Norske rederier: Kutter klimagassutslipp 50 prosent på 10 år

Norges Rederiforbund lanserer ny klimastrategi med hårete mål. Selv statsminister Erna Solberg ble imponert.

Rederiforbundets medlemmer slutter opp om klimastrategien som har fire hovedmål:

• Kutte sine klimautslipp med 50 % per transportert enhet innen 2030, målt mot 2008.
• Fra 2030 skal norske rederier kun bestille skip basert på nullutslippsteknologi.
• Fra 2050 skal den norske flåten være karbonnøytral.
• Internasjonalt forbud mot drivstoff-typer som ikke er karbonnøytrale fra 2050.

Administrerende direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund vil pushe både industrien, motorleverandører, drivstoffprodusenter, myndigheter og finansinstitusjoner til å bidra.

– Vi har høye ambisjoner, også på områder som i dag ikke har kommersielt tilgjengelige teknologiske løsninger. Vi tror ambisiøse mål vil bidra til å sette fart på en nødvendig utvikling. Dette innebærer at hele industrien i samarbeid med myndigheter, både nasjonalt og internasjonalt, må engasjere seg i å utvikle nye løsninger, sier Solberg.

Begeistret

Statsministeren med samme etternavn, Erna Solberg, mottok klimastrategien mandag formiddag. Hun er imponert.

– Det er spennende. Veldig ambisiøst og krevende, sier statsminister Solberg.

Hun er innstilt på at norske myndigheter skal bidra, men lover ikke veldig mye konkret.

– Det er kort tid, men vi kan få det til, sier Erna Solberg.

Få – men store

Skipsfarten står for 2,2 prosent av de globale klimagassutslippene. Av Verdensflåten består av 86.000 skip på 500 bruttotonn og oppover. De står for over 80–90 prosent av all varetransport. Men 20 prosent av dem bidrar med 80 prosent av utslippene fra shipping.

Det vil si at de aller største skipene står for den største klimapotten. Norsk innenriksflåte blir liten i den store sammenhengen.

Overføringsverdi

Men om teknologien testes ut på de norske skipene, kan den skaleres opp og overføres til de store fartøyene.

Statsminister Erna Solberg sier at regjeringen er i gang med å følge opp Handlingsplan for grønn skipsfart, som ble lansert i fjor.

Den tar sikte på å halvere utslippene fra norsk innenriks skipsfart og fiske innen 2030. Så langt er det bevilget noen millioner til nullutslipps hurtigbåter og 100 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til fornyelse av nærskipsflåten.

Konkurransefortrinn

Nasjonal satsing på grønne løsninger, kan være veien å gå, mener Rederiforbundet. Harald Solberg har lenge snakket om å bruke norske fjorder som laboratorium for utvikling av ny teknologi og skalere opp for havgående skip.

– Vi har gått foran og viste verden veien med LNG i ferger siden 2000, batterifergen Ampere i 2015 og hydrogenferge i 2021. Resten av verden kommer etter. Vi har vist at teknologien fungerer og kan skalere, sier Harald Solberg.

Ammoniakk

Under presentasjonen av klimastrategien ble ammoniakk-prosjektet til Eidesvik, Equinor, Prototech, NCE Maritime Cleantech og andre partnere trukket fram.

Innen 2024 er målet at Viking Energy skal ha installert brenselceller med 2 megawatts kapasitet. De skal bruke ammoniakk framstilt av Yara, uten utslipp av CO₂.

Prosjektet får en prislapp på 230 millioner kroner. 100 millioner kommer fra EU-programmet Horizon 2020.

DNV GL anslår at ammoniakk kan stå for 25 prosent av drivstoffet til sjøs i 2050.

Hydrogen

Om bare ett år skal Norled ta i bruk to ferger som bruker hydrogen til framdrift.

Erna Solberg trakk fram at de norske løsningene krever internasjonalt samarbeid for å kunne tas i bruk i stor skala på alle verdens hav.

– Vi har en jobb å gjøre blant annet gjennom IMO. Det må samarbeid til internasjonalt, blant annet for bunkringsmuligheter utenfor Norge, sier statsminister Solberg.

Samarbeid

Klimastrategien kommer på toppen av mye arbeid som allerede gjøres blant medlemmene og i samarbeid med industri og forskning.

Ett av prosjektene er CLIMMS (Climate change Mitigation for Maritime Sector). Store norske rederier, verft og utstyrsleverandører deltar aktivt og bidrar med finansiering. Prosjektenes samlede finansiering har passert en halv milliard kroner og vokser stadig. I tillegg til Sintef Ocean og Rederiforbundet, deltar rederiene BW Gas, Höegh, Wallenius Wilhelmsen, Odfjell, Solvang, Klaveness, KG Jebsen og Grieg Star.

Arbeidet vil også føre fram til teknologi og løsninger som kan bli nyttige eksportprodukter og befeste Norge som en maritim grønn frontnasjon.

Viser sjøveien

Ett av medlemmene i Rederiforbundet, Klaveness Combination Carriers, har allerede vedtatt en klimastrategi helt i tråd med forbundet. Innen 2030 skal de ha klart et nullutslipps skip for bestilling. Samtidig skal eksisterende flåte kutte sine utslipp.

Klaveness Combination Carriers (KCC) har en flåte på 12 skip og fem nye kombinasjonsskip under bygging.

– Innen 2022 vil vi redusere utslippene fra eksisterende flåte med 15 prosent sammenliknet med 2018, sier administrerende direktør Engebret Dahm i Klaveness Combination Carriers.

Målene ligger langt foran IMOs ambisjoner om 40 prosent klimagassutslipp innen 2030 og 50 prosent innen 2050, målt etter tallene for 2008. Klaveness har satt 2018 som utgangspunkt. Klavenes-sjefen synes det blir litt feigt å bruke 2008 og vil overoppfylle kravene.

Hybrid

Color Line har også satt seg høye mål.

I fjor fikk rederiet overlevd Color Hybrid fra Ulstein Verft.

Norsk teknologi og løsninger bidrar til at Color Hybrid allerede i fjor isolert sett var nær opp til IMO-målene om 40 prosent utslippsreduksjon av CO₂ innen 2030.

Kombinasjonen av batterier, fire dieselmotorer med to ulike størrelser (far og sønn) og flere driftskonfigurasjoner samt varmegjenvinning, gjør skipet svært energieffektivt.

Spesielt gir de ulike motorstørrelsene, direktedrift eller dieselelektrisk drift samt PTI og PTO (power take-in/power takeoff) og batteriene mulighet for å seile optimalt, tilpasset vind, strøm og bølger.

Slike prosjekter får bifall.

– Vi ser forretningsmessige muligheter ved å ta lederskap på utviklingen av nye løsninger i stor skala, som både vi og verden trenger. Dette vil redusere global oppvarming, gi renere luft, friskere hav og grunnlag for eksport av nye løsninger. På den måten skal man bidra til et bedre miljø, samtidig som vi skaper nye grønne arbeidsplasser langs hele kysten, sier han.