Ny Vard-sjef: – Vill omstillingsevne

ÅLESUND: Nyheten kom brått på alle i slutten av november i fjor: Cathrine Kristiseter Marti gikk på dagen som sjef i Ulstein Group i Ulsteinvik. I april i år fikk vi vite hvorfor.

– Jeg fikk tilbud om jobben i Vard. Det er en mulighet jeg ikke kunne si nei til, sier Marti.

Etter seks måneders karantene, kunne hun tirsdag 4. juni innta kontorene på Skansekaia i Ålesund.

Noen ti-punkts aksjonsplan for hva hun skal gripe fatt i, har hun ikke. En solid ordrebok gir et visst spillerom, men gir ingen grunn til hvile.

– Det ser lysere ut enn på lenge. Vi har markedet med oss og skrevet mange kontrakter. Men nå skal det også leveres, sier Marti.

Med lang fartstid fra maritim næring og verft, vet hun at markedet går opp og ned – og det endrer seg.

– Det er en syklisk bransje. Men tenk på hva vi har vært igjennom siden 2014. Det er en helt vill omstillingsevne, sier Marti.

Navet

Fram til november 2014 var det bonanza-tilstander: Selgerne hadde gode dager og verftene fulle ordrebøker – men stort sett bare for fartøy til olje- og gassindustrien.

Så fort skipene var levert og sendt rett i opplag, tømtes dokker og beddinger. Den maritime næringen la seg likevel ikke ned for å dø. Sakte, men sikkert, ble kontrakter tegnet for ekspedisjonscruiseskip, kabelleggere, havvind, fiskefartøy, brønnbåter og andre spesialskip. Brått ble stemningen snudd, og ordreinngangen gikk i null da koronakrisen satte stopp for cruisemarkedet.

– Det har krevd mye av ansatte og eiere, men næringen har klart seg ved nok en omstilling, sier Marti.

Marti er ikke fornøyd med hvordan myndighetene møter verftsnæringen, som er navet i den maritime næringen. Der er det nesten 90.000 ansatte i næringen, derav om lag 8.300 ved verftene (2022-tall).

– Maritim næring har gitt mange innspill opp gjennom årene, men opplever ikke å bli hørt på viktige områder. Vi må ikke glemme hvor viktig verftene er for underleverandørene og eksporten, sier Marti.

Ringvirkninger

Møreforskning gjorde for noen år siden en ringvirkningsanalyse ut fra aktiviteten ved et Vard-verft (den gangen eide av STX). Den viste at hver verftsarbeider bidro til ytterligere 5,4 arbeidsplasser i både privat og offentlig sektor.

– Skal vi ha befolkning i distriktene, må vi ha lokale verft og industri, sier Marti.

Norge er en ledende maritim nasjon som har satt sitt preg på mange skipstyper, utstyr og mer miljøvennlige, grønne løsninger.

Marti er opptatt av at Norge skal beholde posisjonen, men tror det kan bli tøffere å holde forspranget. EU går foran med strengere krav, og FNs sjøfartsorganisasjon IMO legger ambisjonslista høyere og høyere. Nå er alle skipsbyggingsnasjoner med i kappløpet.

– Det er ikke negativt med konkurranse. Vi må jobbe hardt for holde oss i tet. Da er det avgjørende at vi har gode rammebetingelser og ikke firkantet regelverk som binder virkemiddelapparatet og Enova på hender og føtter, sier Marti.

Hun vil ikke spå noe om hvilke teknologier og energibærer som blir viktigst.

– Vi må ha bredden. Vi skal ikke plukke vinnere og tapere, men kunne gi råd til kundene. Det er behov for mange ulike teknologier og løsninger, sier Marti.

Fregatter og standardiserte skip

Hun sier at Vard skal holde bredden i porteføljen og ikke bli ensidig avhengig av en fartøystype. Men hun ser gjerne at Vard kaprer kontrakter med Sjøforsvaret.

Vard lanserte i april en serie de kaller «Resilience» som et svar på Forsvarets forespørsel om standardiserte fartøy.

Ifølge Langtidsplanen (LTP), som det er enighet om i Stortinget, skal det bygges fem nye fregatter og 28 såkalt «standardiserte fartøy». Inntil 18 av de standardiserte skal være mellomstore fartøy – ca. 50 meter lange – for indre kystvakt og 10 havgående for ytre kystvakt, på ca. 90 meters lengde.

– Vi er største leverandør til Sjøforsvaret. Vi mener at Vard bør være aktuell til disse fartøystypene. Vi har bygget opp kompetanse og vi har en eier som er kjempestore på militære fartøy på verdensmarkedet, deriblant en fregattfamilie, FREMM, som er tatt fram i et europeisk samarbeid med tanke på NATO og der en av fregattypene bygges i Constellation-klassen for USA, sier Marti.

Vard Langsten har lang historie som bygger av fartøy til Sjøforsvaret. Verftet har også sikkerhetsklarert personell. Siste av tre kystvaktskip i Jan Mayen-klassen fullføres i juni. I størrelse er de ikke helt ulike fregatter.

– Vi kan bygge fregatter i Norge, sier Marti.

Store minustall

Samme uke Marti inntok sjefsstolen, ble resultatet for 2023 offentliggjort. I en kort kommentar til store minustall på resultat, sier hun:

– Vard Group AS sine tall som rapporteres i Brønnøysund er på selskapsnivå og sånn sett ikke konsoliderte tall. Samlet sett gikk Vard Group med overskudd i 2023. Resultatet viser uansett en stor reduksjon i underskuddet i 2023.

På spørsmål om hvor Vard er om fem år – blir hun først stille – før hun smiler godt og sier:

– Da har vi forhåpentligvis en solid bunnlinje og velfylt ordrebok.