DET BRENNER: Slik ser det ut inni en av fliskjelene på Akershus Energipark. To kjeler på 16-20 MW produserer rundt 100 GWh varme årlig, hovedsakelig vinterstid. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

Virkningsgrad: 117 prosent!

  • Industri

Fem energikilder:

  • Flisvarme: To fliskjeler på 16-20 MW produserer ca. 100 GWh varme på vinterstid. Rundt 1000 semitrailere kommer årlig med flis, totalt 140.000 kubikkmeter årlig (ved 100 GWh produksjon). Anlegget bruker blant annet lokal flis fra Gardermoen, rester fra sagtømmer og hogstavfall. Temperaturen i brennkammeret er 900 grader. Røyken har 180-250 grader og etter kondensering 80-90 grader. Etter absorbsjonsvarmepumpe er temperaturen rundt 50 grader. Vannet ut til kundene holder 100 grader, og vannet som returnerer holder 60 grader
  • Solvarme: Et storskala solfangeranlegg på totalt 10.000 kvadratmeter skal lage 4 GWh strøm årlig, mest i sommerhalvåret. Disse skal være ferdige i 2012-2013 og spres ut over et areal på 40 mål
  • Akkumulatortank: En av Norges største varmtvannstanker. Den 18 meter høye «termosen» på 1,2 millioner liter har et lag med 30 cm isolasjon. Her lagres inntil 45 MWh varmt vann når behovet er lite og tappes av når forbruket er høyt, som på morgenen. Tanken blir spesielt viktig for å lagre solvarme fra de planlagte solfangerne fra 2012-2013
  • Deponigass: Bøhler avfallsdeponi skal produsere gass i 20 år fremover, og leverer gass via et fem km langt gassrør til Akershus Energipark. Noe av denne gassen skal brukes til å lage hydrogen. Gassen inneholder 45 prosent metan
  • Varmepumper: Kloakken fra Skedsmo, Lørenskog og Rælingen produserer varme. Etter at kloakken er renset er den fortsatt varm. Denne varmen blir høstet ut med varmepumper til varme og kjøling, og bidrar sammen med deponigassen til at flisfyringen ved energiparken ikke trengs om sommeren
  • Bioolje: Olje fra slakteri- og fiskeriavfall utgjør 10 prosent av energien fra anlegget, og brukes som spisslast på de kaldeste dagene på vinteren. For tiden fyres kjelene med lakseolje

Kilde: Akershus Energipark

Om energiparken:

  • Kapasitet: 20 MW flis, 1,5 MW deponigass fra avfallsanlegg, 40 MW bioolje, 6 MW sol (sommer), 4,3 MW varmepumpe
  • Årlig energifordeling: 70 prosent fra flis, 8 prosent deponigass, 8 prosent bioolje, 3 prosent sol og 11 prosent fra varmepumpe
  • Forskning og utvikling: I løpet av året settes det opp en egen bygning til forskning på bruk av ulike energikilder til fjernvarme. Forskerne kan tappe seg på strømmer fra de ulike energikildene i energiparken. Tar du mastergraden i energi og miljø ved Høgskolen i Akershus fra høsten 2011 kan du bruke dette som laboratorium. Her blir det også en fyllestasjon for hydrogen i samarbeid med Hynor

LILLESTRØM: – Her skal vi produsere både kunnskap og varme, sier Frank Sagvik.

Den daglige lederen i Akershus Energi Varme tar imot oss utenfor Akershus Energipark, selskapets nye flaggskip til en halv milliard kroner.

Her produserer de fjernvarme av flis fra skogsindustri, gass fra søppel, kloakkvarme, bioolje fra slakt og fisk og etter 2013 også fra solfangere.

– Fjernvarmen går til Kjeller, Lillestrøm og Strømmen. Et betydelig nett, forteller Sagvik.





Over hundre prosent

De fem energikildene i anlegget virker sammen. Flis og bioolje dominerer om vinteren, solfangerne og deponigassen tar over om sommeren. I et forskningsbygg skal forskere finne ut hvordan anlegget kan drives enda mer effektivt. De skal også utvikle nye løsninger og lage pilotprosjekter.

