En «game changer» - utstillingsprosjekt for nullutslippsskip

Moss: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn er begeistret.

– Dette kan bli et banebrytende prosjekt. En «game changer». Lykkes vi, vil det være starten på en kjempeviktig overgang til nullutslipp kystfrakt som kan overføres til større skip, sier Rotevatn til TU.

Fredag var han på kaia til Felleskjøpet på Kambo ved Moss. Der fikk han en innføring det nye pilotprosjektet i Grønt skipsfartsprogram (GSP) «Sjøtransport av byggeråstoff og korn».

Går alt etter planen, kan verdens første nullutslipps bulkskip seile fra Kambo ved Moss til Rogaland og tilbake i 2023.

I pilotprosjektet går to lasteiere sammen og utfyller hverandres transportbehov. Heidelberg frakter årlig ca. 500.000 tonn stein, pukk og grus fra Vest til Øst på selvlossende bulkskip i størrelsessegmentet 3.500 og 6.000 dødvekttonn. Felleskjøpet frakter korn i om lag samme volum i motsatt retning.

Perfekt

– Det er en perfekt match, sier logistikksjef Per Kenneth Øye i Felleskjøpet.

– Vi bruker ofte de samme skipene. Gjennom Grønt skipsfartsprogram (GSP) fant vi ut hvordan vi som vareeiere med felles mål om å kutte utslipp kan sette krav til skipsredere, sier Øye til TU.

Før helgen ble underlagsdokumenter som beskriver konseptet sendt ut til et bredt utvalg rederier og driftsselskaper. Gjennom et "Request of interest-dokument" skal GSP-piloten skaffe seg en oversikt over hvem som har interesse, tro på, kompetanse og ressurser til å delta i prosjektet.

Målet er å få fram et nullutslipps bulkskip på ca. 4.500-5.000 dødvekttonn. Det vil si et fartøy på rundt 100-110 meter og med lastekapasitet på minst 6.000 m³.

Ett krav: Null utslipp

Piloteierne er kompromissløse. Det aksepteres ikke utslipp av klimagasser.

I forespørselen står det svart på hvitt at hydrogen anses som mest aktuelt, men andre drivstoff og løsninger må også utprøves. Det nevnes spesielt land- og ladestrøm, vindseil/Flettner-rotor og bølgefoiler (wave foils).

Det er opp til tilbyderne å velge mellom flytende eller trykksatt hydrogen eventuelt hydrogen lagret i olje (LOHC - Liquified Organic Hydrogen Carriers).

Andre løsninger kan vurderes, men det må være tilgjengelig når fartøyet skal være i drift, det vil si i 2023.

Ettersom nullutslipps drivstoff er dyrere, er det vesentlig å sørge foret mest mulig energieffektivt design og tilpasse seilingshastighet og tid for bunkring

20 års kontrakt

Skipet skal gjøre ukentlige seilaser mellom øst og vest. Det skal ha en marsjfart på 9-10 knop og klare en seilingsdistanse på ca. 500 nautiske mil og noen havneoperasjoner på en bunkring.

Gulroten: Opp til 20 års-kontrakt. Det vil ta ned risikoen for rederiene som vil være med og utvikle det som kan bli framtidas nullutslipps bulkskip.

Logistikksjef Per Kenneth Øye i Felleskjøpet tror at en 20-årskontrakt kan friste mange, selv om et pilotskip vil være svært kostbart.

– De som vil være med, ønsker å lære og videreutvikle konseptet og bruke på flere skip, sier Øye.

Bredt spekter

Han mener konseptet til Vard Enginerering i Brevik kan være en god løsning. Da kan nullutslippsskip tilpasses flere segmenter fra 2.000-8.000 dødvekttonn. Det dekker det meste av den norsk nærskipsflåten. Gjennomsnittsalderen er rundt 30 år.

Heidelberg Cement, med hovedkontor i Tyskland og aktivitet i 50 land, støtter opp om prosjektet. Bærekraftsdirektør Per Brevik sier til TU at bulkskipet kan få fram nye skipsløsninger som kan tas i bruk i mange andre områder også.

Grønts skipsfartsprogram har identifisert flere titalls rederier og skipsoperatører som har fått tilsendt forespørselsdokumentet "Request of interest".

