Helse - kunstig intelligens - Watson

Watson Health-lege: Uten ny og smartere teknologi får vi et helsevesen som ikke er bærekraftig

– AI-systemet har allerede bidratt i behandlingen av mer enn 114.000 pasienter.

På stadig flere sykehus rundt om i verden benyttes kunstig intelligens for å assistere legene når diagnoser og terapi skal avgjøres.
På stadig flere sykehus rundt om i verden benyttes kunstig intelligens for å assistere legene når diagnoser og terapi skal avgjøres. (Foto: Martha Hoelzer/Feature Photo Ser)

– AI-systemet har allerede bidratt i behandlingen av mer enn 114.000 pasienter.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Kunstig intelligens er helt avgjørende for å analysere og hente ut nyttig informasjon fra store datamengder. Ennå er utviklingen kommet kort på dette området, men det finnes knapt en sektor som ikke vil bli berørt av AI-teknologien. En av dem er helsesektoren. Et av de mest kjente AI-systemene her, er Watson - en IT-løsning som hjelper leger med å analysere data, stille diagnoser og foreslå behandlinger.

– Vi er tre år inn i et løp hvor vi bruker Watson-teknologi på helsedata. Det er ikke lang tid, men teknologien er allerede i bruk på 270 sykehus rundt om i verden. Det er nå kommet over 50 uavhengige forskningsrapporter om bruken av teknologien og resultatene. Det innebærer at vi bygger opp et stort erfaringsmateriale. Jeg synes det er en veldig god start på noe jeg tror kan bli en revolusjon innen helsesektoren, sier Mark Davies.

Han er IBMs europeiske sjefslege for Watson Health. Han har jobbet i 20 år som lege og ti år i ulike IT-stillinger i industrien, og med den britiske regjeringens strategi for helseteknologi.

Kuren bare en liten del

Davies peker på at IBMs Watson-teknologi, som har fått mest oppmerksomhet for bruken innen helse, ikke er en diagnosemaskin for å kurere vanskelige sykdommer. Løsningen handler først og fremst om å gi bedre beslutningsstøtte for de som jobber i helsesektoren. De får et analyseverktøy som vil bli en del av hverdagen ved sykehusene.

AI-talsmann: Mark Davies er IBMs europeiske sjefslege for Watson Health. Foto: Odd R. Valmot

– Ved utgangen av oktober var 114.000 pasienter på en eller annen berørt av Watson-teknologien. Mange kreftpasienter har fått forlenget sitt liv ettersom legene som skal bestemme medisinering har fått et bedre beslutningsgrunnlag, sier han.

For mye informasjon

Watson var teknologien som for alvor gjorde at AI ble tatt i bruk innen helsesektoren. Nå øker bruken på veldig mange områder.

– En av de store endringene AI fører til, er at vi kan håndtere de enorme datamengdene vi har fra tester og erfaringsmateriale, men som er alt for mye for den enkelte hjerne. Ingen enkeltlege kan ha den oversikten som trengs for å gjøre den optimale jobben. Det trenger ikke nødvendigvis gå ut på en kur, men kan også handle om å gi pasientene tilgang til ny medisin som testes ut i forsøk. Til enhver tid foregår det et veldig stort antall slike forsøk, og antallet øker, sier han.

I Norge er rundt fem prosent av pasienter med medisinsk kompliserte sykdommer med i kliniske studier for å teste ut ny medisin. Målet er å komme opp i en andel på 20 prosent som er mer lik internasjonale forhold. Det viser seg at 90 prosent av alle pasienter gjerne vil være med på slike forsøk, i håp om at det kan bedre utsiktene deres.

– Vi har brukt Watson til å sortere kriteriene for å få være med i slike forsøk, og til å finne de pasientene som passer best til forsøkene. Det bidrar til at flere pasienter får tilbud om å være med i kliniske studier, sier Davies.

Watson for genomikk

Det området hvor det virkelig blir vanskelig å holde oversikt, er innen kreftbehandling og genomikk. Mengden av genetiske data som kommer fra tester, og som skal sammenholdes med andre tester, er ekstremt stor. Og den øker hele tiden.