– Vi har en virkningsgrad på 117 prosent, sier Sagvik, og innrømmer at det høres ut som de bryter termodynamikkens lover. – Vi putter inn flis tilsvarende 8,8 megawatt og får 10,2 megawatt ut.

Fjernvarmen i Akershus er likevel ingen evighetsmaskin. Det høye tallet skyldes en vanlig beregningsmetode i bransjen. Ifølge energiparken selv har anlegget en virkningsgrad på 92 prosent året sett under ett, på grunn av noe lavlastkjøring.

– Dette er Norges største flisforbrenningsanlegg med en unik kombinasjon av teknologier. Vi har ikke funnet noe anlegg med bedre virkningsgrad, sier Sagvik.





Åpning av Akershus Energipark på Kjeller 19. mai 2011
RØYKGASS: Her strømmer røykgassen ut fra anlegget. Mesteparten av røykvarmen er gjenvunnet i prosessen. Kjetil Malkenes Hovland

– Bør forske mer

Fjernvarmeindustrien har rørlagt store deler av landet. Men varmeproduksjonen må bli enda mer konkurransedyktig mot konkurrenter som oppvarming med strøm, mener Cato Kjølstad i Norsk Bioenergiforening, NoBio.

– Man må hele tiden skape best mulig kvalitet på det man gjør. Det var også derfor man startet Senter for bioenergiforskning ved universitetet på Ås og innovasjonssenteret CenBio. Vi mener det må forskes mer, og det må bli mer oppdragsbasert forskning. Aktørene må bli enda mer oppegående, og derfor er Akershus Energis satsing viktig.

– Hva trenger fjernvarmeindustrien for å kunne fortsette å vokse?

Punkt én: grønne avgifter, eller såkalt grønn skatteveksling. Punkt to: gode ordninger gjennom Enova. Punkt tre: forskning og utvikling. Disse tre henger tett sammen og er alle viktige for å kunne oppnå effektive systemer som kunden foretrekker.

Varmefotograferer fjernvarmenettet fra fly

Stor termos

På utsiden av Akershus Energipark troner en gedigen varmtvannstank som lagrer 1,2 millioner liter varmt vann. Her lagres vann i perioder med lavt forbruk til bruk senere. Øverst i den trykkløse tanken er det nitrogen slik at tanken ikke skal ruste.

– Den er 18 meter høy. En stor termos, sier Sagvik.

Tvers overfor servicebyggets glassfasade ligger det ingenting. Men i løpet av året kommer det opp et forskningssenter her. IFEs Øystein Ulleberg gleder seg. Han er styreleder for Hynor Lillestrøm som jobber med hydrogenbiler.





Åpning av Akershus Energipark på Kjeller 19. mai 2011
VARMTVANNSTANK: 1,2 millioner liter vann skulle holde til en laaang dusj. Denne "termosen" lagrer vann i perioder med lavt forbruk som doseres ut når forbruket er høyt, som om morgenen. Kjetil Malkenes Hovland

– Stille hydrogenrevolusjon

– Det blir solceller på taket mot sør, sier Ulleberg og peker på en tegning. – Vi skal produsere hydrogen og prøve ut metoder for å komprimere den. Der er vi ikke kommet langt nok.

Ulleberg mener det skjer mye innen hydrogen i Europa, og IFE ønsker å bidra med sine løsninger.

– Det skjer en stille revolusjon i hydrogenmiljøet, og det bygges nå 1000 fyllstasjoner i Europa. IFE ser på hvor vi kan gjøre en forskjell. Vi har en alternativ måte å komprimere hydrogen på, sier han, og forteller at instituttet utvikler en kompressor som går på varme i stedet for strøm.

Les også: Avfall varmer mossingene

Varmer Sunndal med spillvarme

En stor investering

Enova har stilt opp med totalt 88 millioner støttekroner til energiparken.

– Hvorfor satse på fornybar varme? Jo, forsyningssikkerhet. Vi så det i vinter, behovet for diversifisering av energikilder. Det er også klima, fleksibilitet og bruk av ressurser som ellers ville gått til spille, sier Andreas Stokke, som jobber med fornybar varme i Enova.

