Fire innovative tiltak skal gi Stavanger verdens mest miljøvennlige bydel

De fire innovasjonene, som TU Bygg vil omtalte i tur og orden de neste dagene, handler i korthet om:

1. Norskutviklede superbatterier

2. Mobilstyrte roboter til vakt- og vedlikehold

3. Strålevern som knuser kravene

4. Strømsparing med adaptiv lyssetting

I utgangspunktet siktet utbyggerne av næringsparken 2020-park på Forus mot den internasjonale sertifiseringen Breeam Communities Excellent. Dette er den nest høyeste rangeringen i Breeam-systemet og regnes som svært vanskelig å oppnå.

Ved en gjennomgang av poengene de hadde innen rekkevidde, kom de fram til at de faktisk ikke manglet all verden på å nå Outstanding-nivået. Og ikke bare det, hvis de lykkes med alle tiltakene, vil de være det første byområdet i verden med 93 prosent måloppnåelse. Ingen har så langt klart 90.

Ingen kantiner

En del av poengene hentes fra klimavennlig infrastruktur og god tilgjengelighet av varer og tjenester, noe som vil redusere transportbehov utenfor området. Ingen i den 47 dekar store næringsparken skal behøve å sette seg i bilen for å få kjøpt brød og melk eller klippet håret.

– Vi skal gjøre det motsatte av Bjørvika, hvor bedriftene har staselige takterrasser og kantiner i toppetasjen. Dette etterlater tomme gater. Vi vil heller ha liv og røre på gateplan og legger opp til kafeer og restauranter i stedet for kantiner, sier Martin Lillesand fra Prosjektil i et videomøte med TU.

Lillesand er ansvarlig planarkitekt for reguleringsarbeidet på den nye næringsparken, hvor driftspersonell og brukere blant annet skal kunne kunne melde inn hva og hvor de ønsker å spise via en app på mobilen.

– Dermed vil de enkelte stedene kunne tilpasse innkjøpene sine etter etterspørselen og unngå matsvinn, sier Dinah Laland, prosjektleder og regionssjef i Advansia, som er Afrys selskap for byggeledelse.

Paradoks i kommuneplanen

– I tillegg har vi fått tillatelse til et rekordhøyt antall butikker og tjenestebedrifter i første etasje av byggene, tilføyer Lillesand.

Prosjektgruppen har klart å øke andelen handel og tjenester på gateplan fra 1500 til over 10.000 kvadratmeter. Lillesand og Laland beskriver en politisk prosess der Fylkesmannen gikk fra å vende tommelen ned for prosjektet til å hylle det. Omvendingen skjedde etter at planarkitekten påpekte en inkonsistens i kommuneplanen.

– På den ene siden har de mål om mindre bilbruk. På den andre siden har de forskrifter som begrenser mulighetene for kortreist handels- og tjenestevirksomhet, sier Lillesand.

Ved behandling av saken i kommunestyret gikk planen enstemmig gjennom. En viktig grunn, tror Lillesand, er at lokalpolitikere, næringsdrivende og naboer har vært inkludert gjennom hele prosessen.

– Vi har forsøkt å ivareta det som er viktigst for å styrke lokalsamfunnet og en bærekraftig byutvikling, sier Lillesand.

Liv også etter arbeidstid

Ett av tiltakene har vært å redusere parkeringsdekningen fra 0,5 til 0,3 biler per 100 kvadratmeter næringsarealer. Enten man bor eller jobber i parken, skal man i all hovedsak klare seg uten egen bil i hverdagen. Alt fra bakerier, ferskvaredisker og dagligvarebutikker til frisør, renseri og treningsstudio vil ligge i gangavstand fra kontoret eller leiligheten.

– Vi vil ha liv på gater og torg, ikke biler. Det skal heller ikke være dødt her etter arbeidstid. Da vil de som skal bo her innta kafeene, som dermed vil få kunder fra morgen til kveld, forklarer Lillesand.

Det er allerede kort vei til toget fra Forus, og det er bussforbindelse til Sandnes, Stavanger sentrum, Sola flyplass og andre knutepunkt i nærheten. Den såkalte kollektivaksen vil bli ytterligere styrket når parken realiseres.

Internt på området har rådgiverselskapet Sweco utarbeidet en mobilitetsplan der myke trafikanter har førsteprioritet, og kun med mulighet for varelevering i «spesifikke og begrensede mønstre». Det legges godt til rette for og sykkelbruk, men også bildelingsordninger for dem som absolutt må reise på den måten.

– Det er egne stier og løyper for gående og syklende som snirkler seg gjennom området, beskriver Åse Oven, prosjektgruppekoordinator fra Advansia.

Økonomisk innovasjon

For å ta steget opp til Breeam Outstanding holder det ikke å kunne dokumentere trivselstiltak og forbilledlig lave utslipp av klimagasser. Da må man også kunne vise til at prosjektet har bidratt til innovasjon som andre bygg og byer med fordel kan ta etter.

Åse Ingrid Oven har jobben med å samordne de ulike fagene og spesialistene i de forskjellige innovasjonsprosjektene. Hun kan fortelle at de kom opp med sju forslag til innovasjoner, som er makssgrensen, hvorav fire ble godkjent av BRE, den britiske bygningsmyndigheten som forvalter Breeam Community-sertifiseringen.

– Det holder ikke at det er et grønt prosjekt. Det må også være økonomisk bærekraftige

løsninger som er gjennomførbare og levedyktige. Innovasjonene skal bidra til økt

levekomfort og trivsel de neste 40 årene, sier Oven.

– Minst!

Kjøpte tomten i 2003

Det er investoren Rune Runestad som står bak utbyggingen av 2020-park på østsiden av Forus. Forus er et næringsområde i Stavanger hvor blant annet mange oljerelaterte selskaper har etablert seg.

Runestad kjøpte bryggeritomten for 115 millioner kroner etter at Ringnes-eide Tou Bryggeri la ned produksjonen i 2003. Utviklingen av hele eiendommen, som er på 120 dekar, vil beløpe seg til cirka seks milliarder kroner, ifølge en artikkel i Stavanger Aftenblad.

Byggene til Runestad i 2020-park-prosjektet skal utvikles etter «bærekraftige prinsipper», heter det. Allerede i 2008 valgte investoren å bruke Breeam som styringsverktøy i alle faser: Fra prosjektering og bygging til drift og etterarbeid. Utvikleren tok den gang et langsiktig standpunkt om at de skulle jobbe målrettet mot klimamålene for nullutslipp innen 2020, derav navnet 2020-park.

Forusparken skal inneholde 95 leiligheter, resten er forbeholdt næringsvirksomhet av ulik art.

Neste artikkel fra Forus: Næringsparken skal samarbeide med Beyonder, Stavanger-selskapet som lager batterier av sagflis