Akva Group: – Mange utviklingstillatelser gis til teknologi som ikke vil bli lønnsom

Havbruksnæringa kommer ikke til å ha en teknologisk utvikling som kan sammenlignes med å gå fra fossilbil til elbil. Utviklingen kommer i stedet til å gå i små steg, mener utstyrsleverandøren Akva Groups teknologidirektør, Trond Severinsen.

Hittil har utviklingen gått mot større og mer solid utstyr, og mer automatisering, men selve teknologien i produksjonsutstyret består.

– Vi ser heller ikke at det kommer noen veldig store teknologiske endringer i selve produksjonsutstyret i de neste fem til ti årene, sier Severinsen.

• Færre patenter i havbruk enn i olje og medisin: Derfor patenterer svensker, dansker og finner mye oftere enn nordmenn

Dyr lærdom

I tildelingen av utviklingstillatelser mener han myndighetene har tatt for mye tran.

– Vi kommer helt klart til å lære mye av erfaringene fra utviklingstillatelsene, men det blir en unødvendig dyr lærdom etter min mening. Jeg tror Norge og havbruksnæringen hadde vært bedre tjent med å ha prioritert flere av utviklingstillatelsene til de mer jordnære konseptene. Men mange av disse har per i dag dessverre fått avslag, sier han.

Seniorrådgiver i Fiskeridirektoratet, som deler ut konsesjonene, Karianne Edtem Thorbjørnsen svarer.

– Vi tar stilling til kravene som ligger i forskriften, og ordlyden der stiller krav om betydelig innovasjon. Og det er er et vidt spenn i tillatelsene som er gitt. Dette er utviklingstillatelser, og ordningen omfatter kun de store prosjektene som næringen selv ikke vil ta risikoen ved å realisere uten at staten bidrar ved tildeling, sier Thorbjørnsen.

• Ocean Farm på plass i Trøndelag: Her er verdens største flytende oppdrettsanlegg

Prioriterer strammere

I Akva Groups nyeste strategi har de bestemt seg for å samle utviklingsavdelingene, blant annet den fra nylig oppkjøpte Egersund Net. Mens de for to år siden hadde over 100 utviklingsprosjekter, bruker de nå mesteparten av ressursene på ti prosjekter.

– Vi må også følge pengene, og prioritere det som er viktig, sier teknologidirektøren.

I hovedsak dreier det seg om å videreutvikle eksisterende oppdrettsteknologi og tilby kundene produkter som gir mest mulig igjen per fisk. Konsernet omsatte for drøye to milliarder kroner i fjor, og hadde et driftsresultat på drøye 157 millioner kroner.

• Her er oversikten over de mest lønnsomme oppdrettsselskapene: Topp 100 mest lønnsomme oppdrettsselskaper

Sammenligner med landbruk

Teknisk Ukeblad møter Trond Severinsen og resten av teknologiledelsen i Akva Group, Guttorm Lange, Bjarte Sævareid og Trude Olavsen i hovedkvarteret som ligger landlig til på Bryne i Rogaland.

Enkelte av utviklingstillatelsene har blitt tildelt utaskjærs konsepter, som bruker teknologi inspirert av oljenæringen.

Men teknologene i Akva Group ser mer mot landbruket som omgir dem, enn oljenæringa i nabobyen Stavanger når de utvikler løsninger for havbruket.

– Dersom en sammenligner med jordbruksindustri så bruker de også fortsatt fjøs og mye av de samme typer maskiner og utstyr som før, men større, mer avansert og automatisert. Det vi ser i dag av ny havbruksteknologi som nå bygges gjennom utviklingstillatelsesordningen i Norge, er ofte svært store stålkonstruksjoner som minner mest om oljeplattformer og supertankere, og som også er tilsvarende svindyre, sier Severinsen.

Han stiller seg svært skeptisk til hvor den økonomiske bærekraften er i mange av disse prosjektene, dersom man ser bort i fra konsesjonsgulroten», som har høy verdi her i Norge.