Det er bygget ut fjernvarme i Norges 42 største byer, med kontrakter på rundt 4 terawattimer (TWh) fjernvarme. Enova ønsker å få ned prisene slik at fjernvarme blir førstevalget. Det trengs innovasjon og kvalifisert teknologi. Derfor støtter Enova energiparken, understreker Stokke.

– Vi har en visjon om at fornybar varme skal være den foretrukne formen for oppvarming innen 2020. Da trenger vi en konkurransedyktig bransje, sier han.





Åpning av Akershus Energipark på Kjeller 19. mai 2011 Åpning av Akershus Energipark på Kjeller 19. mai 2011. Frank Sagvik, daglig leder Akershus Energi Varme
FORNØYD: - Jeg tror energiparken blir den viktigste arenaen i Norge for fornybar energi, sier daglig leder Frank Sagvik i Akershus Varme Energi. Han mener energiparken på Kjeller er vakker. Kjetil Malkenes Hovland

Lokale leveranser

– Dette er et stort kraftverk. 150 GWh varme tilsvarer 15.000 husholdninger, og så leverer vi 17 GWh kjøling til hoteller og næringsbygg. Vi har 40 km fjernvarmenett og 15 km fjernkjøling, med 40-50 km fiberledning til overvåkning av systemet, sier Frank Sagvik.

Det kan bli flere energikilder senere. Akershus Energipark har også diskutert med aktører innen geotermisk energi om å bore 3-5 kilometer ned i bakken og høste varme der. Først skal 10.000 kvadratmeter solfangere på plass. Den daglige lederen kaller det hele «et vakkert energianlegg».

– Dette er fremtidsrettet og fleksibelt. Vi bruker lokale ressurser og har stabile leveranser og høy energisikkerhet, vel så stabilt som elnettet, sier Sagvik. – Jeg tror energiparken blir den viktigste arenaen i Norge for fornybar energi.

Les også: Pelletsovner tar ikke av i Norge

– Tjener penger før 2014

Milliardinvesteringen på Kjeller blir lønnsom, tror Akershus Energi.

– Akershus Energipark vil levere positive bunnlinjer fra 2013-2014, sier direktør Jørn Myhrer i Akershus Energi til Teknisk Ukeblad. – Det er rekordtidlig for et slikt anlegg.

– Hvorfor vil dette lønne seg?

– Vi har en god energimiks. Vi må levere til konkurransedyktige priser.

– Hva kan hindre at dette anlegget blir lønnsomt?

– Det er viktig å holde budsjettene.

Åpning av Akershus Energipark på Kjeller 19. mai 2011
ÅPNING: Her manøvrerer fylkesordfører Nils Aage Jegstad grabben ned i flishaugen under åpningen av Akershus Energipark i mai. Kjetil Malkenes Hovland
– Hva med krefter utenfor deres kontroll?

– Hvis markedsprisen skulle falle kan det bli en midlertidig utfordring. Men Fukushima, stengte tyske kjernekraftverk og kanskje også utfasing av tysk kjernekraft fra 2021 betyr at fornybar energi ikke blir mindre verdt.

– Men høye energipriser kan også gi økonomisk tilbakegang?

– Det er klart at oljepris på 150 dollar fatet, det er ikke bra. Vår motivasjon for å bygge Akershus Energipark er en trekant hvor det ene hjørnet er klima, det andre er forsyningssikkerhet og det tredje er grønn næringsutvikling. 2050-målet er 450 ppm CO2 i atmosfæren. Da må Norge ned fra 11 til 2 tonn CO2-utslipp per innbygger. Det er ambisiøst. Alle må gjøre sitt.

– Noen mener at det ikke er så kostnadseffektivt å kutte utslipp i Norge?

– Dette anlegget kutter 30.000 tonn CO2 årlig når det er helt ferdig. Det er vårt bidrag. Forsyningssikkerhet er også viktig. Vi leverer varme i Lillestrøm selv om elnettet faller ut.

ÅPNING: Her manøvrerer fylkesordfører Nils Aage Jegstad grabben ned i flishaugen under åpningen av Akershus Energipark i mai.