Kraftkabler til Danmark har vært nede i hele år: Trolig skadet av trål

I sommer har tre av fire kabler til Danmark vært ute av drift. Dermed har heller ikke den fjerde kunnet kjøre på full kapasitet.

Mens danske Energinet fortsatt leter etter feilen på Skagerrak 4-kabelen, tror Statnett at de nå har funnet årsaken til problemene på Skagerrak 1 og 2.

– Undersøkelser og dissekeringsarbeid viser at sannsynligheten er stor for at skadene skyldes aktivitet med trål. Men vi kan først konkludere når endelig rapport om skadene foreligger, skriver senioringeniør innen kabelinstallasjon i Statnett, Hallvard Hagevik.

Krevende reparasjon med omega-skjøt

Nå er Statnett i gang med det krevende reparasjonsarbeidet. Den skadde delen av kabelen kappes bort, og en ny kabel skjøtes inn. Dette arbeidet skal være ferdig i løpet av denne uken.

– Det er en krevende operasjon fordi kabelen må skjøtes på to steder, samtidig som det legges ut en ny kabel. Skjøtemetoden kalles en omega-skjøt etter den greske bokstaven Ω fordi den illustrerer hvordan kabelen blir liggende på sjøbunnen etter at reparasjonen er utført, sier Hagevik.

En slik kabel tar lang tid å skjøte, og det kreves et stort offshorefartøy med nok plass på dekk for å håndtere kabel- og skjøtearbeider. Arbeidet er sårbart for vær og vind, og det kreves teknisk spisskompetanse som er svært etterspurt, ifølge Statnett.

Nedgraving har ikke hindret trøbbel

Når reparasjonen er ferdig må kabelen beskyttes nede i havbunnen igjen.

– Det gjør vi ved å spyle kabelen ned i havbunnen. Operasjonen kan utføres med et spesialverktøy som senkes ned til bunnen og spyler sjøbunnen slik at kabelen synker ned. Løsmassene over kabelen vil etter hvert stabilisere seg slik at kabelen får en god beskyttende overdekning, forklarer Hagevik.

Dette arbeidet pågår fram til 2. oktober, og fram til da blir det bare gitt kapasitet i én retning på kablene.

I et innlegg på TU.no skriver konserndirektør i Statnett, Gunnar G. Løvås at de jevnlig vurderer om sjøkabler kan beskyttes bedre på havbunnen gjennom for eksempel nedgraving.

«...men slik nedgraving har ikke hindret siste tids hendelser», påpeker Løvås i innlegget.

Norge kastet strøm, mens svenskene måtte ty til olje

For den fjerde kabelen til Danmark, er feilen fortsatt ikke funnet. Energinet har klippet ut deler av kabelen som er sendt til analyse. I mellomtiden har kabelen redusert maksimumskapasitet (fra 1700 til 1450 MW) for å minske risikoen for flere feil.

I februar ble flere av sjøkablene over Oslofjorden skadet av et anker. Et skip hadde kommet i drift i dårlig vær utenfor Slagentangen ved Åsgårdstrand. Dette medførte omtrent halvering av kapasiteten mellom Sør-Norge og Sverige.

I tillegg måtte det gjennomføres reparasjoner og planlagt vedlikehold på flere av linjene til Sverige. Til sammen førte dette til at Sverige måtte kjøre i gang atomkraft og et gammelt oljekraftverk, mens Norge måtte sende vann forbi turbinene.

I begynnelsen av juli fikk nordmenn for første gang i historien betalt for å bruke strøm. Det skal i teorien ikke skje i et kraftsystem basert på vannkraft.

Også strømkabelen til Nederland har hatt begrenset kapasitet på grunn av feil på landsiden i Nederland. NorNed har hatt normal handelskapasitet siden 5. september.

Nettfeil og uhell

Statnett beskriver 2020 som «et spesielt år i det norske kraftsystemet så langt», med en rekke hendelser som har redusert handelskapasiteten (se faktaboks).

– Dette er uavhengige hendelser som dessverre skjedde innenfor få måneder, og det er i all hovedsak hendelser som vi fra vår side vanskelig kunne ha gjort noe for å unngå, sier konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett.

TU skrev nylig at norske kraftselskaper har tapt milliarder i sommer, som følge av total priskollaps.

– Vi har forståelse for at summen av hendelser har bidratt til at mange norske kraftprodusenter har fått lavere inntjening, særlig fordi dette sammenfalt med svært fulle vannmagasiner i norske kraftverk. Vi er oppmerksomme på betydningen av å tilby høyest mulig handelskapasitet til markedet, og jobber med ulike tiltak for å sikre best mulig kapasitet framover, sier Løvås i en pressemelding.