– Vi i Akva Group lever av salg av teknologi, og har levert til over 65 land. men vi ser ærlig talt ikke hvor i verden, og med hvilken fiskeart, slike dyre løsninger kan selges og brukes i lønnsom drift, sier han.

– Men er ikke oppdrettsnæringen, som har store overskudd og problemer som hindrer vekst, i posisjon til å investere i teknologi som ikke gir avkastning på kort sikt?

– Jo, men man må vite at man faktisk løser et problem eller øker konkurransekraften. Hva er poenget med å utvikle noe som koster ti ganger mer enn dagens løsninger som fungerer bra, svarer han.

• Slik samles død fisk: Sentralstøvsuger for død fisk

Lys og tube

Blant teknologiene selskapet satser på, er en lysbøye som sendes ned i merden og som kan stilles inn på to ulike lysbølger: En som påvirker hormonbalansen til laksen og hindrer at den blir kjønnsmoden, og en type lys som tiltrekker laksen slik at man kan lokke den nedover i merden, til dybder der den er mindre utsatt for parasitter og sykdom.

Ansvarlig for undervannslys i selskapet, Guttorm Lange, demonstrerer.

– Når laksen kjønnsmodnes gjør den seg klar for å gå i ferskvann, og blir mindre sjødyktig, så å hindre kjønnsmodning bidrar til å bedre velferden, sier han.

Bjarte Sævareid, som kom fra Egersund Net, er tubenotansvarlig. Sammen med en fôrslange som senkes ned i merden og fôrer laksen i dypet, skal tuben plasseres som en omvendt trakt i merden for å hindre at laksen oppholder seg i det øvre vannlaget.

– Poenget er å begrense arealet i vannoverflaten slik at man hindrer lakselusslarvene å komme til. Det virker som en flaskehals, sier Sævareid.

• Disse oppdrettskonseptene fikk utviklingskonsesjon: Åtte konsepter skal gjøre oppdrettsnæringen mer effektiv og miljøvennlig

Ser enkelt ut

Akva Group søkte om seks konsesjoner i sin utviklingstillatelse Atlantis, som de har sammen med oppdrettsselskapet SinkabergHansen, men fikk bare én. I konseptet videreutvikler de allerede kjent teknologi, som en nedsenkbar merd.

I tillegg har de utviklet en falsk vannoverflate under vann, en luftboble der laksen kan gape etter luft for å fylle opp svømmeblæra.

– Jeg er overbevist om at vi kommer dit at en del av utfordringene i laksenæringen løses. En del av løsningene ser enkle ut, men det er mye utvikling som ligger bak, sier daglig leder i Atlantis, Trude Olavsen.

• Biomassemåling og effektive operatørstøttesystemer kan automatiseres: Havets lavthengende frukter

Vil bli stor i Japan

Håpet er at de nedsenkbare merdene kan åpne for mer fiskeoppdrett andre steder i verden, og dermed økt eksport av utstyr for Akva Group. I dag er det Middelhavsregionen og grovt sett lakseoppdrettsområdene Norge, Chile, Canada og Skottland som har det Severinsen kaller en utviklet oppdrettsnæring.

I framtiden kan mer havbruksutstyr og teknologi eksporteres, blant annet til Japan der tyfoner og en lite gjestmild kyst setter begrensninger. Andre steder vil det ta lenger tid.

– Vi har levert teknologien til andre regioner, men de klarer ofte å kjøre det i grøfta. Jeg vil ikke henge ut noen, men en oppdretter vi solgte til, sluttet å vaske groe og skjell av nøtene fordi han var bekymret for vannkvaliteten. Til slutt gjorde 25 tonn med skjell at deler av merdene sank og fisken kunne svømme ut av nøtene, sier Severinsen.

Han tror likevel flere områder i verden vil få et høyt utviklet havbruk framover.

– Men jeg tviler på at det skjer før min karrière er over om ti til femten år.

• Norsk undervannskamera: Dette kameramonsteret kan bli en ny robotfisk