Grønt skipsfartsprogram – setter i gang fem nye piloter

Dette er de fem pilotene:

• Grieg Maritime: Målet for piloten er å realisere det første «deep sea open hatch» bulkskipet med ammoniakkdrift. Planlegger for retrofit av et eksisterende skip.
• Lerøy: Målet for piloten er å realisere en dual-fuel ammoniakkløsning for et nybygg av en større havgående tråler.
• Equinor: Målet for piloten er et Equinor-chartret stort tankskip med ammoniakkdrift.
• Corvus: Målet for piloten er i første omgang å realisere et batterifartøy, en «Ampere-type ferge», i Hellas med potensiell oppskalering i tett samarbeid med norske myndigheter. På lang sikt er målet å gjøre Norge dominerende på det internasjonale markedet for maritime batterier, samt tilhørende systemer og tjenester.
• KLP Bank: Piloten vil etablere et rammeverk for omstillingsfinansiering av havner som vil inkludere kriterier som må oppnås, for å kvalifisere til gunstig omstillingsfinansiering.

Pilotprosjektene skal ha oppstartsmøter i januar.

Lovende drivstoff

Programdirektør Narve Mjøs sier at det ikke er tilfeldig at ammoniakk får en framtredende plass. I de siste årene er ammoniakk sett på som svært aktuelt drivstoff for å komme ned mot nullutslipp for større, havgående skip. Det forutsetter at ammoniakk er framstilt ved hjelp av fornybar kraft eller fra naturgass med karbonfangst og lagring (CCS).

Ammoniakk (NH₃) som drivstoff har store fordeler framfor hydrogen (H₂). Mens hydrogen må kjøles ned til -253 grader for å bli flytende og redusere volumet til 1/600-del, blir ammoniakk flytende ved -33 grader Celsius. En utfordring for skipsdesignere er imidlertid at ammoniakktankene trenger tre ganger mer plass enn en tilsvarende energimengde i diesel.

Yara-erfaring

Ammoniakk er giftig, men håndteres i dag som kommersiell vare og fraktes rundt på en rekke skip. Norge – med Yara i spissen – har over 100 års kompetanse i produksjon og håndtering og flere tiårs erfaring med transport av ammoniakk. Yara bruker ammoniakk til gjødselproduksjon og opererer en flåte på 11 skip som transporterer ammoniakk mellom egne og andres anlegg.

Alle de store skipsmotorprodusenten, fra MAN og Wärtsilä til WinDG, Bergen Engines, MTU og ABC er i gang med utvikling av både to- og firetakts- og lav- og høytrykksmotorer som kan gå på mer eller mindre på ren ammoniakk. Belgiske ABC er også godt i gang med testing av en forbrenningsmotor som kan gå på hydrogen.

I front

Dersom norske selskaper lykkes i å få et solid fotfeste innen teknologi og løsninger for ammoniakk som drivstoff og kan produserer store mengder grønn (fornybar) ammoniakk, er markedspotensialet enormt.

Det produseres ca. 150 millioner tonn ammoniakk årlig i verden, i hovedsak fra nitrogen i atmosfæren, vanndamp og hydrogen fra reformering av naturgass.

Hvis alle havgående skip (deep sea shipping) kan bytte til ammoniakk som drivstoff, vil det kreve om lag 500-600 millioner tonn ammoniakk per år. Det vil si tre-fire ganger så mye som dagens globale ammoniakkproduksjon.

Potensial

Programdirektør Narve Mjøs er også opptatt av å få fortgang i eksport av grønn teknologi og grønne tjenester. Corvus-piloten tar sikte på å eksportere batteriteknologi for bruk i ferger og mindre fartøy. Hellas er blant verdens tre største shippingnasjoner og har en lang rekke øyer som betjenes av ferger og mindre fartøy. Landet ligger imidlertid langt bak i elektrifisering.

Grønt skipsfartsprogram vil samarbeide med myndighetene for å sette fart på eksport av batterier, samt tilhørende systemer og tjenester til land som blant annet Hellas.

Den forrige regjeringen etablerte i juli 2021 et Eksportstrategiråd som blant annet skal plukke ut spesielle sektorer som egner seg spesielt godt for eksportframstøt. Maritim og nullutslippsteknologi vil være et naturlig satsingsområde.

– Eksport og handel på tvers av landegrenser er helt avgjørende for verdiskapingen i Norge. Staten kan ikke vedta økt eksport, det er bedriftene som eksporterer. Men med dette grepet kobler vi næringslivet tettere på vårt strategiske eksportarbeid, sa daværende næringsminister, Iselin Nybø (V).

Eksportpilot

Dagens næringsminister, Jan Christian Vestre (Ap) benytter enhver anledning til å snakke varmt om hvor viktig det er at Norge øker eksport fra andre sektorer for å demme opp for ventet synkende inntekter fra olje- og gassektoren.

Narve Mjøs håper derfor at myndighetene vil være med og støtte eksportpilotprosjekt i regi av Grønt skipsfartsprogram. Han viser til den suksess Norge har hatt med LNG som drivstoff, hybride framdriftssystemer, batterier og helelektriske ferger og snart hydrogenfergen Hydra og etter hvert andre hydrogen- og ammoniakkprosjekter.

– Det viktigste norske myndigheter kan gjøre for økt grønn eksport er å etablere hjemmemarkeder der vi har naturlige forutsetninger for å lykkes internasjonalt, slik som innen maritim næring. Deretter er det essensielt at vi går ut når tiden er moden, men ikke før – og helst i tett samarbeide med norske myndigheter. Innen maritim batteridrift synes nå tiden å være moden for Hellas og flere andre land, så da er det bare å klemme i vei med eksportrettet aktivitet - med omfattende norske erfaringer og referanser i bagasjen, sier Mjøs.

Økt proteksjonisme

I forbindelse med opprettelse av Eksportstrategirådet skriver regjeringen at situasjonsbildet for norske eksportører er utfordrende. Det skyldes både tiltakende proteksjonisme, mer uforutsigbar markedstilgang og økende konkurranse i eksportmarkedene.

I tildelingsbrevet til Eksportstrategirådet, skriver departementet at norsk næringsliv opplever at de mister markedsposisjoner internasjonalt. De negative effektene av koronapandemien har forsterket en allerede utfordrende situasjon i verdenshandelen og for norsk eksport. Det slås fast at eksportveksten må skje i næringslivet, men at myndighetene kan bidra med kompetanse og ressurser for å redusere risiko og de inngangsbarrierene som bedriftene møter. Rådet vil samordne og koordinere innsats som tidligere har vært spredt.

«Myndighetene bidrar for eksempel med bistand til innhenting av markedsinformasjon, bistand til partnersøk, erfaringsdeling om eksport til ulike land, handelsteknisk rådgiving og tilgang til finansiering. Gjennom en «døråpnerfunksjon» tilrettelegger myndighetene aktivt for næringslivsdelegasjoner i forbindelse med statsbesøk og offisielle besøk, samt organisering av deltakelse på internasjonale messer. Ansvaret for disse virkemidlene er i dag fordelt på mange ulike aktører,» står det i tildelingsbrevet.