maritim

Mener det er millioner å spare for hurtigbåter med mindre tid ved land

Samfunnsøkonomisk er det mye å hente på å redusere hastighet og liggetid ved terminalene for elektriske hurtigbåter. Norleds regnestykker viser milliongevinster.

Innovasjonssjef Karolina Adolfsson i Norled har vært med på å utvikle batteribytteteknologien Shiftr. Hun mener den gir store muligheter for besparelser.
Innovasjonssjef Karolina Adolfsson i Norled har vært med på å utvikle batteribytteteknologien Shiftr. Hun mener den gir store muligheter for besparelser.

Innovasjonssjef Karolina Adolfsson i Norled er ute på et misjonsoppdrag – men ikke helt uten baktanker. Hun mener alle hurtigbåter kan gå elektrisk, og Norled har vært med på å utvikle teknologien som kan løse en del av problemene.

– Gå ned på terminaltiden, så kan du enten tjene eller spare penger. Det vil alle spare på i lengden, sier Adolfsson.

Regnestykkene hennes viser at ved å minske terminaltiden fra ti til fem minutter på en typisk hurtigbåt pendlerrute, åpner det seg to interessante, samfunnsøkonomiske muligheter.

– De fem ekstra minuttene kan brukes på å øke frekvensen i ruten og oppnå 10 prosent kapasitetsøkning, eller omsetning, innenfor den samme «åpningstiden», sier hun.

Dersom rederiet eller oppdragsgiver er mer opptatt av driftskostnader, er gevinsten også stor.

– Da kan de fem ekstra minuttene brukes på å senke farten og oppnå opp til 30 prosent reduksjon i strømkostnad.

Batteribytte og passasjerbytte samtidig

Adolfssons misjon er ikke bare å spare penger for kunder og oppdragsgivere. Hun er også medgründer i Shiftr – batteribytteteknologien utviklet av Norled, Seam og Aarbakke.

Shiftr-teknologien er utviklet i løpet av tre år. Det består av et batterihus på kaia. Batterier lades opp fra kraftnettet. Når en hurtigbåt ankommer, henter en robot på land det brukte batteriet fra hurtigbåten og løfter et fulladet batteri om bord. Illustrasjon: Shiftr/Norled
Shiftr-teknologien er utviklet i løpet av tre år. Det består av et batterihus på kaia. Batterier lades opp fra kraftnettet. Når en hurtigbåt ankommer, henter en robot på land det brukte batteriet fra hurtigbåten og løfter et fulladet batteri om bord.

– Visjonen til Shiftr er veldig enkel. Vi skal dekarbonisere hurtigbåtsegmentet til laveste kost, tid og ressursbruk. For at bransjen skal klare klimamålene i tide, kan vi ikke sløse med verken tid eller penger, sier Adolfsson til TU.

Forutsetningen i regnestykket er at en elektrisk hurtigbåt med store, tunge batterier som kjører i 30-35 knop, trenger minst ti minutters liggetid i hver havn – eller terminal – for å lade. Alternativet er å bytte batterier på noen minutter, mens passasjerene går av og kommer på.

Seks i bestilling

For tre år siden kom Norleds tekniske avdeling og Adolfsson opp med ideen om et batteribyttesystem for hurtigbåter. Konseptet ble presentert på Zero-konferansen høsten 2021 som «Autonomous Battery Swap». Nå har Norled kontrakter på ombygging av tre hurtigbåter og tre nybygg med løsningen som endret navn til «Shiftr».

Den første skal ut og seile nå på vårparten.

MS Lysefjord bygges om til elektrisk drift. Karusellen som skal inneholde batterier, er montert på dekk. Foto: Norled
MS Lysefjord bygges om til elektrisk drift. Karusellen som skal inneholde batterier, er montert på dekk.

Oslo og Ruter var først ute. De to hurtigbåtene Baronen og Baronessen bygges om fra diesel til elektrisk drift ved Brødrene Aa. Norled fikk også kontrakt med AtB i Trøndelag for tre ruter med fire båter. På den lengste ruten, Trondheim–Kristiansund, bygges to nye hybride hurtigbåter med Shiftr. Utslipp av CO2 er beregnet å reduseres med minst 70 prosent.

Robot

Ideen er enkel – om enn teknisk avansert og komplisert i praksis. Et batterihus på bryggekanten inneholder batterier i containere som lades opp over det eksisterende kraftnettet. Når en hurtigbåt ankommer, henter en robot på land det brukte batteriet fra hurtigbåten og løfter et fulladet batteri om bord, og hurtigbåten kan fortsette ruta. Operasjonen er gjort på tre til fem minutter mens passasjerer stiger av og går om bord.

Første prototyp er bygget og testet hos Aarbakke. Der er det simulert og gjort forsøk i en spesialbygget, bevegelig jigg som skal likne mest mulig på bevegelsene til et ekte fartøy. I disse dagene ferdigstilles den første, forbedrede serieproduserte enheten. Etter testing hos Aarbakke skal denne installeres i Trøndelag denne våren. Norled anslår at de ligger cirka to år foran konkurrenter.

Gevinst på flere måter

Adolfsson deler mer enn gjerne sine regnestykker.

– Vi har gjort veldig mye læring i prosjektet og skaffet oss kunnskap og innsikt vi vil dele med hele bransjen, sier Adolfsson.

Kunnskapsdelingen er ikke nødvendigvis for å selge flere Shiftr-enheter, selv om Norled og partnerne Aarbakke og Seam ikke har noe imot det.

Adolfsson vil få rederier, fylker, kommuner og andre som kjøper inn og driver hurtigbåter og transporttjenester til å forstå at det er gevinst på alle måter – både investeringer (capex) og driftsutgifter (opex)..

Sirkulærøkonomi

Hun mener at batteribytte kan være avgjørende for å halvere utslippene fra hurtigbåter og annen innenlandsk skipstrafikk innen 2030, slik regjeringen mål er. Det er også samfunnsøkonomisk og sirkulærøkonomisk fornuftig.

– Eksisterende fartøy kan bygges om i stedet for å bestille nye. Ombygging av Baronen og Baronessen betyr en halvering av tid og kostnader og levetiden forlenges med 20 år, sier Adolfsson.

Powered by Labrador CMS