Annonse
Hva slags ingeniør skal du bli når du blir stor?
Hvis du skal velge taktisk, ligger kanskje svaret i det bedriftene har sagt at de trenger av kompetanse de neste fem årene.
Oljekrisen viser at ingenting er hugget i sten, men Are Turmo, kompetansedirektør i NHO, mener det er viktig å ta hensyn til sentrale trender i arbeidsmarkedet.
– Selv om etterspørselen etter enkeltutdanninger kan variere over tid, ser vi likevel noen stabile trender, sier Turmo.
- Tall fra NITO: Mange unge blant arbeidsledige ingeniører (Ekstra)
Hva bedriftene vil ha
Ifølge NHOs kompetansebarometer fra høsten 2018 er det elektroingeniører det er størst etterspørsel etter.
Deretter følger byggingeniører, maskiningeniører og dataingeniører.
Annonse
Mellom 2015 og 2018 har behovet for bygg- og maskiningeniører blitt redusert, mens bedriftenes behov for dataingeniører har tiltatt.
- Tall fra NITO: Mange unge blant arbeidsledige ingeniører (Ekstra)
Dataingeniør øker mest
En betryggende trend er at ingeniører og fagarbeidere er de mest etterspurte utdanningene blant NHO-bedriftene. Det samme bildet har NHO har sett hvert år siden kompetansebarometer ble gjennomført for første gang i 2014.
Det første året NHO ba bedriftene spesifisere ingeniørbehovet, var i 2015.
Tre ingeniørtyper har vært mest etterspurt hvert år siden da: maskiningeniører, elektroingeniører og byggingeniører.
En tydelig trend er at behovet er drevet av digitalisering. Mer enn 4 av 10 NHO-bedrifter sier at de vil få et større behov for ingeniører og tekniske fag de neste fem årene som følge av digitalisering og automatisering.
– Generelt vil den teknologiske utviklingen gjøre teknisk kompetanse stadig viktigere framover, sier Turmo.
Annonse
Tallene viser at det er behovet for dataingeniører som øker mest.
– Det er alle grunn til å tro at etterspørselen etter dataingeniører vil øke også framover, sier Turmo.
Olje eller ikke olje
Nito-president Trond Markussen mener at er vanskelig å si hvordan verden vil se ut om tre til fem år. Men han er sikker på at det er lurt å ha en teknologisk utdanning.
– Det er en fantastisk mulighet for å være med på det store skiftet vi snakker om, sier Markussen
Han mener at en teknologisk utdanning er aktuelt hvis du tenker et fornybarsamfunn, klima og miljø.
Samtidig mener han at oljeutdanning er et godt valg.
Annonse
– Det er mange som tenker på petroleum som en skitten industri, men næringen tenker miljø, og den reisen er utrolig spennende å være med på. Hvis du har engasjement, kan du bruke både hodet og hjertet, sier Markussen.
Han mener at kloke hoder må inn for å tenke smart om for eksempel lagring og bruk av CO2, eller hvordan vi kan utvinne olje og gass med mindre fotavtrykk.
- Les også: Færre søker seg til oljeutdanningen
Sikret gode jobber med oljeutdanning
Tekna har tidligere vært bekymret for manglende søkning til oljebransjen og oppfordret unge til å søke.
– De som valgte oljeutdanning og er ferdig nå, er sikret utrolig gode jobber. Vi trenger at noen tar de utdanningene også, sier Tekna-president Lise Randeberg.
Nå har oljeselskapene begynt å ansette igjen, og en mulighet kan være å bli med på en teknologisk omstilling av for eksempel Equinor.
Randeberg viser til endringene i ny klimavennlig teknologi som oppstod da miljøvernere tok teknologiutdannelse.
Annonse
– Som teknolog får du fantastiske verktøy i hendene. Det kan være ganske kraftfullt, litt som å ha magiske evner, sier Randeberg.
- Ferske lønnstall: Så mye tjener en ingeniør i stat og kommune (Ekstra)
Vann og vei - de hemmelige tjenestene
Markussen vil også legge inn et godt ord for det han kaller «De hemmelige tjenestene.»
– Når veiene er i orden, det er vann i kranen og lysbryteren virker, da er infrastrukturen på plass. Ingeniører som jobber med energi, vann og vei har basiskunnskapen, sier han.
Kommunene sliter med å finne relevant ingeniørkompetanse.
Han mener det også gjelder innenfor byggebransjen, der sirkulærøkonomi og gjenbruk er noe som kommer. Men helt på toppen av ønskelista vil han sette IT.
– Vi ser at arbeidsgiverne sier at de ønsker seg IT-kompetanse. Sikkerhet er en vinner, der er det enda færre, og har du lyst å jobbe som kryptolog, da blir du en ener, sier Markussen.
Annonse
- Kongen om klimastreikere: – Det er deres verden de snakker om, ikke vår
Kanskje ikke så farlig å velge feil
Tekna-president Randeberg synes flere burde ta sats og velge en retning med hjertet og hjernen, selv om det virker litt skummelt. Foreldre, venner og andre rollemodeller trenger ikke å sitte på svaret. Kanskje det er noe helt annet som er riktig.
– Det er for få som velger teknologi og realfag. Det er så mange samfunnsutfordringer, miljø, klima, transport, IT og IT-sikkerhet. Ta en risiko, sier hun.
Som professor ved NTNU møter hun studenter som mener de har valgt feil. Da er hun opptatt av at det ikke er lurt å gi seg for lett. Samtidig er det noen som faktisk har valgt feil. Det er ikke noen katastrofe, det heller.
– Årene med utdanning er en så liten bit av livet ditt. Det går fint å bytte, og de fleste fag går det an å integrere. Kanskje får du en skikkelig spennende grad som ingen andre har.
- BIM: Her går de ett år og får en kompetanse byggebransjen skriker etter (TU Ekstra)
Utdanningsretning som glasur på kaka
Randeberg mener at alle utdanningene med en solid base i teknologi kommer til å være relevante for fremtiden.
– Retningen er mer glasuren på kaka.
Tall fra NHOs kompetansebarometer viser også at det er stor spredning i hvor lang utdannelse arbeidsgiverne ønsker seg fra nye arbeidstakere.
Teknas medlemmer, som før stort sett kunne deles inn i de samme kategoriene som linjene ved gamle NTH, må oftere legges i kategorien «annet».
– Du starter ikke lenger i en bedrift og blir der livet ut. Du skifter jobber og endrer retning. Det er ikke noe å være redd for, det er bare nye muligheter, sier Randerberg, og minner om at når du velger utdannelse, må du ta høyde for at arbeidsmarkedet forandrer seg før du er ferdig etter en bachelor- eller mastergrad.
- Alexander Hattestad (23): Fikk praktikantplass hos Nasa
