– Av de cirka 875.000 kundene som hadde fått ny måler i juni i år, er det 944 som fikk fritak – altså så vidt over en promille, sier Guro Grøtterud, seksjonssjef for seksjon for sluttbrukermarked i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), til tu.no.
Det er nettselskapene som rapporterer inn disse tallene til NVE.
Det er i overkant av to millioner flere målere som skal installeres de neste årene.
Hos Hafslund Nett bekrefter de at de også ser omtrent 1 promille godkjente fritakssøknader.
– Hafslund Netts tall er tilsvarende de nasjonale tallene, sier kommunikasjonsdirektør Truls E. A. Jemtland til tu.no.
Stor pågang
Hos foreningen for dem som mener de lider av el-overfølsomhet (FELO) forteller de om stor pågang. De skriver mye om den nye strømmålerne på både Facebook og nettsidene sine og har laget klart både forslag til fritaks-brev og hvordan en legeattest skal fylles ut.
– Vi får mange henvendelser fra folk som ikke ønsker å få AMS og fra de som vil ha hjelp til å få det fjernet etter at det er installert, forteller Vibeke Dahl Skelton til tu.no.
Hun forteller at de har jobbet mye opp mot NVE og departementet for å få på plass fritaksordningen.
– Alle våre medlemmer ønsker fritak fra den ytterligere belastningen det er med den elektromagnetiske strålingen fra disse AMS-målerene, sier hun.
Ikke farlig stråling
De nye smarte strømmålerne sender data på flere måter. Noe via strømnettet, noe via mobilnettet og noe via radionettverk.
Felles for alle er at det er kortvarig, svak og ikke helsefarlig.
Sendingene vil vanligvis ligge på tusendeler av grenseverdiene, ifølge Statens strålevern.
Krever legeattest
Personer som mener at strålingen fra AMS-målerne medfører helsemessig ulemper, kan få fritak fra kravet om installasjon av AMS-måler hvis utsagnet attesteres av lege eller psykolog.
– De som ønsker fritak kan søke om dette til sitt lokale nettselskap. Om kunden ikke får søknaden innvilget har han mulighet til å anke til NVE. Og vi har fått et par titalls klager. Disse gjelder stort sett personer som ønsker fritak andre steder enn i egen bolig. Ingen av klagene vi har behandlet hittil har fått medhold, forteller Grøtterud.
Hun kjenner ikke til noen som ikke har fått fritak hvis de har presentert legeerklæring.
- Smart strømsparing: – Kun for spesielt interesserte
Ikke bare enkelt
Men det har ikke vært bare-bare å få tak i en legeattest heller.
– Noen har fått problemer med å få en legeattest. Legene kan ikke bekrefte el-overfølsomhet som diagnose, da dette ikke er definert som en diagnose. Noen leger føler det er vanskelig. De må da tro på pasienten, forteller Skelton.
Nå skal det være nok å få legen til å bekrefte at pasientene frykter at AMS-måleren skal gi dem helseplager.
Avhengig av at flest mulig har AMS
Utover de konkrete fordelene kundene skal ha av de nye strømmålerene, som å kunne styre eget strømforbruk bedre, tjene noen kroner på å bruke strøm når det er billigere og kunne etter hvert koble seg opp mot smarthus-løsninger. Så er det også en samfunssøkonomisk nytteverdi ved de nye målerne. Noe som er svært viktig akkurat nå fordi vi er i en tid der bruksmønsteret endres, ifølge Grøtterud hos NVE.
– Hvis hele Norge kommer hjem fra jobb og plugger inn elbilen på ladning og går og setter på middagen på induksjonskokeplata da vil vi trenge å forsterke nettet, sier hun.
Og det er her de strømmålerne kommer inn i bildet. Målet er nemlig at forbrukerne skal styres mot å fordele strømbruken mer utover.
– For hvis brukerne kan flytte deler av forbruket vil investeringsbehovet kunne reduseres og/eller utsettes. Reduserte kostnader i nettet vil resultere i lavere nettleie for kundene, sier hun og påpeker:
– Denne effekten avhenger av at så mange som mulig har AMS.
Men dersom antallet som får fritak holder seg på allerede nevnte nivå, rundt 1 promille, så vil det være uproblematisk, mener hun.
- Nettselskapene er spurt om AMS-utgifter: Forskjellene er enorme
Økte kostnader
Det betyr forsåvidt ikke at det ikke vil bli økte kostnader. I dag får alle de nye AMS-målerne. Men det som man i praksis får fritak mot er å få installert en sender som automatisk sender inn dataene dine.
De må altså lese av forbruket sitt, som før.
– Nettkunder som ikke automatisk sender inn forbruksdata krever kreve egne systemer for varsling av måleravlesning, innsamling og fakturering, og vil dermed medføre en økt kostnad for nettselskapet, forteller Jemtland hos Hafslund Nett til tu.no.
Han kan ikke si noe om kostnadsnivået ennå.
– Omfanget av hvor mange som vil kreve denne kanalen for innsamling og fakturering vil påvirke den ekstra kostnaden.
Tipper over
Skelton forteller at de hører fra flere som har blitt el-overfølsomme etter å ha fått installert den nye AMS-måleren.
– De som plutselig får plager blir svært fortvilet og vil gjerne finne ut hvorfor dette skjer. Dette med stråling er ofte det siste de tenker på. Det er spesielt og lite kjent. Så man går ofte mange runder før man begynner å tenke på det, forteller hun.
Når man da først har konstatert at det er strålingen som er problemet opplever de da å ikke tåle ting som de tidligere ikke har hatt problemer med.
– Det er som man tipper over en grense, sier hun.
Hun sier også at de hos FELO tror det er store mørketall med mennesker som går rundt og har plager, men som ikke vet at det skyldes stråling.
– Det hadde vært fint om man kunne velge hvordan man vil ha det i sitt eget hus, avslutter hun.
- Les også: Dette vil ingeniørene stemme
Endring: Sendingene fra de smarte strømmålere vil ligge på tusendeler av grenseverdiene, ikke tusendeler under grenseverdiene.