Marcussen i Heidelberg sier han har tatt en del telefoner og snakket med mange rederier og forsikret at det ikke er noen spøk når de mottar "Request of Interest" for et nullutslippskip.

I dokumenter er det ført opp lister over aktuelle verft, utstyrsleverandører, skispdesinger og finansinstitusjoner.

Det er navn og kontaktinfo til 20 designselskaper, derav 13 norske. Listen over verft inneholder 15 navn, deriblant de fire norske Vard, Ulstein, Kleven og Myklebust. Av 14 utstyrsleverandører, er åtte norske.

Prosess

Budprosessen vil foregå i to innledende faser før kontrakt:

• I første fase vil GSP-piloten være åpen for alle rederier eller driftsselskap som kan være interessert i å oppfylle en nullutslipps transportoppgave. En budsjettert pris for transportoppgaven må inkluderes.
• I fase 2 går pilotprosjektet videre med tre kvalifiserte kandidater. I denne fasen skal det utvikles og beskrives et nullutslippsskip som kan utføre transportoppgaven. Det skal også være underlag for å kunne bestill et skip.

Fase 3 er kontraktsinngåelse for opp til 20 år. Fjerde og siste fase innebærer bestilling, levering og etablering av nødvendig infrastruktur i havner. Det inkluderer bunkring (drivstoffylling), lade- og landstrøm.

En skissert tidslinje indikerer inngåelse av byggekontrakt i juni 2022 og at fartøyet settes i drift i 2023.

Skryt

Statsråden mener regjeringens prioriteringer og satsing har vært avgjørende. Fjorårets handlingsplan for grønn skipsfart med krav om 50 prosent utslippskutt innen 2030 er i år fulgt opp med påplussinger i revidert nasjonalbudsjett.

– Regjeringen la for kort tid siden lagt fram tiltakspakker for å fremme aktivitet ved verftene og utvikling av grønn skipsfart og utskifting og fornying av nærskipsflåten, sier Rotevatn til TU.

Han berømmer spesielt Grønt skipsfartsprogram og framoverlente næringslivsaktører som bringer fram pilotprosjekter med et stort potensial langt ut over den norske kysten.

– Vi skal være der med norsk teknologi når de store utenlandske rederiene med havgående skip skal over på nullutslippsteknologi, sier Rotevatn.

Konseptskip

For Felleskjøpet Agri og Heidelberg Cement kan det være aktuelt å bruke et modulbasert skipskonsept Vard Engineering i Brevik har utviklet.

Også det er et pilotprosjekt i GSP. Bulkskipet vil antakelig være på 100-110 meter med en dødvekt på 5.000 tonn. Antall lasterom og arrangement for øvrig er ikke endelig avgjort. Heller ikke type drivstoff eller framdriftssystem.

– Det blir opp til verft og rederi og deres samarbeidspartnere på teknologi og drivstoff å avgjøre. Vi stiller bare krav til nullutslipp. Det viktigste er at teknologien som velges skal kunne skaleres opp slik at det kan brukes på mange skip og løsninger i inn- og utland, sier Marcussen til TU.

Infrastruktur

Så langt i prosjektet er det ikke skissert hvordan bunkring skal løses. Det er blant annet avhengig av hva slag teknologi og drivstoff som velges. Et spørsmål er hva som er tilgjengelig og når av både infrastruktur, brenselceller eller motorteknologi må også på plass.

Flere norske prosjekter ser på muligheten for å bygge H₂-produksjonsfasiliteter.

På Stord skal Wärtsilä gjøre en fullskalatest av en ammoniakkmotor.

Game changer

Det er over 70 partnere og deltakere i Grønt Skipsfartsprogram. Siden starten i 2015 er 26 pilotprosjekter satt i gang og syv er ferdigstilt. Nåløyet er trangt for å komme så langt som Nullutslipp frakteskip er kommet.

Programdirektør Narve Mjøs i GSP sier til TU at pilotprosjektet til Felleskjøpet og Heidelberg kan bli ett av de viktigste bidragene Norge kan komme med for å nå klimamålene og utslippskutt for internasjonal skipsfart. Det kan være en «game changer».

Mjøs sier at det er veldig bra at de som eier lasten og har et fraktbehov stiller utslippskrav.

