Ordretørke for norske verft: Står foran ny krevende omstilling

Verftsindustrien er en viktig motor for den norske maritime klyngen. Koronasituasjonen og en verdensøkonomi i ubalanse, skaper usikkerhet.

Shipping er rammet av korona-effekter også, men i noe varierende grad. Verden trenger fortsatt mat og varer og produkter skal fraktes sjøveien.

Men ett av de hardest rammede områdene er cruise. En av nisjene som så ut til å bli redningen for store norske verft.

Tæring og næring

Nå tærer norske verft på ordreservene. Ved inngangen til 2020 hadde verftene 30 milliarder i ordreboka. Det er vel og bra og betyr at det fortsatt er aktivitet på verftene. Problemet er at det kommer få nye ordrer.

Hittil i 2020 har Norsk Industri logget ordrer verdt 5 milliarder kroner. Mange bekker små – det vil si mange mindre fartøy til fiske og havbruk – blir til milliarder.

Mest kritisk er det for de store verftene som akkurat begynte å se lys i enden av tunnelen i 2019.

– Mange mindre verft klarer seg relativt bra og har mange oppdrag. Det er de store verftene som bygger skip over 40 meter som kan stå foran store utfordringer, sier Gørvell-Dahll.

I kategorien «store verft» er Westcon, Myklebust, Havyard, Kleven, Ulstein og de tre Vard-verftene. Med unntak av Kleven, som så vidt ble reddet etter konkurs i juli, har de skip under bygging.

De trenger imidlertid påfyll, og helst av avanserte skip som gir mye arbeid og verdiskaping.

Gørvell-Dahll advarer mot å se seg blind på tallene i ordrebøkene. 30 milliarder kroner er ikke sikkert varer så lenge.

Frisk pust

– Tallene sier ikke noe om at et skip er 99 prosent ferdig. Mange prosjekter er forskjøvet i tid og fått utsatt levering. For verftet blir det ikke penger i kassa før skipet er levert, sier Gørvell-Dahll.

Det store spørsmålet er hva som skjer med verftene som akkurat var ferdig med den store omstillingen etter 2014.

Fram til da var offshoresektoren den desidert største. Store, avanserte og kostbare konstruksjonsskip og spesialfartøy til olje- og gassektoren ga kjærkomne inntekter og mye arbeid før markedet tørket helt inn fra 2015.

I løpet av fire-fem år klarte de største verftene å snu seg rundt og bli gode på cruise og ekspedisjonsskip. Havvind kom også inn som et friskt pust.

Omstilling – igjen

I 2019 så det ut til at det kunne bli positive resultater igjen.

– Ordreinngang på cruise er fullstendig borte. Akkurat da vi trodde omstillingen hadde gitt gode resultater og framtidsutsiktene var lovende, sier Gørvell Dahll.

Han minner om at ingen visste hva og hvilke skipstyper verftene skulle omstille seg til i 2015.

– Da markedet for offshoreskip forsvant nærmest over natten i 2014/2015, ante vi ikke noe om at cruise skulle komme og overta. Det skjedde raskt og kom helt ut av det blå. Kan noe lignende skje igjen? spør Gørvell-Dahll uten å vente et svar.

Han minner om at hele bransjen, fra designer, verft, leverandører og underleverandører har vist en imponerende evne til omstilling tidligere.

– Et avgjørende spørsmål er om bedriftene har nødvendig økonomisk styrke for å klare enda en omstilling, sier Gørvell-Dahll.

Passive og forsiktige

Heller ikke de mindre verftene kommer unna en sakte koronatid.

Ett eksempel er Fitjar Mek. Verksted litt sør for Bergen. Verftet med 150 ansatte bygger fartøy i ulike størrelser og typer til fiskeri og havbruk.

– Vi har ikke fått en eneste nye kontrakt i 2020. Vi har nok arbeid til litt ut i 2021, men trenger nye ordre, sier verftsdirektør Hugo Strand til TU.

Verftet har kontakt med flere rederier og kunder innen havbruk som har gryteklare prosjekter – og har hatt det lenge.

– De er blitt passive og veldig forsiktige. Selv om fiskeri og havbruk går godt, tar de ikke avgjørelsen og bestiller, sier Strand.