene er direkte koblet opp mot kabelen som på en snor.

De største endringene kom likevel etter at utviklerne snakket med biologene og veterinærene i Tekna-systemet.

– Utgangpunktet vårt var å utvikle en merd som kunne dras fort ned til havbunnen om det kommer uvær. Men det ville stresset fisken, fant vi ut etter å ha snakket med biologene. Det samme gjelder for lys, det bør skrus av og på langsomt. Vi ville også ha Eelume svømmende inni merden, men også det ville stresset fisken, sier Aiwerioba.

Merdklyngene nærmest land skal ligge på 100 meters dyp mens de lengst til havs skal ligge på 300 meters dyp.

– Vi foreslo først å legge alle merdene 200 kilometer ut i havet, men da kom kunden inn med litt realisme, sier han.

• Akva Group: – Mange utviklingstillatelser gis til teknologi som ikke vil bli lønnsom

Oppdretterne er mer prisbevisste

Forskjellen på oppdrettsnæringen og petroleumsnæringen er ikke bare teknisk. Utviklerne sier at oppdretterne også er mer prisbevisste.

– Gass kan man også selge så mye av som mulig, så lenge markedet vil ha mer. Det er derfor Equinor er så langt framme teknologisk, for de må utvikle teknologi for å få maksimalt utbytte. I oppdrettsnæringen er det ikke slik. Der har man konsesjoner å forholde seg til. Man kan pøse på med teknologi, men man kan likevel ikke øke produksjonen, sier Aiwerioba.

Selv om investeringskostnadene er større, mener utviklerne at driftskostnadene blir mindre ettersom anlegget skal være ubemannet og at utgiftene til lusebehandling forsvinner.

Videre viser de til at alle sikkerhetskritiske funksjoner i anlegget har nødløsninger i tilfelle det skulle oppstå feil, og at alle delene av oppdrettsanlegget kan bygges i Norge, i motsetning til større stålkonstruksjoner som ofte bygges utenlands.

• Strenge krav: - Oppdrettsnæringen må lære sikkerhet fra offshore, romfart og flyindustrien

Dyreste investering

Aquastorm var blant de siste søknadene til utviklingskonsesjoner som kom inn før fristen i 2017, og søknaden blir dermed blant de siste som får svar på om den faller innenfor ordningen eller ikke. De fleste konseptene som allerede har fått positivt svar, har ikke fått alle tillatelsene de søkte om.

Oppdretterne har holdt tett om detaljene i søknaden fram til de først lettet på sløret overfor NRK tidligere i vår, da de hadde de nødvendige patentsøknadene i orden.

For Mowi vil den eventuelle gjennomføringen av prosjektet bli den største investeringen selskapet har gjort. Prosjektleder Henrik Trengereid sier det kan hende at merdene blir lagt 200 kilometer ut i havet, slik utviklerne først foreslo, men at de starter nærmere kysten.

– Vi skal transportere fôr, og det er energikrevende å transportere så langt. Vi vil dokumentere at det går på kortere avstander først. Det kan godt hende at det lar seg gjøre 200 kilometer ut i havet også, men dette skal dokumenteres i prosjektet og vi starter ikke der fra dag én, sier Trengereid.

– Vi trenger alle tillatelsene vi har søkt om. Vi har ikke søkt om mange i håp om å få noen av dem. Vi tenkte opprinnelig å søke om flere. Vi må ha de tillatelsene vi trenger, hvis ikke er den finansielle risikoen for stor, sier han.

• Ny offshoremerd skulle løse arealproblem - har havnet i arealkonflikt før den er i drift