KONGSBERG VANGUARD

Dette er skipet Kongsberg tilbyr for å fylle hullet etter Helge Ingstad

Kongsberg Gruppen skal for første gang lage fartøy - multirolleskipet Vanguard.

Kongsberg Vanguard blir et multirollefartøy som vil fungere som moderskip for en rekke ubemannede farkoster, avhengig av oppdrag.
Kongsberg Vanguard blir et multirollefartøy som vil fungere som moderskip for en rekke ubemannede farkoster, avhengig av oppdrag. (Illustrasjon: Kongsberg)

Kongsberg Gruppen skal for første gang lage fartøy - multirolleskipet Vanguard.

Det norske sjøforsvaret er svekket etter at fregattvåpenet som kjent er redusert fra fem til fire skip. Men å erstatte KNM Helge Ingstad med en ny fregatt, vil koste minst 11 milliarder kroner og et ukjent antall år.

Nå kommer en håndsrekning fra hjemmebane: Kongsberg Gruppen begir seg inn på skipsutvikling og lanserer multirollefartøyet Vanguard.

Dette presenteres som en lavkostnadsløsning som ikke bare vil være billigere å anskaffe enn en fregatt, men også en vanlig korvett. Og like viktig: Fartøyet skal kunne bygges på kun to år.

– Vanguard representerer en dramatisk endring i marineoperasjoner. Ved å kombinere vår erfaring fra maritim, offshore og marine sektorer, mener vi at dette innovative systemet gir en svært rimelig løsning på behovene til kystnasjoner, sa direktør Eirik Lie i Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) på lanseringen som foregikk på Akershus festning torsdag formiddag.

Fartøykonseptet er tatt fram av KDA i samarbeid med Salt Ship Design på Stord.

Les også

Enklere fartøy er foreslått 

I vår besluttet Regjeringen at fregatten KNM Helge Ingstad ikke vil bli reparert. Forsvarsmateriell beregnet kostnadene for å reparere fregatten til 12-14 milliarder kroner, mens kostnadene ved kjøp av et nytt tilsvarende fartøy estimeres til 11 til 13 milliarder kroner.

Hittil er det iverksatt kun midlertidige tiltak for å kompensere for at fregattvåpenet nå teller fire skip, ikke fem. Det handler om mer seiling med gjenværende fregatter og logistikkskipet KNM Maud, og levetidsforlengelse av kystkorvettene i Skjold-klassen. 

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen (f.v.) og direktør Eirik Lie i Kongsberg Defence & Aerospace.  Foto: Eirik Helland Urke

– «Helge Ingstads» forlis har betydelige konsekvenser for forsvaret av Norge. Vi har store havområder og en lang kystlinje. God kontroll til sjøs er helt essensielt i forsvaret av landet, sa  forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i juni og varslet om et fagmilitært råd om hvordan den operative kapasiteten kan erstattes.

Det blir gjerne sagt at kapasiteten en fregatt har, kun kan erstattes med en ny fregatt. Men dette er altså kostbart i anskaffelse og kan være trøblete operativt dersom det blir en «one-off» i egen klasse. Det kan også være et alternativ å kjøpe flere enn fire nye 212CD-ubåter. Også da snakker vi minst ti år fram i tid før dette får noen effekt.

Allerede i februar varslet forsvarsministeren at en mulig løsning vil være å anskaffe nye, men enklere havgående fartøy.

Det er på mange måter et svar på dette Kongsberg lanserer nå, selv om fartøyet har vært under utvikling et par år før fregattforliset. Og ifølge selskapet er det ikke bare her til lands at det er behov for å få flere fartøy ut på sjøen kontra ett eller noen få mer sofistikerte skip. 

Vanguard (video fra Kongsberg Gruppen)

Modulbasert moderskip

Det er flere «nybegynnere» i dette prosjektet. Selv om Kongsberg har levert store mengder avansert skipsutstyr og våpen, som kontrollsystemer og missiler, og har 50 års erfaring med systemintegrasjon, har de aldri utviklet selve fartøyene før. Og deres partner Salt Ship Design AS har aldri designet krigsskip tidligere.

– Vanguard-systemet er i stor grad basert på sivil og kommersiell skipsdesign, kombinert med
fleksible, militære oppdragspakker. Tilnærmingen innebærer betydelige kostnadsbesparelser
sammenliknet med tradisjonelle og skreddersydde militære løsninger, påpeker KDA.

Kongsberg har jobbet med dette i tre års tid, altså fra før oppkjøpet av Rolls-Royce Commercial Marine.

Konseptet viser et fartøy som er 90 meter langt med 4.500 tonn deplasement, for øvrig skalerbart, som vil være et «moderskip» for en rekke ubemannede farkoster, avhengig av oppdrag, samt NH90-helikopter.

Torsdag 26. september avduket Kongsberg Defence & Aerospace og Salt Ship Design skipet de mener kan erstatte KNM Helge Ingstad. Foto: Eirik Helland Urke

Ifølge Kongsberg vil Vanguard oppfylle behovene til en kystnasjon for både militære og sivile roller, som søk og redning, havne- og objektsikring, havbunnsovervåkning, myndighet og suverenitetshevdelse, nektelsesutfordringer og ubåt- og minejakt.