– Det vil drive teknologiutviklingen videre. Vi begynner med nærskipsfart, lærer og skalerer opp. Da kan vi få fram teknologi for eksport som kan løse de store havgående skipenes problem, sier Mjøs.

Statlige bidrag til flåtefornyelse

Grønt skipsfartsprogram får støtte via statsbudsjettet. I revidert nasjonalbudsjett i år bevilget regjeringen 100 millioner kroner til flåtefornyelse. 75 millioner kroner brukes til en kondemneringsordning for eldre skip i nærskipsfart.

25 millioner kroner går til flåtefornyelse av eldre frakteskip som skal administreres av Grønt skipsfartsprogram (GSP). Det er samarbeid mellom næring, forsking og myndigheter.

Den norske kystflåten har en gjennomsnittsalder på nesten 30 år. Med gamle motorer og lite energieffektive skrog, bidrar flåten til store utslipp.

Norge har over 150 skip i nærskipsflåten med en gjennomsnittsalder på 28 år. De forurenser mest og minst 100 av dem må byttes ut innen 2030.

Første av mange

Skal flåten fornyes, må det i gjennomsnitt bygges 10–50 nye skip hvert år og tilsvarende mange skrotes.

Lars Erik Marcussen i Heidelberg Cement frykter at de gamle skipene som etter hvert skrotes, ikke vil bli erstattet. Det kan føre mer last over på vei. Derfor haster det med å komme i gang med utskifting og sette inn nullutslippsfartøy.

Han tror at 20-årskontrakt vil utløse potensialet.

– Dette er bare det første av mange, sier han.

Han har vært i kontakt med mange rederier - også noen som ikke er i segment 3.000-6.000 tonn.

– Det er noen som tilhører både andre størrelser og andre skipstyper som vil være med og lære for å kunne overføre til sine større skip, sier Marcussen.

Gass, batterier og hydrogen

GSP har opprettet et servicekontor som hjelper til med utredning og rådgivning til flåtefornyelsen.

Mjøs tror pilotprosjektet med nullutslipps bulkskip kan bli like viktig for Norge som batterifergen Ampere og LNG-fergen Glutra har vært.

– Myndighetene i Norge spiller en avgjørende rolle for utvikling av teknologi og løsninger for mer miljøvennlig skipsfart, sier Mjøs.

Han sikter til utviklingen av LNG-ferger i 2000 (Glutra), batterifergen Ampere i 2015 og Norleds hydrogenferge som skal starte opp på Rv 13 høsten 2021.

Deep sea

– Det er suksesser i verdenssammenheng. Vi håper det skal skje innen lasteskipssegmentet også, sier Mjøs.

Han påpeker på hvor viktig det vil være for å få ned utslipp. Ifølge IMO er det 86.000 skip på over 500 bruttotonn i verden. Men bare 20 prosent av skipene, bidrar med hele 80 prosent av skipenes samlede klimagassutslipp.

– Skal det monne, må vi finne bedre drivstoff og framdriftsteknologi for de store skipene, sier Mjøs.

Kan Norge utvikle teknologien og eksportere løsningene, er det vinn-vinn for både næringsliv, klima og miljø.

Fra ferger til hav

Klima- og miljøminister Rotevatn påpeker at offentlig involvering og støtte er nødvendig for å skape tidligmarkeder og dermed kunne ta de nødvendige steg på veien mot internasjonale og sterkt konkurranseutsatte markeder.

– Dette har vi fått til innen fergesektoren. Dette må vi også få til innen annen kystfart, sier han.

I juni 2019 la regjeringen fram en handlingsplan med mål om 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp fra skipsfart og fiske innen 2030. Statsråden tro at nærskipsfarten kan bidra betydelig for å nå målene, men at det krever at fornyelsestakten av nærskipsfartflåten økes radikalt.

I 2030 vil 70 prosent av flåten kunne være mer enn 30 år gamle om ikke omfattende flåtefornyelse gjennomføres nå. For å nå 2030-målene må vi for norsk nærskipsfart utvikle 1.100 lavutslipp- og nullutslippsskip. Fordelt på alle skipskategorier, både nybygg og ombygg. Tallene for lasteskip alene er 450.

Heidelberg frakter om lag 5 millioner tonn byggevarer og råvarer på kryss og tvers i Norge hvert år. Det meste tar sjøveien med skip fra 750-7.000 tonn dødvekt.