kommentar
Equinor driver grønnvasking av ypperste klasse
Equinor produserer ikke bio-metanol. Men de selger det likevel.
Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
«Equinor inngår biometanolavtale med Wallenius Wilhelmsen», skriver Equinor i en pressemelding. Biometanol fra Equinor vil snart være drivstoff for Wilhelmsen-skip som frakter biler og maskiner, og gi store utslippskutt fra skip, ifølge meldingen.
Men, som alltid, er det lurt å lese hele teksten. Nederst i pressemeldingen står det at Equinors "biometanol" kommer fra Tjeldbergodden, et anlegg som tar imot fossil gass fra Heidrun-feltet.
På direkte spørsmål bekrefter Equinor at de ikke produserer biometanol overhodet. Derimot kjøper de sertifikater, på samme måte som man kjøper klimakvoter på flyturer.
Ikke ett grønt molekyl
Likevel insisterer Equinor på at avtalen med Wilhelmsen er en biometanol-avtale.
– Alt er dokumenterbart, så det er en bioavtale. Det er dekkende og reelt. Det er EU-godkjent og i tråd med kravene, ifølge pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold.
Han sier at Equinor kjøper sertifikater for all gass som Wilhelmsen-rederiet skal kjøpe, og at det faktisk finnes biogass fra gjødsel og avfall som i gassnettet i Europa.
Problemet er jo at denne biogassen aldri når fram til Tjeldbergodden, og at det ikke er et eneste biologisk molekyl i metanolen som skipes ut med båt derfra.
Økomelk og grønn strøm
Til sammenligning: For å kunne merke melk som økologisk, må den transporteres, lagres og tappes separat fra annen melk.
I energibransjen kan man derimot grønnmerke både gass og strøm, selv om man ikke er en del av det felles gass- eller strømnettet. Island selger opprinnelsesgarantier for grønn strøm i Europa, selv om de ikke har en eneste kabel til fastlandet.
Da kan et tenkt land uten verken sol-, vind- eller vannkraftverk påstå at de har grønn strøm, ved å kjøpe sertifikater fra Island.
Slik påstår Equinor at de lager grønn metanol, selv om de ikke lager biogass, fordi det finnes litt biogass i det europeiske nettet.
Koblingen er svak. Men Equinor prøver å vri dette til noe positivt: Å produsere biometanol (altså "biometanol") i eksisterende anlegg, i stedet for å faktisk bygge biogassanlegg, «gir mindre press på uberørt land, naturressurser og miljøet», ifølge pressemeldingen. Hurra.
Helt ok, men ikke grønt
Wilhelmsen gjør ikke noe galt i å kjøpe sertifikater for biogass. Tvert imot: Det kan øke lønnsomheten for biogass og bidra til å dokumentere etterspørsel.
Problemet er Equinors markedsføring. Å fremstille Equinors metanol som grønn, er feil.
Equinor har to ganger blitt felt av britiske forbrukermyndigheter (se faktaboks) for å fremstille seg selv som et lavkarbon-selskap.
Nå har Equinor faktisk vedtatt å bygge verdens første store gasskraftverk med CO2-fangst i Storbritannia. Det er imponerende! Men det gjør ikke Equinor til et grønt selskap, totalt sett.
Equinor ville stått seg på å ikke overdrive selvskrytet. Da tråkker man lett over grensen for grønnvasking.