Vanguard vil være en modulbasert løsning. Hangaren kan huse helikopter, droner eller ubemannede overflatefartøy, og de ulike utstyrspakkene kan byttes ut på relativt kort tid. Eksempelvis vil det være en annen konfigurasjon om skipet skal ut på forskningsoppdrag enn om det skal på minesøk. Det vil være i stand til å operere med kun 16-20 besetningsmedlemmer.

De forskjellige utstyrspakkene plasseres i standard iso-containere og kan inneholde eksempelvis luftvern og sjømålsmissiler, henholdsvis ESSM eller KDAs egne NSM, slik vi kjenner fra dagens fregatter. Når det er snakk om minejakt, vil de inneholde AUV-en Hugin som Sjøforsvaret bruker for deteksjon, klassifisering og identifisering av miner. Vanguard er også basert på en åpen systemarkitektur for å kunne integrere og nyttiggjøre seg ny teknologi etter hvert som den blir tilgjengelig. Konseptet har ellers plass til en 30-76 mm-kanon foran og en 30-40 mm-kanon bak i tillegg til to Sea Protector-våpenstasjoner.

Les også

Minejakt

Her skal det nevnes at Vanguard også kan være en mulig erstatter for de tre minejakt- og tre minesveiperne i henholdsvis Oksøy- og Alta-klassene som begynner å nærme seg slutten av sin levealder. De ble produsert av Kværner Mandal og levert Sjøforsvaret i perioden 1994-1997.

Norge har lenge jobbet med ubemannede overflate- og undervannsfarkoster med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Kongsberg Maritime i spissen. Særlig på minejakt er Norge langt framme, og etter planen skal vi være operativ med et ubemannet system om ti år fra nå.

Arbeidet med Hugin startet på tidlig 1990-tall, og har vært i kontinuerlig utvikling. AUV-en utgjør en svært viktig komponent i videreutviklingen av den  teknologien som skal inngå i neste generasjon sjøgående mineryddingssystemer.

Gjennom minekrig-konseptstudiene, som har pågått noen år, utvikles det også en ubemannet samarbeidspartner for overflaten, en såkalt USV – ubemannet overflatefartøy for minemottiltak (eventuelt AUSV med «autonomous» foran).

Partneren heter Odin, og er en plastbåt som brukes som utviklingsplattform for anti-mine-krigføring, «launch and recovery» (LARS) av Hugin og engansvåpen mot miner.

På Vanguard-konseptet er det i utgangspunktet en 12 m-LARS på hver side, men også dette kan skaleres opp ved behov for å sjøsette eller ta inn større fartøy.

I tillegg er det visstnok et voldsomt driv i Nato om å ta i bruk ubemannede systemer med nye anvendelsesområder, da særlig ubåtjakt («anti-submarine warfare», ASW). Teknologisk vil det gjerne være mye som ligner minejaktkonseptet, med autonome plattformer både over og under vann, men trolig med andre størrelser og utholdenhet, og med nye sensorer.

Selv om hjemmemarkedet er en viktig referanse, er det ikke nok til å leve av for Kongsberg. Selskapet mener Vanguard-konseptet også vil dekke et behov i et internasjonalt marked.

Må få ned kostnadene

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen var til stede på Vanguard-lanseringen, og likte det han fikk presentert:

– Dette er veldig spennende. Militære plattformer har blitt dyrere og dyrere, og på et tidspunkt er vi nødt til å få kostnadene ned. Vi har gode erfaringer med sivile design fra våre kystvaktskip, og her trekker de det enda lengre ved å integrere avanserte våpen og sensorer, sier Bruun-Hanssen til Teknisk Ukeblad.

Han har også tro på multirollekonseptet der Vanguard kan huse kommende autonome systemer for minejakt og -sveip. Men at dette kan være fartøyet eller fartøyene som erstatter KNM Helge Ingstad, kan han ikke på stående fot si.

– Nei, her må jeg være litt forsiktig, i og med at i fregattens rolle også ligger evnen til eskorte og høy hastighet, noe dette konseptet ikke har. På en annen side vil det være bedre med ti slike fartøyer enn ett svært kostbart et. Når jeg presenterer mitt fagmilitære råd 8. oktober, kommer jeg til å anbefale at vi i Forsvaret tar litt mer risiko på disse områdene og setter av penger til å forfølge ny teknologi, røper forsvarssjefen.

KDA ønsker ikke å nevne summer, men Eirik Lie sier til Teknisk Ukeblad at de kommer til å tilby skipet til en anskaffelseskostnad som ligger betydelig under det sammenlignbare korvetter ligger på.

– Dette er ikke noe vi har utviklet bare fordi vi synes det er spennende, men vi ser i flere sjøforsvar at det er uttrykt klare behov for multirollefartøy i nær framtid, sier Lie.

Les også

Kommentarer (47)

Kommentarer (47)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå