Vrakpant på skip

Vrakpant på skip skulle få fart på utskiftningen av gamle fartøy - nå vrakes hele ordningen

Gjennomsnittsalderen på skip i nærskipsfart er faretruende høy. Kondemneringsordningen skulle sette fart på utskiftingen til grønne skip. Nå legges den ned.

MV Heidi er bygget i 1979 i Tyskland. Det 39 år gamle lasteskipet er altså i den eldre del av den norske nærskipsflåten.
MV Heidi er bygget i 1979 i Tyskland. Det 39 år gamle lasteskipet er altså i den eldre del av den norske nærskipsflåten. (Foto: Myklebusthaug Management)
EKSTRA

Gjennomsnittsalderen på skip i nærskipsfart er faretruende høy. Kondemneringsordningen skulle sette fart på utskiftingen til grønne skip. Nå legges den ned.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Norske skip er i ferd med å gå ut på dato. Det er et skrikende behov for å bytte til nye, mer energieffektive og miljøvennlig skip.

Rederiene vil, men har presset økonomi. De foreslo en vrakpant.

Politikerne hørte på bønnen i 2015. 

Flertallspålegg

Stortinget påla regjeringen å komme med en vrakpantordning for å få fart på fornyelse. Fra 2016 ble det satt av 40 millioner kroner.

Problemet var at svært få benyttet seg av kondemneringsordningen.

– Det er ikke så rart, sier næringspolitisk direktør Amund  Drønen Ringdal i Norges  Rederiforbund til TU.

– Ordningen var rett og slett ikke godt nok innrettet, legger han til.

Gamle, slitne og forurenser

Amund Drønen Ringdal er næringspoltisk direktør i Norges Rederiforbind. Foto: Rederiforbundet

Blant Rederiforbundets medlemmer er gjennomsnittsalderen for de aktuelle skipene på rundt 20 år.

Kystrederiene, som organiserer de minste skipene i nærskipsfart, har en gjennomsnittsalder på over 30 år.

Det er akutt behov for å bytte ut de gamle, slitne traverne. De har svært lite energieffektive motorer og bidrar til skipsfartens klimagassutslipp og forurenser lufta lokalt.

Kondemneringsordningen ble i 2017 noe endret, etter innspill fra blant andre Rederiforbundet. Blant annet ble klausul om norsk flagg erstattet med krav om norsk eierskap i 12 måneder, slik at ordningene kunne benyttes til kjøp av skip i annenhåndsmarkedet.

– Litt justering ble foretatt, men langt fra nok til å utløse det utskiftingsbehovet alle er enige om at vi har, påpeker Ringdal.

Finito?

I forslaget til Statsbudsjett for 2019 står det kort og godt: Endringene har ikke medvirket til økt etterspørsel, og ordningen foreslås avviklet i 2019.

I 2016 ble det satt av 40 millioner kroner, for 2017 var beløpet nede i 30 millioner kroner, og i 2018 det samme. I tillegg til vrakpant, inneholder ordningen også mulighet for innovasjonslån for grønn fornyelse av nærskipsfart. 

Omkamp

Fra og med 2019 er det altså slutt - dersom ikke Stortingsflertallet igjen pålegger regjeringen å fortsette ordningen og med kriterier som gjør det mer attraktivt.

Rederiforbundet påpeker blant annet at et rederi som ønsket å skifte ut to mindre, gamle skip og investere i ett nytt litt større og moderne skip, fikk avslag.

– Da oppnår vi ikke hensikten, sier Ringdal.

Stortingsrepresentant Else-May Botten sitter i Næringskomiteen for Arbeiderpartiet. Bilde: Stortinget/Terje Heiestad

Arbeiderpartiets Else-May Botten vil ta opp kampen for å få til en ordning som kan bidra til å fornye flåten.

Tre-i-en

– Vi jobber med saken. Ideen er god, men vi skal ikke tviholde på en vrakpantordning som ikke fungerer. Kanskje må vi justere på den eller finne enda bedre løsninger, sier Botten til TU.

Hun er svært opptatt av at de eldste og mest forurensende skipene fjernes fra sjøen og erstattes av moderne og grønne skip.

– Det er minst 100 gamle skip som bør byttes ut snarest. Statsministeren sier at vi må omstille oss, skape arbeidsplasser og bidra til klimaløsninger. Fornyelse av nærskipsflåten treffer på alle punkter om vi kan tilpasse ordningene slik at nye skip utvikles med ny teknologi og bygges ved norske verft, sier Botten.

Ris og ros

Amund Drønen Ringdal i Rederiforbundet roser regjeringen for mange gode forslag til en grønnere skipsfart, blant annet 7 millioner kroner til Grønt Kystfartsprogram. 

Derimot er ikke medlemmene i verken Norges Rederiforbund eller Kystrederiene  fornøyd med at LNG fortsatt er pålagt CO2-avgift.

– LNG i kombinasjon med batteri er den beste tilgjengelige teknologi for betydelige kutt i CO2-utslipp fra skip. Hadde man fått en avgiftslette på dette området, bare for en periode, ville man kunne fått reduserte utslippene fra skipsfarten betydelig, skriver Kystrederiene på sine nettsider.

Amund Drønen Ringdal påpeker  at det er summen av virkemidler som er avgjørende.

– Vi skulle derfor helst sett at både vrakpantordning ble videreført med fornuftige kriterier samt at CO2-avgift på naturgass ble fjernet, sier Ringdal til TU.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå