Fagforeninger advarer: Faller verftene begynner dominobrikkene å velte

Det er ordretørke for de største verftene i Norge. Det er faretruende for arbeidsplasser, kompetanse og Norges internasjonale rolle som maritimt foregangsland på grønne løsninger.

Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg og Nito-president Trond Markussen vil ha møte med næringsminister Inselin Nybø så fort som mulig.

De har en alvorlig bekymring å komme med. Sammen med Fellesforbundet, Negotia, Lederne og FLT slår de alarm.

De frykter at kompetansemiljøet som er bygget opp over mange år fort kan forvitre hvis det ikke tas flere grep, og det fort. Trond Markussen ber politikeren og regjeringen våkne.

– Antall arbeidsplasser kan halveres om regjeringen og Stortinget ikke kommer med en krisepakke for verftene øyeblikkelig. For krisen er smittsom, leverandørene vil merke ordrefallet og ramme mange lokalsamfunn, sier Markussen.

Ordretørke

Fagforeningen påpeker at den maritime industrien skapte verdier for over 140 milliarder kroner i 2019 og sysselsetter rundt 90.000 mennesker.

Ifølge Norsk Industri har de største verftene kun fått ordre for 5,5 milliarder kroner i 2020, samtidig som det ble levert skip verdt 10 milliarder kroner. Ordrereservene krymper.

– Med dagens ordretørke frykter jeg permitteringer og oppsigelser, sier Markussen.

Regjeringen har i forbindelse med stortingsmeldingen om morgendagens maritime næring bedt om å utrede hvordan korona og oljeprisfall har rammet verftsnæringen. Rapporten skal leveres i juni i år. Det har ikke fagforeningene tid til å vente på.

– Vi har det travelt. Vi trenger tiltak som virker nå, samtidig som vi må se langt framover også. Det har tatt lang tid å bygge opp kompetansen som bringer oss helt i front på ny og mer miljøvennlig skipsfart. Det tar kort tid å rive ned næringen og miste kompetansen. Utlandet står i kø og vil sikre seg de beste om vi ikke skynder oss, sier Randeberg.

Verftene er motoren i den maritime næringen med store ringvirkninger. Én verftsarbeidsplass genererer 5,4 arbeidsplasser i annen privat og offentlig virksomhet. Det kommer fram i en rapport fra Møreforskning (1108). Direkte ringvirkning er 3,3 prosent og ytterligere 2,1 årsverk gjennom andre, indirekte virkninger.

EØS og handlingsrom

Norske verft mister kontrakter til europeiske verft, selv om subsidier er forbudt, og verftene mistenker at det benyttes skjulte ordninger.

Før 2014 ble 83 prosent av alle ferger bygget i Norge, og 14 prosent i Polen. Fra og med 2015 til nå er 42 prosent bygget i Norge, 42 prosent i Tyrkia og 6 prosent i Polen.

– Norge må se på handlingsrommet uten å bryte regler om subsidier. Spania og Polen er i EU og kaprer kontrakter som norske verft kunne tatt, sier Markussen.

Norske verft sliter med lav egenkapital. Det kan ikke staten hjelpe med, derimot kan de bistå med bedre låne- og garantiordninger.

GIEK/Eksportkreditt

– Innsatsen som verftene må inn med i finansiering av nybygg i samråd med GIEK og kommersielle banker er for tiden for høy med tanke på dagens likviditet i verftene. Dette bør ned til 5-10 prosent for å sikre at verft i Norge er i stand til å ta på seg nye kontrakter, sier Markussen.

Nylig gikk Stig Remøy i Olympic Shipping og flere i Sunnmørsklyngen inn for å flytte GIEK/Eksportkreditt til Ålesund.

– Vi er fortsatt verdensledende på maritim teknologi og sitter på unik kompetanse. Skal vi utnytte den og utvikle oss videre, må virkemiddelapparatet være her og snakke direkte med dem som kjenner det på kroppen hver dag, sier Remøy til TU.

Krav til arbeidsforhold, HMS og lønn bør også gjelde i anbud til offentlige prosjekter og ferger. Vanguard-prosjektet blir også nevnt som gryteklart. Det er snakk om mellomstore skip for Sjøforsvaret og Kystvakt.

Smørbrødliste

Næringsministeren fikk presentert en lang liste med råd og innspill fra Sunnmørsklyngen i fjor høst, før Statsbudsjettet for 2021 ble lagt fram. Det var lite å finne igjen i budsjettet og heller ikke så mye i Stortingsmeldingen Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring (Meld. St. 10 (2020-2021).

Fagforeningene har jobbet sammen i en tid og funnet ut hvor de mener skoen trykker. Ut fra den erkjennelsen, kommer de med konkrete innspill.

Forslag

• Utrede handlingsrommet i gjeldene handelsavtaler for å gjøre industrien rustet til å vinne kontrakter.
• Bruke offentlige anbud aktivt for å sikre at prosjekter tilfaller den norske maritime klyngen, blant annet sikre at offentlige innkjøperne har tilstrekkelig med bestiller- og innkjøpskompetanse.
• Tilføre kapital i ordninger hvor det er kø av prosjekter som søker medfinansiering, som f.eks. Miljøteknologiordningen, Grønn plattform og Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN).
• Utnytte handlingsrommet i statsstøtteregelverket fullt ut med hensyn til andelen offentlig støtteandel. Åpning for inntil 70 prosent støtte til SMB-segmentet og 50 prosent til store bedrifter må videreføres innenfor de relevante ordningene. Det vil øke muligheten for at flere selskaper kan prioritere utviklingsprosjekter knyttet til digitalisering og miljø i en tid med begrenset kapital.
• Gjøre bransjeprogrammene relevante for både fagarbeidere og funksjonærer med høy og lav formalkompetanse. Våre fremste kompetansemiljøer ved universiteter og høyskoler må mobiliseres til å gi korte, treffsikre og fleksible tilbud til de ulike gruppene innen bransjen. Det tar tid å utvikle tilbud som treffer bransjenes behov. Det vil også ta tid å få opp tilstrekkelig antall gode faglige studier og en god struktur for etter- og videreutdanning.
• Snarest gjennomføre en studie som kartlegger hvordan det kan legges til rette for økt digitalisering i maritim næring blant annet når det gjelder infrastruktur, datadeling, tilgang på kompetanse, begrensninger i gjeldende regelverk og potensial for standardisering.