Avfall varmer mossingene

  • arkivnyheter

Biogass

Dannes ved nedbryting av organisk materiale Består av CH 4, CO 2, O 2, H 2S samt andre forbindelser.

Metanet (CH 4) er 23 ganger mer skadelig en CO 2 som drivhusgass. Dersom biogassen forbrennes til CO 2, regnes dette utslippet, i motsetning til metanet, ikke med som klimagassutslipp men som fornybar energi.



Mosseporten Miljøenergi AS

Leverer:

Damp til vaskeri.

Varmt vann – fjernvarme til sykehus, sykehjem og næringsbygg

Elektrisitet på høyspentnettet, tilsvarende ca 1000 boliger

Kulde til Norges største fryselager i fjell.

MOSS: Nær 70 millioner kroner er investert i miljøvennlig energi i Mosseporten Næringspark for å redusere energiomkostningene og redusere utslipp av miljøskadelige gasser til atmosfæren. – Vi er selvforsynt med energi, i tillegg leverer vi strøm til nettet, og fjernvarme til Moss for 10 millioner kroner i året, forteller daglig leder dr.ing. Audun Amundsen i Mosseporten Miljøenergi til Industrien. De har bygget et anlegg som baserer seg på uavhengige energikilder, bergvarme og deponigass fra avfalldeponiet i Moss.





To energikilder

I samband med utbyggingen av Mosseporten Næringspark ble Norge største frysehotell bygget. Totalt er det sprengt ut fem fjellhaller med et gulvareal på til sammen 8500 kvadratmeter, hver hall med en høyde på 12 meter. Her holdes temperaturen året i gjennom på minus 25 grader Celsius. Varmen fra frysemaskinene gjenvinnes og distribueres via en varmesentral til fjernvarme. Frysehoteller brukes i dag som lager og distribusjonssentral for Findus på Østlandet. Den andre kilden for energianlegget er avfallsdeponiet i Moss. Her fanges deponigassen, biogass, opp i et rør under E-6 til fjernvarmesentralen. Gassen har tre hovedbestanddeler, CO 2, H 2S og CH 4 (metan). – Fordelen med deponigassen er at vi utnytter denne som er energikilde, i tillegg fjerner vi et luktproblem. H 2S gassen er som kjent ikke luktfri, i tillegg til at den er giftig. Lukt fra avfallsanlegget her i Moss representerte et stort problem for de som bor i nærheten, forteller Amundsen. – Nå brenner vi deponigassen på over 1000 grader Celsius, luktfritt og røykfritt.





2

Kjøler med CO

For å kunne utnytte energien best mulig har Amundsen, som også har vært med på å prosjektere anlegget gjennom sitt virke i Norsk Energi, brukt den seneste tilgjengelige teknologien. Kjølekonvektorene i frysehallene bruker CO 2 som kjølemedia. Varmen fra fjellhallene omgjøres i varmepumper som bruker ammoniakk som arbeidsmedie. Via en varmeveksler overføres bergvarmen som fraktes vekk fra frysehallene til fjernvarmevann på 65 grader Celsius.





Må renses

For å utnytte biogassen må den først renses for H 2S. Den rensede biogassen går til en 20 sylindret gassmotor fra GE Jenbacker som er koblet til en generator på 1056 kW. I tillegg utnyttes kjølevannet på 92 grader Celsius til fjernvarmeanlegget. Energien i dette kjølevannet er på 1,2 MW. – Fordelen med denne motoren er at den er fleksibel overfor CH4-innholdet i biogassen. Vi kan kjøre motoren med et innhold ned til 35 prosent CH 4. Dessuten, ved at vi utnytter kjølevannet er totalvirkningsgarden på motoren hele 90 prosent. Energimengden i den biogassen vi tar inn er på 2,6 MW mens det vi tar ut er 2,4 MW. Det eneste tapet vi har er gjennom eksosen, forklarer Amundsen.

Elkraften som genereres brukes delvis i Mosseporten Næringspark, men selges også til det vanlige lysnettet. – Mossingene blir både opplyst og oppvarmet av sitt eget avfall. Slik har vi oppnådd en resirkulering av avfallet, sier Amundsen.





Til dampproduksjon

Men gassmotoren klarer ikke å forbruke all gass som hentes ut fra avfallsdeponiet. I stedet forbrennes denne i to store dampkjeler som skaffer damp til Norrøna-Vask som holder hus i næringsparken. I disse kjelene forbrennes både deponigass samt H2S fra renset biogass. Slik blir Moss kvitt to problemer, metanutslipp fra avfalldeponiet og luktplagene knyttet til deponiet. Miljøgevinsten er stor fordi kjelene som tidligere ble fyrt med olje nå er fyrt med biogass. Restvarmen i dampen går gjennom en skråttstilt damp/vann varmeveksler som forsyner fjernvarmeanlegget med energi.

Anlegget er i ferd med å ferdigstilles. Varmepumpene for gjenvinning av varmen fra fryseanlegget startes i disse dager, mens elektrisk kraft vi leveres fra og med april, rundt påsketider er planen.





Over ankerdrammen

Bakgrunnen for hele satsingen skyldes at Amundsen er med i en gjeng ivrige seilere. Hallvard Hansen, Per Stenberg og Kåre Nilsen, eierene av vaskeriet, vurderte å investere i Mosseporten Næringspark. Ettersom praten gikk løselig rundt ankerdrammen, kom de inn på muligheten på å utnytte energien fra fryseriehallene, samt biogassen fra avfalldeponiet via en rørledning.

Arbeidet begynte da med å se på mulighetene for å hente biogass fra deponiet, og Audun Amundsen som til daglig jobbet i Norsk Energi ble satt på arbeidet med å utarbeide det miljøvennlige energianlegget. – Gründerne fikk med seg Hafslund Miljøenergi og Movar, avfallselskapet i Mosseregionen, på ideen og de gikk inn som investorer i Mosseporten Miljønergi AS. I tillegg har vi fått 12 millioner kroner i støtte fra Enova for å etablere anlegget, forteller Amundsen.





Ingen forsøkskanin

Amundsen legger vekt på at anlegget i Mosseporten Næringspark ikke er et forsøk eller innebærer forskning. – Dette er basert på siste tilgjengelige men også velprøvd teknologi, men kombinert på en uvanlig måte Anlegget vi har bygget utnytter lokale fornybare energiressurser. Dette handler om industriell økologi. Vi må herme etter naturen og utnytte alle mulighetene, presiserer dr.ing Audun Amundsen.