LILLESTRØM: – Her skal vi produsere både kunnskap og varme, sier Frank Sagvik.
Den daglige lederen i Akershus Energi Varme tar imot oss utenfor Akershus Energipark, selskapets nye flaggskip til en halv milliard kroner.
Her produserer de fjernvarme av flis fra skogsindustri, gass fra søppel, kloakkvarme, bioolje fra slakt og fisk og etter 2013 også fra solfangere.
– Fjernvarmen går til Kjeller, Lillestrøm og Strømmen. Et betydelig nett, forteller Sagvik.
Over hundre prosent
De fem energikildene i anlegget virker sammen. Flis og bioolje dominerer om vinteren, solfangerne og deponigassen tar over om sommeren. I et forskningsbygg skal forskere finne ut hvordan anlegget kan drives enda mer effektivt. De skal også utvikle nye løsninger og lage pilotprosjekter.
– Vi har en virkningsgrad på 117 prosent, sier Sagvik, og innrømmer at det høres ut som de bryter termodynamikkens lover. – Vi putter inn flis tilsvarende 8,8 megawatt og får 10,2 megawatt ut.
Fjernvarmen i Akershus er likevel ingen evighetsmaskin. Det høye tallet skyldes en vanlig beregningsmetode i bransjen. Ifølge energiparken selv har anlegget en virkningsgrad på 92 prosent året sett under ett, på grunn av noe lavlastkjøring.
– Dette er Norges største flisforbrenningsanlegg med en unik kombinasjon av teknologier. Vi har ikke funnet noe anlegg med bedre virkningsgrad, sier Sagvik.
– Bør forske mer
Fjernvarmeindustrien har rørlagt store deler av landet. Men varmeproduksjonen må bli enda mer konkurransedyktig mot konkurrenter som oppvarming med strøm, mener Cato Kjølstad i Norsk Bioenergiforening, NoBio.
– Man må hele tiden skape best mulig kvalitet på det man gjør. Det var også derfor man startet Senter for bioenergiforskning ved universitetet på Ås og innovasjonssenteret CenBio. Vi mener det må forskes mer, og det må bli mer oppdragsbasert forskning. Aktørene må bli enda mer oppegående, og derfor er Akershus Energis satsing viktig.
– Hva trenger fjernvarmeindustrien for å kunne fortsette å vokse?
– Punkt én: grønne avgifter, eller såkalt grønn skatteveksling. Punkt to: gode ordninger gjennom Enova. Punkt tre: forskning og utvikling. Disse tre henger tett sammen og er alle viktige for å kunne oppnå effektive systemer som kunden foretrekker.
Varmefotograferer fjernvarmenettet fra fly
Stor termos
På utsiden av Akershus Energipark troner en gedigen varmtvannstank som lagrer 1,2 millioner liter varmt vann. Her lagres vann i perioder med lavt forbruk til bruk senere. Øverst i den trykkløse tanken er det nitrogen slik at tanken ikke skal ruste.
– Den er 18 meter høy. En stor termos, sier Sagvik.
Tvers overfor servicebyggets glassfasade ligger det ingenting. Men i løpet av året kommer det opp et forskningssenter her. IFEs Øystein Ulleberg gleder seg. Han er styreleder for Hynor Lillestrøm som jobber med hydrogenbiler.
– Stille hydrogenrevolusjon
– Det blir solceller på taket mot sør, sier Ulleberg og peker på en tegning. – Vi skal produsere hydrogen og prøve ut metoder for å komprimere den. Der er vi ikke kommet langt nok.
Ulleberg mener det skjer mye innen hydrogen i Europa, og IFE ønsker å bidra med sine løsninger.
– Det skjer en stille revolusjon i hydrogenmiljøet, og det bygges nå 1000 fyllstasjoner i Europa. IFE ser på hvor vi kan gjøre en forskjell. Vi har en alternativ måte å komprimere hydrogen på, sier han, og forteller at instituttet utvikler en kompressor som går på varme i stedet for strøm.
Les også: Avfall varmer mossingene
En stor investering
Enova har stilt opp med totalt 88 millioner støttekroner til energiparken.
– Hvorfor satse på fornybar varme? Jo, forsyningssikkerhet. Vi så det i vinter, behovet for diversifisering av energikilder. Det er også klima, fleksibilitet og bruk av ressurser som ellers ville gått til spille, sier Andreas Stokke, som jobber med fornybar varme i Enova.
Det er bygget ut fjernvarme i Norges 42 største byer, med kontrakter på rundt 4 terawattimer (TWh) fjernvarme. Enova ønsker å få ned prisene slik at fjernvarme blir førstevalget. Det trengs innovasjon og kvalifisert teknologi. Derfor støtter Enova energiparken, understreker Stokke.
– Vi har en visjon om at fornybar varme skal være den foretrukne formen for oppvarming innen 2020. Da trenger vi en konkurransedyktig bransje, sier han.
Lokale leveranser
– Dette er et stort kraftverk. 150 GWh varme tilsvarer 15.000 husholdninger, og så leverer vi 17 GWh kjøling til hoteller og næringsbygg. Vi har 40 km fjernvarmenett og 15 km fjernkjøling, med 40-50 km fiberledning til overvåkning av systemet, sier Frank Sagvik.
Det kan bli flere energikilder senere. Akershus Energipark har også diskutert med aktører innen geotermisk energi om å bore 3-5 kilometer ned i bakken og høste varme der. Først skal 10.000 kvadratmeter solfangere på plass. Den daglige lederen kaller det hele «et vakkert energianlegg».
– Dette er fremtidsrettet og fleksibelt. Vi bruker lokale ressurser og har stabile leveranser og høy energisikkerhet, vel så stabilt som elnettet, sier Sagvik. – Jeg tror energiparken blir den viktigste arenaen i Norge for fornybar energi.
Les også: Pelletsovner tar ikke av i Norge
– Tjener penger før 2014
Milliardinvesteringen på Kjeller blir lønnsom, tror Akershus Energi.
– Akershus Energipark vil levere positive bunnlinjer fra 2013-2014, sier direktør Jørn Myhrer i Akershus Energi til Teknisk Ukeblad. – Det er rekordtidlig for et slikt anlegg.
– Hvorfor vil dette lønne seg?
– Vi har en god energimiks. Vi må levere til konkurransedyktige priser.
– Hva kan hindre at dette anlegget blir lønnsomt?
– Det er viktig å holde budsjettene.
– Hvis markedsprisen skulle falle kan det bli en midlertidig utfordring. Men Fukushima, stengte tyske kjernekraftverk og kanskje også utfasing av tysk kjernekraft fra 2021 betyr at fornybar energi ikke blir mindre verdt.
– Men høye energipriser kan også gi økonomisk tilbakegang?
– Det er klart at oljepris på 150 dollar fatet, det er ikke bra. Vår motivasjon for å bygge Akershus Energipark er en trekant hvor det ene hjørnet er klima, det andre er forsyningssikkerhet og det tredje er grønn næringsutvikling. 2050-målet er 450 ppm CO2 i atmosfæren. Da må Norge ned fra 11 til 2 tonn CO2-utslipp per innbygger. Det er ambisiøst. Alle må gjøre sitt.
– Noen mener at det ikke er så kostnadseffektivt å kutte utslipp i Norge?
– Dette anlegget kutter 30.000 tonn CO2 årlig når det er helt ferdig. Det er vårt bidrag. Forsyningssikkerhet er også viktig. Vi leverer varme i Lillestrøm selv om elnettet faller ut.
