Annonse
bygg
Ny rapport: Disse 15 virkemidlene kan få ned energibruken i norske bygg
Størst potensiale i gamle bygg.
Flere politiske virkemidler. Det er konklusjonen om hvordan man skal nå målene om lavere energibruk i norske bygg, i en ny rapport som presenteres torsdag morgen.
Rapporten, som er utarbeidet av Zero, Elektroforeningen og Nelfo, har sett på hvilke virkemidler som må til for å få kuttet energibruken i norske bygg med 10 TWh innen 2030.
Og konklusjonen er klar: Politikerne må på banen.
Sparer med varmepumpe
Det er gjort en rekke studier av potensialet for energieffektivisering
i norske bygg, som alle viser at potensialet for energisparing er størst
i næringsbygg, ettersom bygningstypen utgjør de største bruksarealene her i landet. Så rapporten fokuserer i stor grad på dette.
Det eksisterer i dag en rekke offentlige virkemidler for å få ned energibruken i disse byggene, men disse er langt fra gode nok, ifølge Marius Holm, administrerende direktør i Zero.
Annonse
– Dagens politiske virkemidler er for dårlige, de bidrar ikke til nok energieffektivisering, sier han.
Holm er bekymret for hva som vil skjer om politikerne ikke kommer på banen.
– Hvis vi ikke får på plass noen nye og bedre virkemidler så vil energibruken holdes konstant fram mot 2030, og det holder ikke når vi skal kutte 10 TWh, sier han.
Og viser blant annet til boligsatsningen i Enova, som han mener ikke virker.
– Det påpekte Riksrevisjonen i sin evaluering i 2015. Det er rett og slett for få tiltak som støttes, og støttesatsene er for lave til å være utløsende, sier han.
15 virkemidler
Rapporten konkluderer med at dagens virkemiddelbruk for mer energieffektive bygg har først og fremst ført til en utflating av energiforbruket.
Annonse
– For å nå målet om 10 TWh redusert energiforbruk i bygningsmassen i 2030 må virkemiddelbruken styrkes kraftig, og tiltak må gjennomføres i både privatboliger og i næringsbygg, sier Holm.
Rapporten skisserer derfor 15 virkemidler, fordelt på ulike områder.
Den har et virkemidler rettet mot nybygg, som et forslag om krav til plusshusstandard. Men de aller fleste retter seg mot eksisterende bygg, som forenklinger ved rehabilitering i Byggteknisk forskrift, hvite seritifikater, økt investeringsstøtte fra Enova og håndverkerstøtte.
– Det enkelttiltaket som vil ha størst effekt er innføringen av hvite sertifikater, altså at vi gir energiselskaper plikt til å utløse tiltak, og dermed skaper marked for de beste tiltakene. Her kan man sette mål om hvor mye energi som skal spares, forklarer Holm.
En kombinasjon av tiltak
Ingen av tiltakene vil alene kunne føre til kuttet på 10 TWh, men Holm mener kombinasjonen vil kunne ha den ønskede effekten. Selv de tiltakene som ikke koster mye å gjennomføre.
– Mange av virkemidlene kan ha stor effekt, men hvor stor er det vanskelig å anslå. Et eksempel er krav til etterutdanning og kompetansekrav til driftspersonell. Vi ser at det er et svært stort potensial for energieffektivisering gjennom bedre drift, selv uten å investere i nytt teknisk utstyr.
Annonse
I tillegg mener han det vil kunne ha stor effekt å innføre krav til obligatorisk energikartlegging av offentlige bygg.
Også når det kommer til privathus er Holm klar på hva som vil kunne føre til den største energireduksjonen.
– Det er et stort potensiale her også, og analyser har vist at installasjon av varmepumper kan gi en besparelse på hele 3,3 TWh årlig, sier han.
Økt støtte
Et av forslagene i rapporten er å øke støttesatsen til energieffektivisering. Holm er usikker på hvor mye den bør økes, men er tydelig på at dagens ordning ikke fungerer.
– Vi vurderer ikke nøyaktig hvor høyt det bør være, men når kun 9 prosent oppgir at de ikke ville gjennomført tiltak uten støtte så viser dette at satsene er for lave, sier han.
Og understreker at langt flere energieffektiviserende tiltak bør kunne gi grunnlag for støtte enn i dag.
Annonse
– Det viktigste tror vi er at man også innfører støtte for trinnvis oppgradering og enkelttiltak som i dag er ansett for å være «for lønnsomme» til å å få støtte, som for eksempel varmepumper, etterisolering, LED-belysning og vannbesparende utstyr.
Økte strømpriser
Selv om rapporten i all hovedsak fokuserer på samfunnets behov for kutt, kan energikutt også gagne privatpersoner, ifølge Dagfinn Ringås, administrerende direktør i Schneider Electrics.
Han viser til et betydelig potensiale for besparelser hos privatpersoner ved installasjon av teknologi som er med på å redusere energiforbruket i privatboliger.
– De aller færreste vet hva det er som trekker mest strøm i huset hjemme. Jeg tror brukermønsteret til folk flest vil snu når de får installert AMS-målere og ser hvordan de selv faktisk kan påvirke egen strømregning, sier han.
Ringås viser til at dagens strømpriser er med på å øke energiforbruket, og at en endring også her trolig vil kunne være med på å nå 10 TWh-målet.
– Strømregningene kommer til å bli mer ubehagelig for folk, og når de selv ser hva de kan gjøre for å få ned regningen er jeg sikker på at forbruket også vil gå ned, sier han.
Annonse
- Les også: Magnus Ognedal har Norges smarteste hjem. Det merker han ikke selv, for alt skjer automatisk
Hjelp av teknologi
Ringås mener også vi må belage oss på peakprising, som i dag kun praktiseres i næringsbygg. Noe han mener vil fungere som et godt virkemiddel for å få ned energibruken.
– Det kommer til å bli dyrere å bruke energi på de tidene av døgnet der flest bruker mest strøm. Typisk klokken fem, når folk kommer hjem fra jobb og plugger inn elbilen samtidig som de setter på oppvaskmaskinen og lager seg mat på induksjonsplata, sier han.
Han mener dermed interessen for teknologi som utjevner forbruket vil øke i takt med prisingen.
– Det vil komme flere og flere løsninger som løser dette problemet for deg. Et eksempel er teknologi som lar elbilen din automatisk skru av varmtvannssprederen i en time midt på dagen når den står til lading. Teknologi finnes i dag, og kan være med på å redusere energibruket, sier han.