– Systemene vi har utviklet, kan lese og lagre alle slike data, og kan komme til et resultat mye raskere og på et ekstremt mye bredere datagrunnlag enn noen menneskelig hjerne kan. Men det betyr ikke at legene får noen fastlåst konklusjon. De får kanskje opptil sorterte 300 svar, men alle svarene er begrunnet, og man kan følge logikken til hver av dem med et klikk på skjermen, sier han.

Lister opp: Det AI-baserte systemet spesialiseres på ulike sykdommer og kan gå gjennom all tilgjengelig informasjon rundt disse. Derfor kan systemet gi råd prioritert etter sannsynlighet. Legene kan deretter gå gjennom hver enkelt anbefaling og se bakgrunnen for hvorfor de er gitt. Foto: IBM
Foto: IBM

Spesialiserte anvendelser

Det Davies snakker om er allerede et produkt IBM selger, og som er i bruk. Men det er langt fra noe generell programvare som kan brukes universelt. Dette er veldig spesialisert programvare rettet inn mot enkelte sykdommer. Men antallet sykdommer som omfattes av programvaren øker hele tiden.

– Slik teknologi skal ikke å gjøre legene overflødige, men gi dem et kraftig verktøy for å jobbe både bedre og raskere. Husk at vi ikke har nok spesialiserte leger til å ta seg av en aldrende befolkning, så vi er nødt til å ta i bruk teknologi for å bedre situasjonen på sykehusene, sier han.

Stort potensial i norsk helsevesen

Divisjonsdirektør for strategi i direktoratet for e-helse, Karl Vestli, mener hele helsenæringen har mye å hente ved å bruke AI og stordata. Foto: Camilla Smaadal

– Beslutningsstøtte gjennom kunstig intelligens og bruk av bruk av stordata innen bio- og genteknologi vil kunne føre til helt nye måter å diagnostisere, behandle og følge opp pasienter på. Det kan også gi store muligheter for helsenæringen i årene som kommer. Men dagens teknologi er ikke tilstrekkelig moden for å assistere helsepersonell, blant annet fordi den ennå ikke tilbyr full åpenhet og innsyn i algoritmer og datagrunnlag, sier divisjonsdirektør for strategi i direktoratet for e-helse, Karl Vestli.

Endrer helsevesenet

Mark Davies mener at måten vi bruker data på vil endre seg. I dag benytter vi data til å drive sykehusene og helsevesenet. Vi hadde ikke klart oss uten, men det er nødvendig å effektivisere. Om fem år vil alt vi samler av data benyttes til å designe nye muligheter for både medisinsk industri og for hele populasjoner. Poenget er å optimalisere det vi investerer i helsevesen og teknologi. Selv om vi bruker enorme beløp på helse i alle land må vi sørge for å bruke dem bedre.

Når det kommer til folkehelse og helseteknologi står alle land overfor et enormt dilemma, påpeker Mark Davies:

IBM Watson Health

  •  Ble etablert som egen forretningsenhet i IBM i 2015
  • Har mer enn 15.000 kunder og samarbeidspartnere over hele verden
  • Løsningene blir benyttet av mer enn 270 sykehus og helseaktører
  • Løsningene bygger på 80 ulike AI-støttede tjenester
  • Er per i dag trent opp på 13 ulike krefttyper, men har også løsninger knyttet til livsvitenskap, genomikk og kliniske studier
  • Har bidratt med støtte til behandling av mer enn 114.000 pasienter

– Mulighetene som helseteknologien tilbyr, øker raskt. Men vi kan ikke øke pengestrømmen til helsevesenet ytterligere.

Davies tror imidlertid at resultatene av ny teknologi langt på vei vil oppveie de økte kostnadene ved å utnytte stadig flere muligheter til behandling.

– Teknologi kan gjøre oss i stand til å oppdage og helbrede sykdommer lenge før de blir alvorlige. Og vi kan bruke teknologi til å styre unna alle slags komplikasjoner dagens behandling medfører. Det er nesten umulig å sette en pris på slike resultater, men ny og smartere teknologi er eneste muligheten fremover slik jeg ser det. Ellers får vi et helsevesen som ikke er bærekraftig, sier han.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå